Slik bygger du laftehytte

Tømmerstokker, saueull og jord — det er ingrediensene i mange nordmenns hyttedrøm.

TRADISJON: Laft er en god, gammel tradisjon. Noen synes det er så vakkert at de vil bo i et laftet hus eller ha en laftet hytte. Dette var Knut Kolstads bolig inntil han ga den videre til datteren. Lise Åserud, NTB scanpix

Tonn på tonn med digre tømmerstokker ligger til tørk i det store, veggløse tømmerlageret til Nore Laft, som holder til på cirka 800 meters høyde ved Tunhovdfjorden i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Men lagerbygningen er for liten for eierne Knut Kolstad og Ingar Bekkeseth. Rundt omkring på tomten er det derfor flere provisoriske «tørkehus» med stokker.

SOLIDE VEGGER: Tømmerstokkene er godt synlige overalt i Knut Kolstads hjem. Lise Åserud, NTB scanpix

— Stokkene må tørke i minimum tre år før de er klare til bruk. For å kunne holde på kontinuerlig, må vi til en hver tid ha nok tømmer til tre års laftevirksomhet, sier Kolstad, som startet firmaet på begynnelsen av 1990-tallet.

Lager hjørner

Inne i hallen bygger Nore Laft-gjengen på en hytte med en grunnflate på 84 kvadrameter.

BYGGER INNOMHUS: Laftehallen til Nore Laft ligger ved Tunhovdfjorden i Buskerud. Her blir tømmerstokkene laftet før de demonteres og fraktes til tomta for å monteres opp igjen. Lise Åserud, NTB scanpix

Utvalgte stokker – med en fuktighet på mellom 15 og 18 prosent – ligger på vent midt i hallen før de blir en del av hyttepuslespillet. Det innebærer blant annet at stokk for stokk hugges til for hånd og legges oppå hverandre – og sammenføyes perfekt der de møtes i hjørnene. Har du noen av disse hjemme?

Les også

Disse elleve tingene mener ekspertene at «alle» nordmenn har i hjemmet sitt

Disse stokkene av norsk furu ligger til tørk hos Nore Laft i Nore og Uvdal. Om noen år utgjør de en del av en laftet hytte. Lise Åserud, NTB scanpix

STAV OG LAFT: Denne låven, med kombinasjon av stav og laft, ble for noen år siden bygget av datteren til Knut Kolstad, som etablerte Nore Laft på begynnelsen av 1990-tallet. Lise Åserud, NTB scanpix

Ordet «laft» betyr rett og slett hjørne, eller å lage et hjørne, som er en sentral del av kunsten å lafte. Og de utvendige hjørnene, kalt lafteknuter, er som kjent en sentral del av en laftet bygnings utseende. Nore Laft bruker norsk furu. Ellers går det med mange meter med karet, norsk ull. Den fungerer som isolasjon mellom veggstokkene. På taket brukes som regel torvjord, eventuelt skiferstein eller treplanker.

LAGER SPOR: Ingar Bekkeseth, som er medeier i Nore Laft, bruker meddragskniv til å lage medfar (spor) på undersiden av tømmerstokken. Lise Åserud, NTB scanpix

Lafte, ta ned, montere

Bekkeseth opplyser at det i gjennomsnitt tar to måneder å lafte en hytte i hallen. Deretter må stokkene merkes systematisk før de demonteres, plasseres på en trailer og fraktes til hyttetomta. Der skal stokkene stables opp på nytt.

Paret byttet ut materialene med statlig hjelp!

Les også

De kan konkurrere om millionpott til renovering

— Det tar bare noen dager å montere hytta der den skal stå. Men med alt som skal gjøres innendørs, tar det gjerne et par måneder før hytta er klar til bruk. Hvor lang tid, avhenger naturligvis av størrelsen på hytta og hvilke løsninger kunden ønsker, sier Bekkeseth.

— Laftehytte eller laftehus er for de spesielt interesserte, og passer ikke overalt. De bør nok stå litt for seg selv, omgitt av natur – og helst ikke på en åskam, for der synes jeg de ruver for mye, legger Knut Kolstad til.

NYTT: Knut Kolstad bygget for et par år siden nytt hus til seg og kona, Tuva Thorson (som driver Langedrag Naturpark). Boligen er naturligvis laftet. Lise Åserud, NTB scanpix

Den eldgamle, norske byggskikken blir tatt vare på av flere laftefirmaer rundt om i Norge. Ikke alle gjør det for hånd på gamlemåten, slik Nore Laft gjør. Noen – eksempelvis Røroshytta – har satset på maskinlaft med limte tømmerstokker.

Stokkene er veggene

En tredje gruppe tilbyr laftehytter produsert i Øst-Europa, enten av stokker tilpasset for hånd eller per maskin. Hage— og landskapsdesigner Yvonne Dengin gikk for dette alternativet da valget falt på laft på hyttetomten i Nord-Østerdalen.

20092007123950_doc6b3rbzrbglc4p71i90q.jpg Signe Dons

— Hytta vår ble håndlaftet i Litauen, fraktet med trailer til Norge og satt opp av et norsk firma. Det var en god del penger å spare på å gjøre det sånn. Jeg vet at det stilles spørsmål ved om treverk og håndverk er bra nok når det ikke er norsk tømmer og norske laftere. Vår hytte har seget litt for mye et par steder, men ikke mer enn at det er til å leve med, forteller Dengin, som er daglig leder for Lark Landskap. Se forvandlingen!

Les også

Kjøpte hytta 1,1 millioner under første prisantydning. Nå er den totalforvandlet

En laftet bygning skal sige litt. I en håndlaftet hytte synker veggene om lag tre centimeter per etasje, noe lafterne tar hensyn til alle steder der sigingen kan skape problemer, for eksempel ved dører, vinduer, trapper, kjøkkenskap og andre faste installasjoner på vegg.

MASKINLAFT: Laft med bruk av maskiner og laminerte trestokker er blitt vanligere de siste årene. Røroshytta satser på maskinlaft. Røroshytta

— Vi ønsket en tradisjonell hytte fordi den står i kontrast til hvordan vi bor til daglig. Jeg synes virkelig vi har fått en flott hytte som passer godt med omgivelsene. Det levende treverket og det solide uttrykket – blant annet med store tømmerstokker som også er synlige innvendig – er det som gjør laft tiltrekkende for meg. Ulempen er at innvendige vegger tar mye plass. Man må dessuten tenke nøye gjennom hvordan man vil at hytta skal se ut, for det er en stor oppgave å gjøre endringer av laftede vegger i etterkant, fastslår Yvonne Dengin.

Hånd versus maskin

Det er strenge krav til kvaliteten på stokkene, blant annet at de har tørket nok når laftehytta bygges. Noen av kravene er uskrevne regler, for eksempel hvor mye kjerneved det er i stokken og hvor rettvokst og tettvokst den er.

NORSK FURU: Tunge og store tømmerstokker skal legges til tørk i tre år hos Nore Laft. Lise Åserud, NTB scanpix

— Norske tømmerstokker har de beste egenskapene, først og fremst med tanke på tettvoksthet, sier Sverre Sørumgård i Stokk & Stein, som blant annet har satt opp Askeladdens Hus, en håndlaftet del av Soria Moria Hotell i Oslo. Dette huset har tre og en halv kilometer med taklister:

Les også

De bygde et funkishus med tårn, TV-hems og treningsrom

Røroshytta er blant dem som tilbyr laftede kataloghytter. De har valgt å bruke maskiner og finsk lammeltømmer. Sistnevnte er stokker som består av to eller tre emner som er limt sammen, med kjerneveden vendt utover.

KLAR TIL BRUK: Laftehytte i Valdres. Foto: Stokk & Stein Stokk & Stein

— Vi mener limtrestokkene er bedre, fordi disse stokkene ikke sprekker opp. Alle stokkene har lik høyde, og kan derfor tilpasses maskinelt. Det er naturligvis en smakssak, men de aller fleste må tett inntil hytta før de ser forskjell på maskinlaft og håndlaft, sier Rune Høistad i Røroshytta.For Knut Kolstad i Nore Laft er det utenkelig å gå over til maskinell lafting.

PEISESTUA: Treverk kan fint kombineres med for eksempel stein og store glassvinduer, som her hos Knut Kolstad og Tuva Thorson. Lise Åserud, NTB scanpix

FRA GANGEN: Det levende treverket står ofte i første rekke for dem som ønsker en laftet bygning. Lise Åserud, NTB scanpix

— Jeg er opptatt av å ta vare på det gamle håndverket, med umake stokker som er nøye tilpasset hverandre. Mange av de gamle laftehusene vi ser rundt omkring i landet, ble laftet kun ved hjelp av øks. Jeg kan ta til tårene når jeg ser flotte lafteverk stå til forfall. Ingen andre har utviklet lafteteknikken så mye som vi har her i Norge. Det er en tradisjon vi har grunn til å være stolte av, sier Kolstad.

Har du lyst til å lese mer om spesielle hytter? Da kan vi anbefale disse tre artiklene:

Les også

Hytta hans er som et eventyrslott

Les også

Hytte i Sunnmørsalpene: Denne rustne hytta skiller seg mildt sagt ut

Les også

Sommerhuset er antagelig Danmarks mest fotograferte

Er du opptatt av hvor mye du betaler i boliglån? Test gjerne vårt rentekart: