ØNSKER NY INNPAKNING: - Merking av emballasje bør bli bedre. Det bør også utvikles mer bærekraftig emballasje som kan gjenvinnes, mener Tina Skudal i BIR renovasjonsselskap.
David Zadig

– Emballasje bestående av både aluminium og plast skal kastes som restavfall. Det burde Orkla, Friele og Brynild Gruppen vite når de merker emballasjen sin, mener Tina Skudal i BIR renovasjonsselskap. De håndterer avfallet til over 360.000 innbyggere i ni kommuner på Vestlandet.

Hun reagerer på det hun kaller feilmerking av emballasje, og mener tendensen er utbredt. På emballasjen merkes produkter med sorteringsmerke for plast (se bildeeksempler).

– Dette burde bli stoppet. Dette er ikke emballasje som kan material-gjenvinnes uten at du bruker mye energi på å løse dem fra hverandre.

Hun påpeker at emballasjen som merkes med sorteringsmerket for plast, ofte er laget av både plast og papir, eller både aluminium og plast. Da må det kastes i restavfallet.

– Og når produsentene velger å bruke den type emballasje, må de merke emballasjen med riktig merke. Hvis ikke sminker de emballasjen sin.

Hun mener det er bedre å korrigere emballasjen, slik at den kan gå rett inn på et gjenvinningsanlegg.

Les også:

Tina Skudal

Har du tips til denne saken? Send oss en e-post!

Vil veilede til gode miljøvalg

ROTETE: – Jeg som de fleste andre har opplevd å bli forvirret over hvor ting skal kastes, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Renate Madsen

– Én ting er jo feilmerking av emballasje. Det må bransjen bare rydde opp i. Men det er en utfordring at mange lager produkter som er vanskelig å gjenvinne, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Hun trekker frem brødposer som et eksempel. Mange av disse er designet med både plast og papir slik at man skal kunne se brødet. Da blir det vanskeligere for forbrukeren å vite hvordan brødposen skal resirkuleres.

– Vi vil at produsentene skal designe varer og emballasje slik at det går an å gjenvinne det.

Miljødirektoratet stiller krav til gjenvinning av emballasje, men lar det være opp til næringslivet selv hvordan de kan gjøre det best. De aller fleste produsentene er medlem av Grønt Punkt Norge. Per i dag er det ikke pålagt å merke varene sine. Dersom produsentene er usikre på hvordan de skal merke emballasjen, kan de få veiledning fra Grønt Punkt Norge.

FEILMERKET: Frieles kaffepose er merket med betalingsmerke og sorteringsmerke for plast.
Tina Skudal

Dette svarer bransjen

Vi har kontaktet mange aktører i bransjen. Friele - som merker kaffeposene som plastavfall - sier at de ikke har mottatt ny informasjon om at dette skal endres.

– Vi har i de siste ti-15 årene vært enige med Grønt Punkt om at våre kaffeposer skal kildesorteres som plast, derfor er emballasjen merket slik som den er, sier pressekontakt for Friele, Atle Engelsen.

Kommunikasjonsdirektøren i Orkla forklarer at de har fått beskjed fra Grønt Punkt Norge om å endre merkingen.

ORKLA: Emballasjen til Kims French Fries er merket med betalingsmerket og plastsorteringsmerket.
Tina Skudal
BRYNILD GRUPPEN: Emballasjen til Nøttefabrikken Spesial er restavfall. På pakningen er betalingsmerket, og sorteringsmerket for plast.
Tina Skudal

– Dette oppdaget vi rett før ferien og vurderer nå annen emballasje. På Kims French Fries skal vi teste ny plastemballasje uten metall om noen uker, sier Robert Rønning, kommunikasjonsdirektør i Orkla.

Brynild Gruppen på sin side, sier at de nå har lært at denne blandingsemballasjen går til forbrenning og ikke gjenvinning. De skal derfor endre til sorteringsmerket for restavfall.

– Det vil ta noe tid før endringen kommer ut i markedet, da vi vil bruke opp det vi har på lager først, sier Hilde Sandmæl, kategorisjef i Brynild Gruppen.

– Siden emballasjen har papir på utsiden og plast på innsiden vet vi at det er mange som kaster den i restavfallet allerede.

Har du tips om denne saken? Send oss en epost!

Ønsker mest mulig materialgjenvinning

GRØNT PUNKT NORGE: – Målet er å bygge opp en kultur for å kildesortere plastemballasje like bra som vi kildesorterer glass og lignende, sier Lars Brede Johansen.
Nicolas Tourrenc

– Blandingsemballasje av ulike materialer lar seg ikke materialgjenvinne, konstaterer utviklingssjef Lars Brede Johansen i Grønt Punkt Norge, selskapet som sørger for finansiering av returordningene for glass, plast, metall, kartong, drikkekartong og bølgepapp.

– Det er i dag ingen som vil kjøpe slike resirkulerte blandingsmaterialer. Derfor må materialene løses fra hverandre. Det er en krevende og kostbar prosess. I vår kommuniserte vi derfor ut til alle medlemmene våre at laminatene skal kastes som restavfall.

Det gjaldt disse to variantene: blanding mellom plast og papir, og plast og aluminium. Ifølge Johansen anbefalte de da medlemmene som er produsenter, om å endre merkingen av laminatene til restavfall og la det gå til energiutnytting.

Johansen begrunner det også med at forbrukerne er for dårlige til å kildesortere.

– Vi er avhengige av å ha enkle budskap for å ikke skape forvirring. Disse blandingsemballasjene utgjør en liten del av all plastemballasje. Så vi har tidligere prioritert å jobbe for at folk skal kildesortere mer plast.

Hadde de kun vært opptatt av at emballasjemerkingen var pinlig korrekt, så ville det kunne bidra til at forbrukerne gjenvinner enda mindre.

Snacks og nøtter er produkter som inneholder mye fett. Det må være en barriere i emballasjen mot lys og oksygen for å best bevare disse produktene. – Pr. i dag ser vi ikke på emballasjemarkedet at det finnes emballasje materiale som både er gjenvinnbare, og samtidig kan ta vare på akkurat de produktene, sier Lars Brede Johansen i Grønt Punkt Norge.
Tina Skudal

Å merke emballasjen er frivillig.

– Det er fornuftig synes vi. Så er det opp til næringslivet hvordan de når kravene.

Et ledd som ikke henger med

Skudal i BIR mener at om målene Miljødirektoratet har satt skal nås, må de sørge for at emballasjen kan sorteres.

MILJØDIREKTORATET: – Vi stiller strenge krav til gjenvinning av emballasje, men vi overlater til næringslivet selv å finne den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på, sier seksjonssjef Pål Spillum.
John Petter Reinertsen

– Hvis det ikke er noe pålegg om å merke emballasje, men det samtidig er et krav om innsamling av emballasje, så må det være et ledd der som ikke henger helt med, sier Skudal.

– Det er stadig nye produkter og emballasjetyper. De må gjøre det enkelt for oss.

Skylder på ulike teknologiske løsninger

Seksjonssjef Pål Spillum i Miljødirektoratet viser til at kommuner velger ulike teknologiske løsninger.

- På noen anlegg går plastemballasje i restavfallet og så blir det sortert på anlegget og skilt ut, sier Spillum.

De ulike løsningene gjør at det ikke er sikkert at konkrete merkekrav fra myndighetene vil bidra til høyere innsamling av emballasje, forklarer han.

– Det er likevel et spørsmål vi vil se på, om vi ser at krav til merking vil bidra til økt gjenvinning.