I denne blokkleiligheten er de fleste dørene fjernet

— Det var ganske mørkt og trist her.

INGEN DØRER: Heller ikke soverommet har dør. Til venstre er walk in-rommet.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Hun kunne først ikke se for seg at det var her hun skulle bo.

— Det var ganske mørkt og trist her, sier Tone Røisland Salte.

Opprinnelig er hun fra Sola, men hun hadde lenge siklet etter å bo i Misjonsblokkene i Stavanger. Egentlig bød hun på en annen leilighet i området, men da hun ikke fikk den, begynte hun å se potensialet i en leilighet som lå i en høy førsteetasje.

At den hadde ligget ute på markedet i flere måneder, betød at hun fikk en god pris da hun omsider bestemte seg.

— Jeg har heldigvis en veldig snill far som ble med på totalrenoveringen, sier hun.

Vi garanterer at du får det mer ryddig hjemme om du følger denne fine oversikten:

Les også

Ti ting det er på tide å bli kvitt

VARM BRUNFARGE: I stuen er en av veggene malt i en varm brunfarge. Stolene er fra Ikea, spisebordet fra Finn.

Åpnet opp

Hun hadde planen klar før hun, med god hjelp fra familien, startet for litt over to år siden. Kappegardinene, de godt brukte, forstyrrende radiatorene og strietapetet skulle bort.

Det første de gjorde, var å rive den gulnede parketten. Originalgulvet fra 1949 ble malt hvitt.

Også de gamle HTH-kjøkkendørene i furu ble som nye da de ble hvitmalte, som resten av den 71 kvadratmeter store leiligheten.

Unntaket er en av dørkarmene, hvor den gamle muren ble hentet frem for å få særpreg og for å kombinere det grove uttrykket mot det hvite og tidløse.

— Når man er enslig, har man kanskje et litt stramt budsjett, men det er mulig å få til gode løsninger til en rimelig penge, sier Tone.

Hun og faren gjorde all oppussingen selv. Det som nok hadde størst effekt, var at hun tok vekk fem dører og de tilhørende dørkarmene. Bare dørene til toalettet og badet, samt ytterdøra, fikk stå.

— Jeg ønsket å få et åpent inntrykk og synes det er blitt mye luftigere etter at dørene forsvant, sier hun.

Les også

Samlertrang: - Jeg liker når ting er gamle på ordentlig og har ingen kopier

GAMMELT OG NYTT: I stuen er en av veggene malt i en varm brunfarge. Salongbordet er fra Day, stolen fra Slettvoll. I skapet står fine, gamle ting moren har hatt.
FJERNET BORD: Kjøkkenet ble malt hvitt, og et lite, vegghengt bord ble tatt bort for å skape større plass.

I tillegg er det vinduer overalt i leiligheten, som sender lyset inn fra morgen til kveld.

Spottene i taket er også borte, til fordel for flere lamper. Det lager mer balanse i lyset.

— Man skal tenke på lys som man gjør med musikk. Det skal fungere, men ikke være forstyrrende, sier Tone.

Utsikten avgjorde kjøpet, men også inne er det mye fint å se på:

Les også

Her skaper Svein Brunstad varig glede

EGEN STIL: Tone Røisland Salte føler at hun har funnet sin stil.

Duse farger

Hun har erfaring med å se hva som fungerer i hjemmet etter å ha tatt utdannelse som interiørkonsulent. Selv om hun nå jobber i helsevesenet, er interiør fortsatt en kjær hobby.

Det viser igjen i leiligheten, som er innredet i duse, rolige farger. Jo enklere, jo bedre, synes Tone. Innredningen er en fin miks av gamle skatter, restaurerte møbler og nyere funn.

— Det er denne stilen jeg faller til ro med. Jeg har funnet ut hva som er meg. Det er lettere å innrede hos seg selv enn hos andre, hvor kundene gjerne har store forventninger. Man slapper mer av når man holder på hos seg selv.

Hjemme hos Fredrik Græsvik:

Les også

Rapport fra hjemmefronten

BETONGMALING: Soveromsveggen er også malt med betongmaling. Krakker fra Skeidar fungerer som nattbord.
HVITT GULV: Gulvet i hele leiligheten er malt hvitt for å gi en fin flyt.
GAMMELT OG NYTT: I stuen er en av veggene malt i en varm brunfarge. Salongbordet er fra Day, stolen fra Slettvoll. I skapet står fine, gamle ting moren har hatt.
Les også

Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen

Ro og orden

Hun trives best når det er ryddig rundt henne. Med bare få, utvalgte gjenstander, kan man lure på hvor hun gjemmer rot og småting.

I et avkappet hjørneskap hun har arvet fra foreldrene, står telys som hun bruker ofte. I blokkens kjeller og loftetasje disponerer hun to boder. I et over 100 år gammel skrivebord hun fant på Finn.no, ligger viktige papirer. Pulten står i midten av to rekker med garderobeskap, i rommet hun kaller «walk in-rommet».

— Jeg visste jeg ville ha et slikt rom. Det er fint å kunne samle alle klærne på én plass, sier Tone.

Skapene er bare 30 centimeter dype, for ikke å stjele for mye av rommet. Uten garderobeskap eller oppbevaringsmøbler, blir derfor soverommet enkelt og harmonisk. To krakker står på hver sin side av sengen og fungerer som nattbord. I hjørnet står en stol hun har pusset opp.

— Noen skulle hive den, og den stod ute i regnet. Den luktet røyk, og jeg måtte ta av trekket for å få lukta bort, sier Tone.

Stolen manglet et armlene, så hun skrudde av det andre og malte stolen svart. Flere andre ting i leiligheten har også fått et strøk med svart maling. En rottingstol fra Ikea, furubeina på salongstolene og hjørneskapet fra foreldrene.

— Det skaper litt mer karakter med svart, og så ville jeg plukke opp fargen som var i sofabeina, sier hun.

KONTRAST: Den andre av kontrastveggene er malt med betongmaling. Sofaen var første Tone kjøpte.
BLOKK: Leiligheten ligger i Misjonsblokkene på Kampen i Stavanger.

En av våre mest delte saker i fjor:

Les også

Ja, familien bor i dette drivhuset året rundt

Maler egne bilder

En stuevegg og en vegg på soverommet har hun malt med kalkmaling, mens en annen stuevegg er malt i en varm brunfarge. Hun har også malt egne kunstverk på store lerret, både til leiligheten og i gaver til venner og familie. Selve malingen foregår i stuen, med lerretet lagt over spisebordet.

— For meg er det terapi. Noen er flinke til å snakke for seg, jeg uttrykker meg gjerne bedre gjennom bildene. Det er dessuten kjekkere å ha egenlaget kunst enn noe som er masseprodusert. Det gir mer særpreg.

Hun stortrives både med leiligheten, naboene og i nærområdet. Det tar ti minutter å gå ned til byen, og på sommeren bugner borettslaghagen av epler, solbær og rips. Der liker også hunden Maia å være.

— Jeg stortrives, og kjenner veldig på lykkefølelsen. Jeg føler jeg har landet.

Glad i hjemme-hos-reportasjer? Vi anbefaler disse:

Les også

- Jeg husker jeg tenkte, er alt ødelagt nå? 

Les også

Høyden er viktigere enn flere rom

Les også

Ryddig og raust på Storhaugen

Les også

I dette huset er det ingenting som haster

Og noe helt annet:

Les også

Hva?! Ja, Norge har verdens fineste do

Tror du at du har best rente i nabolaget? Sjekk da vel, med vårt rentekart!

Publisert: