Slik ser en typisk nybolig ut
Kjøkkenet har slått seg ned i stuen, soverommene er blitt mindre, badene større og boden har fått navnet walk-in-closet.
Denne artikkelen er over seks år gammelKunne du tenke deg å bo i nybygg? Svar i vår poll litt lenger ned i saken
— Her er grunnen til at vi valgte å kjøpe, sier Olav Skryten.
Han viser vei ut på en 60 kvadratmeter stor takterrasse som i godvær byr på sol fra morgen til kveld.
I likhet med mange andre voksne par med barna på vei ut av hjemmet, har han og kona Karine Skryten valgt å flytte fra hus til splitter ny leilighet.
For bare en drøy måned siden flyttet de to med hund og katt inn i Lørenskog Stasjonsby, et nytt boligprosjekt hvor det er planlagt over tusen leiligheter.
For Skryten betydde kjøpet at plassen familien har å boltre seg på, har krympet fra 170 til 107 kvadratmeter.
Har du noen gang lurt på om du er en «gjennomsnittlig» nordmann når det kommer til hvordan du bor?
Her kan du sjekke: Seks fakta om hvordan du og jeg bor
— Vi har definitivt fått mindre lagringsplass. Men jeg synes egentlig bare det er bra – man blir bevisst på hvor mange ting man skaffer seg, ting man egentlig ikke trenger, sier han.
I nye leiligheter er kravet til innvendig bod på tre kvadratmeter. Ofte er den plassert som hjemme hos Skryten: Med direkte adkomst fra soverommet, slik at den kan fungere som walk-in-closet. Anders bor alene i egeneid leilighet men har felles tilgang til kjellerstue, vaskerom og stort kjøkken:
- For meg er dette helt perfekt. Midt i byen, med masse fasiliteter, og store fellesområder
— Ganske like leiligheter
Skryten er en del av en tendens der særlig par med voksne barn velger å satse på leilighet.
— Selv i
spredtbygde strøk bor nordmenn i større grad
i leiligheter, sier Gaute Brochmann, som er arkitekt i MAD og arkitektskribent i Morgenbladet.
Den grå teglsteinsbygningen Skryten har flyttet inn i, passer perfekt til beskrivelsen Brochmann har av en typisk leilighetsbygning anno 2016.— Nybygg har gjerne en tung betongsokkel i bunn for å få plass til parkeringshus. Oppå bygger man så høyt man får lov til, ofte fire etasjer, i tillegg til en eller to penthouseleiligheter på toppen, med tilhørende takhager. Eksteriøret er ofte litt fargeløst og traust, det er mye grått og hvitt. Innvendig er det hvitt, med billige materialer, sier Brochmann.
— Nye leiligheter er ganske like, sier salgsleder for Selvaag Bolig, Stian Møller Karlsen, som har ansvar for salget av leilighetene i Lørenskog Stasjonsby.
— Men kjøperne har mulighet til å sette sitt eget preg på dem ved hjelp av tilvalg. Mange gjør endringer. Integrerte hvitevarer er en gjenganger, sier han.
Se, den bevisste fargebruken:
Roy Leoni har fylt boligen med røde, grønne, blå og gule ting.
Vi garanterer at du får det mer ryddig hjemme om du følger denne listen:
Ti ting det er på tide å bli kvitt
Mulighetene for endringer er imidlertid store.
— Såfremt det ikke er et modulbygg, er det mulig å gjøre endringer selv på planløsningen. Men det lønner seg å si fra så tidlig som mulig i prosessen, ellers kan det bli dyrt, tipser han.
De fleste av leilighetene leveres med åpen stue/kjøkken-løsning. Utenfor er det så godt som alltid balkong.
— Folk er veldig opptatt av balkong, det er bare helt unntaksvis vi tegner leiligheter uten.
Dette er hva arkitekten mener er et ærlig bygg:
Boligen er 32 meter lang
Separat kjøkken
Bendik Manum er professor i arkitektur ved både NTNU og Arkitektur— og designhøgskolen i Oslo. I 2006 leverte han sin doktorgrad om norske byboliger siden 1930-tallet. Her beskriver han tre generasjoner boliger som har vært dominerende i Norge.
— Frem til midten av 1950-tallet hadde leilighetene separat kjøkken, og flere ganske jevnstore rom med adkomst fra en gang. Det gir mulighet for fleksibel bruk, fordi soverom også kan egne seg som oppholdsrom, forteller han.
Det var vanlig at en hel familie bodde på to rom og kjøkken. På slutten av 1960-tallet begynte størrelsen på leilighetene å øke.— Neste generasjon boliger kom som en reaksjon på at folk bodde for trangt. De nye leilighetene fikk nærmest eneboligstandard, med tre-fire rom i tillegg til kjøkken. Samtidig ble rommene spesialiserte, med stor stue og mindre soverom, sier han.
Kjenner du til dette trikset?
Disse strømpene får det til å blomstre
Spesialiserte rom
På 1990-tallet fikk vi den generasjonen leiligheter som dominerer i dag.
— Leilighetene er blitt mindre, og for å spare areal er kjøkkenet plassert i stuen. Med kjøkkenet i stuen og små soverom har man plutselig bare ett oppholdsrom. Det kan være problematisk hvis det er flere i husholdningen. Står TV-en på i stuen, må man sette seg i sengen for å få lest en bok i ro og fred, sier han.
— I tillegg er det blitt vanlig at rommene har direkte adkomst fra stuen i stedet for fra en gang. Dermed må man for eksempel gjennom stuen for å komme fra soverommet til badet, noe som ikke alltid er like praktisk, sier han, og sier interessen for å lage gode romløsninger mangler i dagens boligprosjekter.
Manum mener god boligutvikling ikke bare handler om det som er inne i bygget, men også om det som er utenfor.
— En ny tendens nå er å bygge boliger oppå kjøpesentre. Det bidrar lite til det man normalt oppfatter som attraktivt urbant liv.
Det er strengere regler for borettslagsleiligheter:
Har du lov til å leie ut leiligheten via Airbnb?
Strenge krav
Prosjektutvikler i OBOS, Hans Dahl, forteller at kjøkkenet var på vei inn i stuen allerede da han startet i OBOS i 1998. — Kjøkkenløsningen ble gradvis mer åpen, før den til slutt endte som en del av stuen/oppholdsrommet, sier han.
Årsaken er at leilighetene er blitt mindre, og at det er blitt mindre fasadelengde å fordele rommene på.
— Byggereglene stiller krav til dagslys i alle oppholdsrom. Når leilighetene blir mindre, har man også mindre fasade å sette vinduer på. Løsningen blir da å legge kjøkkenet i den indre enden av stuen/oppholdsrommet, sier han, og mener den planløsningen nok er kommet for å bli, i hvert fall i de mindre leilighetene.Selv om leilighetene er blitt mindre, sørger dagens byggtekniske forskrift (TEK 10) for at nybygg tilbyr et visst minimum av kvaliteter på mange områder.
— Det er strenge regler for blant annet dagslysinnslipp, utsyn, inneklima, ventilasjon, lydisolasjon, planløsninger og utforming av utearealene, sier Dahl.
I byggereglene er det særlig prinsippet om tilgjengelighet for rullestol som legger føringer for planløsningen i de mindre leilighetene.— Det skal være mulig å snu en rullestol i alle rom. Det har blant annet medført at badene i dag er romsligere enn for noen tiår siden, sier han.
I fjor ble det imidlertid lempet på kravene ved at kun halvparten av boligene under 50 kvadratmeter må oppfylle kravene til tilgjengelighet.
Se, det fantastiske hjemmet:
Slik forvandlet de atelieret
Laila-løsningen
Når boligene krymper, dukker det opp kreative løsninger for å gi plass til dobbeltseng på et lite soverom.
— Den såkalte «Laila-løsningen» gjør det mulig å få plass til dobbeltseng i små leiligheter, sier Dahl.
Løsningen han snakker om er et soverom som er akkurat like bredt som sengen er lang. For å komme til har man i stedet en dør inn til stua på hver side av sengen.
Dahl mener det ikke er noe alternativ å lage dagens toromsleiligheter på størrelse med tidligere tider.
— En toroms på femti kvadrat med separat kjøkken ville i dag blitt skrekkelig dyr, sier han.
I Oslo er regelen i dag at minst 40 prosent av leilighetene i sentrumsnære områder må være over 80 kvadratmeter.— Problemet er at disse leilighetene blir så dyre at førstegangsetablerere og enpersonshusholdninger ikke har råd til dem, sier han, og etterlyser mer kreativitet i dagens planløsninger.
— Det har vært lite nytenkning de siste årene, de samme løsningene går igjen. Kanskje bør man skjele til båtindustrien for å skape leiligheter som fungerer godt selv med lite areal til rådighet, foreslår han.
Vi kan i tillegg by på disse artiklene om spennende hjem. Ta gjerne en titt!
Storslått i Villa Schjøtt
Filmfolk tar egen regi i hjemmet
De bygde huset rundt lampen
Arkitektens grep førte familien nærmere hverandre
Huset i eplehagen minner om husene barn tegner
Lyst på mer inspirasjon? Sjekk oss ut på instagram: @boligoghjem
