Atle Hauge forvandlet den lille hytta uten kloakk og vann til en helårsbolig på 150 kvadratmeter

Hytta ved sjøen var forfallen og langt fra det han drømte om. Etter tre års slit ble den en romslig helårsbolig med gedigen takterrasse, flott utsikt og spennende beliggenhet.

Publisert Publisert

FRA HYTTE TIL HUS: Atle Hauge har gjort om en hytte på 40 kvadratmeter uten vann og kloakk til en klimavennlig helårsbolig med boareal på nærmere 150 kvadratmeter. Hytta står som før, som en integrert, men adskilt del av det nye bygget på en naturtomt nær Oslofjorden. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

  • Pernille Amdahl / NTB
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det er ingen som tenker på at huset til Atle Hauge en gang har vært en hytte. En liten hvit firkant med tre vinduer, på kanten av en skrent, er bygget inn og nærmest omfavnet av et moderne murhus der naturen har lagt premissene for det meste.

Formålet er som det alltid har vært: Å få sjøluft, naturopplevelser og vidsyn.

MOT TRETOPPENE: Det er 100 trappetrinn fra veien til toppen av takterrassen. Eieren regner med at det holder ham i form langt inn i pensjonistalderen. Trappen og rekkeverket ble bygget til den gamle hytta på 1950- tallet. Bak eieren går man inn i den moderne tid. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

I dag tar det hundre trappetrinn å få fullt overblikk, fra den gamle hytteveien og helt opp til takterrassen. Der oppe kan man både spise, bade, spille sjakk, kikke på stjernene og sove med utsikt mot Ytre Oslofjord.

Veien nede i det skoglendte terrenget er fortsatt smal og gruslagt, men hyttene den en gang førte til, har stort sett forsvunnet eller skiftet form. Noen er revet og erstattet av eneboliger, mens andre er bygget om.

Atle Hauges hytte er bygget inn. Da han kjøpte den for én million kroner i 2009, manglet den vann og kloakk og trengte full renovering og isolasjon. Hytta lå på festet tomt ved Son i Vestby kommune og var først regulert til fritidsformål med bygge- og deleforbud.

Håp var det likevel. Vann og kloakk var innenfor rekkevidde, og Hauge fikk etter hvert kjøpe tomten av grunneieren og også tillatelse fra kommunen til å bruke den til en helårsbolig.

Les også

«Blåbærkongens» sommerparadis i Ryfylke: – Helst vil jeg bare være her

TILBYGG: Man blir stående mye alene om jobben når man bygger selv, sier Atle Hauge. Nå har han skaffet hjelp til årets prosjekt: Et hobbyrom som skal gi mer plass til musikk og andre fritidsaktiviteter. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

OVER HYTTA: Fra takterrassen ser man ned på taket av den gamle hytta og på luftebalkongen utenfor spisestuen i andre etasje. Her får man også oversikt over naturtomten med svaberg og 22 viltvoksende treslag. Ingen er blitt så høye at det haster å kutte dem. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Høye krav

Målet var egentlig bare å gjøre den lille hytta om til hus uten å utvide. Hauge, som nylig hadde fått jobb i området, begynte med å flytte inn.

– Jeg husker jeg våknet en morgen i februar og oppdaget at det var kuldegrader inne. Det var bare å begynne å jobbe. For å få hytta omregulert til helårsbolig, måtte den imidlertid tilfredsstille de tekniske kravene til helt nybygde hus. Det var nesten umulig for en enkel hytte fra 1950-tallet, forteller Hauge.

Løsningen ble å bygge nytt i tilknytning til det gamle. Den gamle hytta var en adskilt boenhet under byggeprosessen, men det har heller aldri senere blitt laget noen annen forbindelse mellom de to delene enn at de ligger vegg i vegg. Det har på sin side vært en fordel for oppvarmingen av bygget.

– Med dobbel vegg får man dobbel isolasjon, sier Hauge.

KJØKKENET: Kjøkkenet får rikelig med lys fra vinduene. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

PÅ VEI OPP: Allerede på spiseplassen i andre etasje får man følelsen av å henge i tretoppene. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Klimaløsninger

De tekniske kvalitetene ved nybygget ble så høye at det veide opp for den litt lavere standarden på hyttedelen. Totalen kom godt innenfor nybyggs TEK10-krave da huset ble oppført. Huset har også flere klimavennlige løsninger.

Oppvarmingen skjer via solfangere på ytterveggen og en peis som fyres opp én eller to ganger om dagen i de kalde periodene av året. Veden varmer opp en slags radiator bak i peisen, som i likhet med solfangerne sender varmt vann til en 700 liter stor tank. Den sender igjen vannet ut som oppvarming til gulvene rundt om i huset.

Eieren jobber selv som forsker med vann og miljø som fagfelt.

– Jeg kunne ha sprengt vekk knausene nedenfor da jeg fikk lagt inn vann og kloakk, men de er fine og naturlige svaberg, så det var et poeng å bevare dem. Og så var det greit å slippe å kjøre vekk så mange hauger med stein etterpå. I stedet fikk jeg boret en tunell i fjellet og tredd både vann- og kloakkrør og en varmekabel gjennom og opp til underetasjen i huset.

