Bygget nye kontorer av kapp og rester – sparte 600.000 kroner

For 200.000 kroner har klesdesigneren fått møterom, fem kontorer og et stort fellesrom med kjøkken. Mesteparten er bygget av materialer som ellers ville havnet i kvistkverna.

Publisert:

Korktavlene på veggen fikk de tak i gratis, hyllene er fra gjenbruksbutikken og lampen er en gammel takkuppel som er gjort om til bordlampe. Foto: Irene Jacobsen

Irene Jacobsen

På veggene henger brukte forskalingsmaterialer, en gammel bordplate fra hjemgården og underlaget som ble brukt da dørhengslene ble spraymalt.

Plantekassene ved inngangsdøren til Kattnakken er bygd av restematerialer og gir en forsmak på det som befinner seg bak døren. Foto: Irene Jacobsen

Silje Vatne Ersland, klesdesigner og gründer av Kattnakken, har laget veggene i det nye kontorlokalet av rester og kapp fra egne byggeprosjekter, men også fra restelageret til byggevarehus og snekkervenner. Her er feilbestilte vinduer som samlet støv hos et byggfirma og benkeplater som de forrige leietagerne dro ifra.

– Vi er opptatt av gjenbruk og redesign i hjemmene våre. Her er et eksempel på hva du kan spare på å tenke på samme måte når du innreder et forretningsbygg, sier Ersland.

Gjenbruk og egeninnsats

På Vabakken på Stord ligger næringsbyggene tett i tett. Det var hit, hjem til Stord, hun flyttet gründerbedriften sin for tre år siden. Oppstarten hadde hun hatt på Bislett i Oslo, med 17.000 kroner i måneden i leieutgifter. Hjembygda fristet med lave leiekostnader.

Siden har Kattnakken vokst, oppstartsåret omsatte hun for 154.000 kroner, i 2018 for 9,2 millioner kroner.

Fra å være eneste ansatte, har hun nå to i arbeid, og de trengte mer plass. Gårdeieren kom med et tilbud på 800.000 kroner for å bygge og innrede lokalene. Altfor mye penger, tenkte designeren og bestemte seg for å gjøre litt som hun har gjort hjemme: gjenbruk og en stor dose egeninnsats.

Vinduet til møterommet hadde en liten skade som ble fikse med sparkel. Et malingsstrøk på toppen, og vinduet er godt som nytt. Foto: Irene Jacobsen

Pidestaller og blomsterpotter kommer fra brukthandelen, plantene er laget av stiklinger fra det de hadde hjemme. Foto: Irene Jacobsen

Les også

I dette hjemmet finnes ikke plastfolie, tinnfolie eller brødposer i plast. – Vi syns det er gøy, lett og økonomisk.

Slik tenkte hun annerledes

Mesteparten av de 200.000 kronene hun brukte på prosjektet var arbeidspenger til snekkeren. Det eneste som ble kjøpt nytt var 40 gipsplater, syv ruller isolasjon, noen stendere og pakker med skruer.

Kjøkkeninnredningen er ny, det er også stolene rundt langbordet og på møterommet.

  1. De grove granplankene på bordet fant Ersland hjemme på familiegården. Hun har brent overflaten med flammekaster, pusset av og beiset. Metallrammen under er laget av rester fra en garasjeport som var kastet. Siljes nabo har sveist understellet etter hennes tegninger. Foto: Irene Jacobsen

  2. Teakbordet i møterommet ser så godt som nytt ut, kjøpt brukt for noen hundrelapper. Foto: Irene Jacobsen

Fordi hun valgte å beholde takhøyden kunne alle lampene brukes om igjen, og bare her sparte de 180.000 kroner. De gamle lampene passet dårlig sånn de så ut, men etter å ha fått en runde med svartmaling sklir de inn i interiøret. Gulvet er det samme slitte belegget som lå her fra før. Etter et par runder med bonevoks funker det også.

Takspottene i møterommet er kjøpt brukt, alle kontorene har Stokke-stoler fra Finn. En gammel takkuppel er blitt til lampe på bokhyllen, korktavlene fikk hun gratis, ei bordplate i plast er blitt til en del av veggen over kontordøren og gir ekstra lys inn fra fellesarealet.

