GLAD I LAMPER: Tonje Fagerheim er glad i lampen på kjøkkenet, som hun fikk av en tidligere kollega. – Den ser litt planetaktig ut, litt tegneserie og futuristisk, og er helt hundre prosent sikkert fra 60-tallet, sier hun.

       GLAD I LAMPER: Livet er for kort til å ha kjedelige lamper, synes Tonje Fagerheim.
Bolig

Tonje Fagerheim samler på lamper: – Livet er altfor kort til å ha kjedelige lamper.

Se oversikten over 13 ikoniske lamper.

– Her er skatten, sier Tonje Fagerheim og peker mot taklampen i stuen: en lysende glasskule med gjennomsiktig atmosfære-glasskant rundt.

Lampen, som har navnet Saturn, er designet av svenske Edvard Hald og laget på 1930-tallet.

Bildevisning

       SPISESTUE: Saturn-lampen er en favoritt, og har fått plass over spisebordet.
SPISESTUE: Saturn-lampen er en favoritt, og har fått plass over spisebordet.
Terje Bendiksby / NTB scanpix

– På den tiden var svensk glasskunst i en klasse for seg, sier Fagerheim.

Det er langt fra den eneste vintagelampen Fagerheim har i hjemmet sitt.

Rundt omkring henger og står flere unike eksemplarer: sølvrør med rødt eller oransje innslag, en gul og en oransje kulelampe, enda en glasslampe som minner litt om en planet, dertil en blomst under en glasskule som snurrer rundt mens den lyser oransje, grønt og blått.

En gul stoffskjerm over en metallkurv med røde knotter på bena kaller hun bananlampen fordi den er så gul, og hun kan se for seg at den ble brukt til å modne bananer.

En trearmet stålampe av typen som ofte kalles tivolilampe, lyser opp et hjørne.

Bildevisning

       TIVOLILAMPE: Alle hjem burde ha en tivolilampe, synes Tonje.
TIVOLILAMPE: Alle hjem burde ha en tivolilampe, synes Tonje.
Terje Bendiksby / NTB scanpix

Et bruktkupp står på den andre siden av rommet: en halvkuleformet skjerm med hvit trompetfot, en original og ikonisk Panthella, produsert av Louis Poulsen og designet av Verner Panton i 1971. Lampen illustrerer designerens forkjærlighet for nye, syntetiske materialer.

Bildevisning

        STUE: Kronespillet, rørlampen ved siden av og vegglampen over sofaen er blant lyspunktene i hjemmet.
STUE: Kronespillet, rørlampen ved siden av og vegglampen over sofaen er blant lyspunktene i hjemmet.
TERJE BENDIKSBY / NTB scanpix

En annen favoritt er det gamle kronespillet hun har i stuen. Det lyser oransje.

Hun liker at lamper tydelig gjenspeiler ulike tidsperioder, og hos henne står alle lyskildene i stil med retrointeriøret i hjemmet for øvrig.

– Det som er så flott, er at lamper er så små at det knapt finnes grenser for hvor fantastisk design og utforming de kan ha.

Bildevisning

       Harvest-gründer Kjetil Østli fikk fullstendig lampedilla. Han bød på lamper om natten og i garderoben i barnehagen, og lampene kom i hopetall på døren.
Harvest-gründer Kjetil Østli fikk fullstendig lampedilla. Han bød på lamper om natten og i garderoben i barnehagen, og lampene kom i hopetall på døren.
Carl Martin Nordby

Ble lampemann

Harvest-gründeren Kjetil Østli, som skriver om miljøutfordringer og nærhet til naturen, har også en svakhet for lamper:

– Jeg fylles med forakt eller medlidenhet for folk med svært synlige statussymboler. Men lamper! Det ble min digre blindsone. Jeg ble gal, i ordets rette forstand, av lamper.

Han har beskrevet galskapen, først i KK, senere i Harvest. Det startet da han ventet barn nummer tre, nettopp hadde flyttet inn i ny, tom leilighet. Det eneste han tenkte på før den nyfødte skulle hjem, var: Vi må ha lamper.

– En venn hadde tipset om gamle, flotte lamper på Lauritz.com. Jeg meldte meg inn og så alle navnene på gamle lamper jeg før hadde hørt som referanser. Wegner, Henningsen, Arne Jacobsen. Konglen. PH5. Speilegget. Trompeten. Og der begynte det.

Bildevisning

       NORSK: Her er en av lampene Tonje Fagerheim har fra Arnold Wiigs Fabrikker, som i sin tid var store på norsk lampeproduksjon.
NORSK: Her er en av lampene Tonje Fagerheim har fra Arnold Wiigs Fabrikker, som i sin tid var store på norsk lampeproduksjon.
Terje Bendiksby / NTB scanpix
Jeg tror suget etter designobjekter for mange av oss mest fyller et tomrom, i hvert fall for meg.

Han bød på lamper om natten og i garderoben i barnehagen, og lampene kom i hopetall på døren.

– Jeg hadde så mange lamper at jeg måtte gjemme dem i skjulet for at kone og naboer ikke skulle oppdage min avhengighet. Jeg solgte 10–15 på finn.no på en måned. Da skammet jeg meg så inderlig at jeg logget av.

I ettertid setter han lampekjøpene i sammenheng med noe annet.

– Det er naturlig at folk vil ha det vakkert rundt seg og vise frem god smak. Det er jo slik man viser status. Men det er vel ikke lampene man tenker på på dommens dag. Jeg tror suget etter designobjekter for mange av oss mest fyller et tomrom, i hvert fall for meg. Jo større suget er, desto mer «ute» eller tom er man kanskje.

Noen av lampene har imidlertid fått bli i huset: to gamle russiske «satellitter» over kjøkkenbordet, en svart PH5 i stuen, en japansk «greie» på et skatoll, en norsk stålampe, en bordlampe fra 30-tallet og Gubis Speilegget på kjøkkenet.

– Det meste er delvis ødelagt og delvis knust av barna. Men de lyser fortsatt opp nettene, sier han.

13 ikoniske lamper

Widar Halén, avdelingsdirektør for kunsthåndverk og design ved Nasjonalmuseet, forteller at lamper er noe alle designere har beskjeftiget seg med.

– De er både problembarn og luksusbarn i interiørene, og de sier mye om hvordan menneskene lever og hvordan vi tenker rundt design i hjemmene våre, sier han.

Av det enorme utvalget designlamper opp gjennom tidene har han tatt utfordringen med å velge 13 lamper som står seg den dag i dag som ikoniske.

Bildevisning

        PH3/2 (1927), skrivebordslampe av danske Poul Henningsen
PH3/2 (1927), skrivebordslampe av danske Poul Henningsen
Børre Høstland / Nasjonalmuseet

1. PH3/2 (1927), skrivebordslampe av danske Poul Henningsen

Han starter med danske Poul Henningsens skrivebordslampe PH 3/2 fra 1927.

– Det revolusjonære var at han hadde studert hvordan lyset ofte ble litt kaldt når det ble reflektert av metallskjermer. For å bryte det satte han to-tre skjermer oppå hverandre slik at lyset ble brutt i forskjellige retninger. Det ga et mer behagelig lys, forteller Halén.

2. Kandem 1115 (1928) av tyske Marianne Brandt og Hin Bredendieck i Bauhaus

Et år senere laget Marianne Brandt og Hin Bredendieck i Bauhaus en skrivebordslampe som var den første med regulerbar arm. Den fikk navnet Kandem 1115 og fortjener også en plass på Haléns liste.

Se bilder her – ekstern lenke

Bildevisning

        Luxo 1001, designet av norske Jac Jacobsen i 1937, er ett av de store norske ikonene i designhistorien.
Luxo 1001, designet av norske Jac Jacobsen i 1937, er ett av de store norske ikonene i designhistorien.
Knut Nerdrum/Børre Høstland / Nasjonalmuseet

3. Luxo 1001 (1937), av norske Jack Jacobsen

– Det er ett av de store designikonene vi har i verdenshistorien, og den dannet prototypen for alle senere leselamper i Norge. Det var den første med lang, bevegelig arm, forteller Halén.

Også Fagerheim liker Luxo-lampen, som hadde sin storhetstid på 40-tallet.

– Jeg er egentlig litt skuffet over meg selv som ikke har en slik, sier hun.

4. Akari (1951), rispapirlampe av japanske Isamu Noguchi

I en litt annen sjanger er japanske Isamu Noguchis Akari-lampe (1951).

Bildevisning

        KUGLELAMPEN: Designet av Poul Henningsen for Louis Poulsen i 1958.
KUGLELAMPEN: Designet av Poul Henningsen for Louis Poulsen i 1958.
Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

– Han er den første som introduserer rislampen for Vesten. Den ga et bløtt, fint lys som man ønsket seg på den tiden. De andre lampene hadde ofte litt for sterk refleksjon, fortsetter Halén.

Du kan se flere av dem her (ekstern lenke)

5. Kuglelampen (1958), av Poul Henningsen

Når det kommer til å bryte lyset, gjorde også Poul Henningsen det med den store, skulpturelle hengelampen Kuglelampen (1958), og Sven Ivar Dysthe gjorde det med den klassiske Konglependel (1966).