Les også

Da Gry og Christian fikk barn, flyttet de ut av byen. To måneder senere angret de.

KLIMAVENNLIG: Til venstre: Vannet i rørene bak vedovnen varmes opp etter en runde med fyring og sendes videre til husets varmtvannstank. Til høyre: Stedet for morgenkaffe og avis er rett innenfor inngangsdøren, i lenestolen foran peisen som lager varme til gulvene. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

TRAPPELYS: I rommet til de mange trappene sørger små vinduer for naturlig lys. Egyptiske guder har fått plass på vei opp til takterrassen. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Naturtomt

Fra terrassen på toppen av huset ser man ned på den bratte naturtomten. Hauge har registrert 21 treslag, ingen av dem er plantet.

– I morges oppdaget jeg en kastanje også, da blir det vel 22, sier han.

Det høyeste treet ved terrassen strekker seg så vidt over husets høyde. To løvtrær ved veien kan stå for fall, men det har ingen hast. Terrassen er uansett solrik og luftig, med en overbygget del om det trengs skygge eller ly for regnet. Her tar eieren frem gitaren og slapper av, eller overnatter, helt uten innsyn.

På terrassegulvet har han fått lagt inn heller som danner mønsteret til et sjakkbrett, og skaffet seg store brikker av lett plast. Ved siden av står det en stjernekikkert, og resten av terrassen brukes til alle slags formål.

– Jeg er glad jeg brukte hele topparealet til terrasse. Andre lar bare en del av taket være terrasse når de bygger, sier Hauge.

– Men det er hit opp all oppmerksomheten blir trukket, og her jeg bruker mye av fritiden min.

SJAKK MED SJØUTSIKT: Legger man stein på terrassen, kan det like godt gjøres i sjakkmønster. Atle Hauge skaffet brikker i rett størrelse og er klar til et parti med utsikt mot sjøen som ligger bare 400 meter unna. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Les også

Ingfrid og Gunnar Vigdel ønsket bedre utsikt: Snudde hele huset

Slitsomt

Mye fritid var det riktig nok ikke i de tre årene det tok å bygge huset. Eieren gjorde store deler av jobben selv, med hjelp fra en snekker og byggmester og i løpende dialog med arkitekten, Konrad Halvorsen. Med en far som var sløydlærer og hobbysnekker, og med tidligere erfaring fra husbygging, hadde Hauge gode forutsetninger for å finne løsninger. Men at det er et fysisk slit, kommer ingen unna.

– Selv om man har gode hjelpere, er det ingen som kan være med hele veien. Man blir stående en del alene, og kroppen blir veldig sliten, sier Hauge.

– Og når skallet er bygget, kommer hele den innvendige jobben. Da kan man fort bli overrasket. Men jeg er stolt over å ha fått det til, og jeg har selvfølgelig lært en hel del. Det var for eksempel helt nytt for meg å bygge hus av porebetong, som vi bar inn flere tusen klosser av.

SOLFANGERE: Vann i rørene varmes opp og sendes til en vanntank inne i huset. Vannet sendes videre som varme til husets gulv. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Lønnet seg

Økonomien i prosjektet har vært god. Alt i alt har huset kostet 4,8 millioner kroner. Det inkluderer kjøp og ombygging av den gamle hytta, tomten, arkitekt, vann og kloakk, tillatelser, all infrastruktur, hjelp og alle materialer. Møtet med takstmann i ettertid har vært hyggelig, sier Hauge.

Nybyggets grunnflate er på rundt 70 kvadratmeter. Det har to etasjer og et lite øvre nivå som går over i takterrasse, og det rommer to soverom, to bad, stue og kjøkken. I tillegg henger den gamle hytta med, i dag som en egen utleid del.

– Prisene begynner å bli veldig høye langs Oslofjorden. Nå har jeg fått meg en fin bolig med noen hundre meters avstand til sjøen, der jeg også driver kajakkundervisning, sier Hauge som tydeligvis har ristet av seg det verste slitet etter byggingen: Nå blir det nemlig tilbygg på baksiden. Der skal han øve med jazzbandet sitt og for øvrig få plass til alt det som det ble litt for trangt til i stuen.

– Men jeg har lært og har heldigvis kunnet skaffe hjelp denne gangen, smiler Hauge som gjør klart til selskap i sommersolen mens en snekker jobber iherdig i skyggen bak huset.

BAK OG OVER: Huset ble bygget bakenfor og i halvannen etasje over den gamle hytta. Inngrepene i terrenget var minimale. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

OPPUSSINGSOBJEKT: Den gamle hytta vår dårlig vedlikeholdt, uten vann og kloakk, og ble kjøpt for én million kroner i 2009. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Publisert
  1. Boligpolitikk
  2. Boligmarkedet
  3. Arkitektur
  4. Bolig
  5. Økonomi