– Klesindustrien får mye kjeft for å tenke altfor lite på bærekraft og miljø, klart vi skal stilles til ansvar. Men jeg vil påstå at vi er mange små designere rundt om i Norge som bryr oss og prøver finne gode løsninger. Som liten aktør må du ta det du klarer over, for oss handler det om alt fra å velge de riktige fabrikkene til kildesortering og ressursbruk her hjemme, sier Ersland.

Bygde vegger av rester og skrot

Flere snekkere har vært i sving i byggeperioden. Andreas Kjempenes kom inn på tampen og trodde han skulle gipse vegger. I stedet fant han ut at oppdraget var å bygge veggene av en stabel rester og skrot.

– Jeg kjenner mange snekkere som aldri ville tatt i en sånn jobb. Silje kom for eksempel med brukte forskalingsplater og stålbiter, mange ville kalt det søppel, sier han.

Snekkeren synes prosjektet var en drømmejobb; han har nemlig gjort noe lignende privat. Byggevarebransjen derimot, opplever han som lite opptatt av at ting kan brukes om igjen.

– Problemet er at folk ikke vil betale for ting med hakk i, og det er grenser for hvor mye lagerplass en har til å spare på materialer, vinduer og dører med skader. Det er ikke uvanlig at feilfrie, men feilbestilte, vinduer blir kastet rett i containeren, sier han.

Les også

Før og etter: To uker senere var leiligheten fullstylet og solgt langt over prisantydning.

Blomster og lys er fast inventar på jobben. Foto: Irene Jacobsen

Virke: Byggebransjen kommer etter

Aslaug Koksvik, direktør i Virke byggevarehandel, tror vi kommer til å få se mer av prosjekter som det på Stord. For mens restaurant- og hotellbransjen selger restemat via appen Togoodtogo, dagligvarebutikkene dumper prisene på mat rett før de går ut på dato – har byggebransjen kastet returvarer fra byggeplassen og varer med småfeil og skavanker rett i kvistkverna.

– Vi ser en begynnelse på et nytt marked, og det er supert. Sirkulær økonomi og bærekraft vil få stor betydning også for byggebransjen og her vil det nok oppstå nye forretningsmodeller fremover, sier Koksvik.

I mars åpnet en av deres medlemmer Gausbygg Outlet i Lillehammer. Outletutsalget har returvarer fra byggeplass og varer som har en liten feil eller skavank. Der selger de produkter som i praksis ville gått til avfallsbehandling.

– Når en byggeplass ryddes, er det fort gjort at nye og fullt brukbare materialer blir til avfall. Dersom materialene kan selges til en redusert pris istedenfor å brennes eller legges i deponi, blir dette en vinn-vinn-situasjon for alle parter, også for entreprenøren som slipper å betale for å bli kvitt materialene.

  1. Silje Vatne Ersland er fornøyd med sine nye lokaler. Det går i oransje og mørk aubergine, inspirert av neste kolleksjon regntøy. Foto: Irene Jacobsen

  2. Kjøkkeninnredningen ble kjøpt ny, men hyllene er laget av rekved. Foto: Irene Jacobsen

Koksvik forteller at det fra myndighetenes side jobbes med hvordan byggevarenes dokumentasjonskrav skal løses. Før en byggevare kan markedsføres, selges eller brukes i et byggverk, må egenskapene til produktet være dokumenter i henhold til krav i byggevareforskriften, for eksempel brannmotstand, styrke, U-verdi eller vanntetthet. Byggevareforskriften skiller ikke mellom nye og brukte byggevarer.

– Når nye forretningsmodeller dukker opp, krever det også at man ser på regelverket med nye øyne og tilpasser det til for eksempel ombruk av byggevarer, sier hun.

Det er Sunnhordland Eiendomsinvest AS som eier næringsbygget der Kattnakken er leietager. Da Silje Vatne Ersland ønsket å utvide, foreslo huseieren tradisjonelle løsninger, glassvegger og moderne innredning. Prisen ville lande på rundt 800.000 kroner.

– Ja, kanskje vi er litt spenstige som lot de ta seg ut? Vi synes det er viktig at leietagerne får lov å utfolde seg. Trivselsfaktoren skal ikke undervurderes, og vi ønsker jo å beholde dem her i lang tid, sier daglig leder Svein Hatlevik.

– At de har klart det for 200.000 kroner betyr nok også at egeninnsatsen har vært stor.

Rett innenfor døren kan du henge fra deg regntøyet på en knaggrekke laget av rørstumper. Foto: Irene Jacobsen


Publisert: