Spiselig hage: – Planlegger du litt, kan du ha spiselige ting i hagen året rundt.

Bronsefenikkel, asparges, vill karve, skvallerkål og en overvokst teplante. Denne hagen er full av spiselige godsaker.

Det er 30 år siden familien Hetland kjøpte huset i Haugesund. Siden har plenen måtte vike plassen for planter og trær, og etter hvert er det de spiselige plantene som Gro Marie Hetland finner mest interessante. Irene Jacobsen

Irene Jacobsen

I Haugesund har familien Hetland bygd opp en hage som er full av ting som kan spises.

Men forvent ikke å komme til en to mål stor kjøkkenhage. De spiselige plantene vokser like gjerne i utestua, under hekken og blant staudene, som i åkeren.

– Planlegger du litt, kan du ha spiselige ting i hagen året rundt. Hos oss er det nok våren og høsten som byr på størst avlinger, sier Gro Marie Hetland.

Trebarnsmoren er sivilingeniør, men på fritiden dyrker hun mesteparten av grønnsakene de spiser. Hun er også aktiv i det lokale hagelaget og aktiv i sopp- og nyttevekstforeningen på Haugalandet.

Les også

For deg som ikke har hage eller balkong: Slik lager du kjøkkenhage i eget hjem

Skvallerkål er nesten umulig å bli kvitt når du først får det inn i hagen, men en måte å ta knekken på det er å spise det opp. Irene Jacobsen

Den beste løvetannen i plenen har fått flytte opp i en pallekarm og har til og med eget navneskilt. Irene Jacobsen

Beisk og uspiselig – eller nydelig?

Da hun var 16 år, lagde hun sin første løvetannsuppe. Tenåringsjenta var opptatt av de ville, spiselige vekstene i naturen. Familien snakker fortsatt om den uspiselige, beske suppen.

– Det endte med at jeg spiste den alene, i ren trass, forteller hun.

Trikset for å få en god løvetannsuppe er først og fremst at du lager den på våren, men du må også lete deg frem til de plantene som faktisk er gode.

Det kan Hetland alt om nå. Etter å ha smakt seg gjennom et par hundre løvetann i plenen, fant hun den ene som var helt perfekt. Den smaker som en mild og frisk rucola, og i flere år har den vokst i en pallekarm i kjøkkenhagen.

Gulrøtter og kål har hun aldri vært opptatt av. Det er de flerårige plantene som er fascinerende.

Ugress og stauder

Tidlig på våren er det den utskjelte skvallerkålen som står høyest i kurs. Skvallerkål brukes i supper og pesto, og det gjelder å høste de lysegrønne bladene. Idet de blir større, matte og grønne, smaker de ikke godt lenger.

Mens mange gjør alt de kan for å bli kvitt ugresset, blir det hos Hetland gjødslet med neslevann for å sikre en ekstra fin avling. Og rekker du ikke å bruke bladene mens de er nye og lysegrønne, er det bare å klippe ned så kommer de opp på nytt.

Litt senere på sommeren er det den klassiske stauden hosta som havner i gryten. Det finnes 45 arter og 5000 sorter, og jevnlig kommer spørsmålet om alle kan spises.

I Japan er de et vanlig tilskudd både som salat og i varmretter. Hetland holder seg til de gamle sortene når de skal bli til mat og ikke fyll i en bukett.

Smørdampede hostaskudd til fersk småsei er snadder sommermat.

Les også

I dette huset er ingenting gjort på over 50 år: – Vi har ikke interesse av å pusse opp noe som helst

70 arter i hagen

Hagen deres ligger i le for både vestavind og nordavind.

I drivhuset vokser hokkaido-gresskar, ulike sorter chili og mange sorter tomater, men drivhuset er egentlig unntaket. Mesteparten av de spiselige vekstene her i hagen er to- eller flerårige, sist Hetland hadde opptelling kom hun til 70 ulike arter.

Husk tre ting!

– Regel nummer en: Dyrk noe du har lyst å spise, sier Maria Berg Hestad, som minner om tre ting:

– Ikke glem god jord, nok vann og gjødsel. Særlig til plantene som vokser fort er det viktig.

bloggen Det grønne skafferi deler hun sine tips og erfaringer med å dyrke en kjøkkenhage på 300 kvadratmeter midt i et boligstrøk i Molde.

Slik kan du holde deg selvforsynt

Sukkererter er en av de enkleste og mest verdsatte vekstene i familiens kjøkkenhage.

– De kan sås direkte tidlig på våren. Siden spirene vokser fort, er de relativt robuste mot snegleangrep når de kikker opp av jorda. Jeg lar dem klatre i lange kvister jeg stikker ned i jorda. Reddik og spinat er også lett å få til.

Stør du frø av salat, ruccola, kålvekster og spinat relativt tett utover en flate, for eksempel en pallekarm, kan du holde deg sjølforsynt med salatgrønt hele sesongen. De vil da vokse opp som en tett grønn matte. Når man skal høste er det bare å ta saken og klippe. Lar du det stå igjen noen centimeter av planten vokser den opp igjen.

Rødbeter synes hun også er lett å få til. Ekstrabonus er at du kan spise både bladene og rotknollen. Maria Berg Hestad bruker dem både i supper, juice, råkost, bakt og most.

– Og så tisser man rødt etterpå, det synes jo ungene er gøy.

Les også

Ekspertene svarer: Hva gjør jeg dersom naboen har planter på fremmedartslisten i hagen sin?

Sukkererter, reddik, spinat og rødbeter er noe av det enkleste å dyrke, mener hageblogger Maria Berg Hestad. Privat

Gulrøtter og tomater kan være en utfordring

Mange tror gulrøtter er en grønnsak som passer for nybegynnere, det er kjøkkenhagebloggeren uenig i.

– Noen få røtter i en kasse på verandaen kan være enkelt, men skal man dyrke i større kvanta ute i kjøkkenhagen er de ganske krevende - det er mye som truer en stor gulrotavling, sier hun og fortsetter:

– Tomater skjer heller ikke av seg selv. Uten drivhus og litt forkunnskap er det ganske vanlig at mange ender opp helt uten tomater. Tomatene må gjerne både tyves, beskjæres, pollineres og gjødsels en god del. Til gjengjeld er det noe av det morsomste å dyrke, så jeg forstår at mange hiver seg ut i det. Mitt tips er å lese seg litt opp, så går det av seg selv.