Bildevisning

        MÅNE: Verner Panton var en enfant terrible i skandinavisk design. Han laget voluminøse og overdådige objekter, og Moon Lamp (bildet) er faktisk en skulptur i måneform, forteller Widar Halén.
MÅNE: Verner Panton var en enfant terrible i skandinavisk design. Han laget voluminøse og overdådige objekter, og Moon Lamp (bildet) er faktisk en skulptur i måneform, forteller Widar Halén.
Nasjonalmuseet

6. Moon lamp (1960) av danske Verner Panton

Så har man også de litt mer spesielle, som Moon Lamp (1960) av danske Verner Panton.

– Verner Panton var en slags enfant terrible. Han jobbet imot de skandinaviske designprinsippene om at design skulle være modest, forsiktig og enkel.

7. S-10053 (1952) av norske Birger Dahl for Sønnico

8. Jeep (1969) av italienske Leonardi Cesari

Som lamper gjenspeiler tiden, representerer dessuten italienske Leonardo Cesaris Jeep (1969) sin.

– Den er rett og slett bare enkle lyskasterformer satt oppå hverandre på en stålampe, med ledninger. Den gir assosiasjoner til jeepens billys, og den lekne formen er typisk for den tidlige postmodernismen i Italia, forteller Halén.

Bildevisning

        Til venstre: Den lekne formen til lampen Jeep, designet av italienske Leonardo Cesari (1969), er typisk for den tidlige postmodernismen. Lampen til høyre: Norske Sven Ivar Dysthe designet Konglelampen for Sønnico i 1966. Også den brøt lyset på sin egen måte.
Til venstre: Den lekne formen til lampen Jeep, designet av italienske Leonardo Cesari (1969), er typisk for den tidlige postmodernismen. Lampen til høyre: Norske Sven Ivar Dysthe designet Konglelampen for Sønnico i 1966. Også den brøt lyset på sin egen måte.
Andreas Harvik / Nasjonalmuseet

9. Konglependel (1966) av norske Sven Ivar Dysthe for Sønnico

Halén fremhever dessuten en annen lampe som en av de beste norske: Birger Dahls S-10053 (1952), en pendellampe Dahl vant gullmedalje for på triennalen i Milano i 1954.

Bildevisning

        MINIMALISME: Finske Harri Koskinens Block Lamp (2003) gjenspeiler minimalismen ved å være en ekstrem forenkling av en lampe: en lyspære lagt i en blokk med glass.
MINIMALISME: Finske Harri Koskinens Block Lamp (2003) gjenspeiler minimalismen ved å være en ekstrem forenkling av en lampe: en lyspære lagt i en blokk med glass.
Børre Høstland
Bildevisning

        PARALLELL: Lampen Mhy (bildet), designet av Norway Says, er sterkt inspirert av Birger Dahls prisvinnende lampe S-10053, fra 1952.
PARALLELL: Lampen Mhy (bildet), designet av Norway Says, er sterkt inspirert av Birger Dahls prisvinnende lampe S-10053, fra 1952.
Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

10. Block Lamp (2003), av Harri Koskinen for Designhouse Stockholm

Fra nyere tid trekker han frem finske Harri Koskinens Block Lamp (2003), en lampe som kommer samtidig med at nyminimalismen gjør seg gjeldende.

– Han tar rett og slett en lyspære og legger den inn i en blokk med glass. Det gir assosiasjoner til en isblokk og er en ekstrem forenkling av en lampe.

11. Mhy (2008) av Norway says for Muuto (inspirert av S-10053, som også står på listen)

12. Counter Balance (2011) av Daniel Rybakken for Luceplan

Se lampen her (ekstern lenke)

13. Bright Sunbell (2014) av designfirmaet K8

Bildevisning

        SOLCELLER: Lampen Bright Sunbell benytter solceller til å gi lys og mobillading der man har lite strøm.
SOLCELLER: Lampen Bright Sunbell benytter solceller til å gi lys og mobillading der man har lite strøm.
Bright Products / BRIGHT Products

Nye ikoner?

Widar Halén tror absolutt det er mulig at noen av de nyere lampene vil oppnå ikonstatus.

– Nå som glødelampen er faset ut, kaster designerne seg over de nye utfordringene. Daniel Rybakken jobber kun med LED-lys, og K8 imøtekommer det med solceller, påpeker han.

Tonje Fagerheim kjenner ikke nødvendigvis til designeren og bakgrunnen til de spesielle lampene hun har hjemme.

– Når det ikke er mange eksemplarer igjen, forsvinner informasjonen, sier hun.

Det er heller ikke så viktig, så lenge lampene er morsomme, unike eller rare.

– Livet er altfor kort til å ha kjedelige lamper, sier hun.

widget-list