Elin Rydningen skyver opp den doble drivhusdøren. På kjølige sommerdager, når det blåser kaldt fra nord, bikker termometeret raskt 26 grader her inne.

Chilien gror frodig i drivhuset som er oppkalt etter alkymiens plante, Alchemilla.

– Fra gråstein til gull, sier gründeren og serverer isvann med ferske mynteblader.

I helgene danses det brudevals i drivhuset på Rennesøy. Partyhuset på ett mål er innredet med bar og sandstrand, urtehage og piano, dype lenestoler og stubbestoler. Det gamle verktøyskapet fra båtverkstedet huser festserviser fra Fretex, og over sandstranden som er laget av volleyballsand, dingler fargerike hengekøyer.

– Gjenbruk er jo en viktig del av permakulturfilosofien, sier hun.

Før var det tomatplantene som strakte seg mot lyset her inne. Nå er det møbler fra brukthandler og loppemarkeder som blir pyntet til fest.
Irene Jacobsen
Det blir plass til mange sittegrupper når arealet er ett mål stort.
Irene Jacobsen

– Drømmen min er at dette drivhuset skal være mer enn et kult lokale for fest og basar. Planen er at det skal bli et sentrum for permakultur på Vestlandet, vår egen økohub. Vi må bli bedre på å se muligheter i tomme bygg og skape arbeidsplasser her vi bor. Slutter vi å bry oss om janteloven og heller jobber med hjertet, kan det vi gjør, skape fin synergi.

Sommeren 2018 ble det feiret 20 brylluper i drivhuset. Behovet for overnattingsplasser til gjestene førte til enda en nyetablering, og Rennesøy Glamping (glamorøs camping) så dagens lys.

– Samarbeidet vårt viser at et nedlagt landbruksbygg kan inspirerte til noe innovativt, sier Rydningen.

Da Rydningen manglet overnattingsplasser, dukket ideen om en glampingplass opp. Det er høyt under teltduken, madrassene og dynene er tjukke og møblene i rotting.
Irene Jacobsen
Nydelig, men helt ubrukelig, forklarer Elin Rydningen. Pianoet har fått sitt siste hvilested her inne i drivhuset. Ungene liker det, og folk spiller for gøy.
Irene Jacobsen

Fordommer

1000 kvadratmeter drivhus er ingenting når du driver i tomatbransjen i Ryfylke. Derfor står det mange avdankede produksjonsdrivhus til overs.

Noen brukes til vinterlagring av båter, campingvogner og bobiler, mange blir stående tomme.

Da hun studerte samfunnsentreprenørskap på Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling på Jæren, kastet Rydningen blikket på nettopp disse drivhusene.

«Tomme drivhus som innovasjonsallmenning» var tittelen på eksamensoppgaven.

I møte med bøndene som hadde lagt ned, landet hennes egen bedriftsidé. Parallelt ble fordommene mot tomatdyrkerne gjort til skamme.

– Jeg trodde jeg skulle møte en gjeng introverte, tilbakeholdne, litt kjipe bønder. Men de var slettes ikke skeptiske og kritiske, de syntes det var gøy at jeg tenkte noe helt hinsides det de hadde drevet med. Det var faktisk i møte med bøndene jeg forsto at jeg kunne få dette til.

Til venstre: Eks-oljearbeideren bruker nå rustne oljefat som en del av inventaret. Til høyre: Urtehagen tilhører en lokal produsent, Målfrids urter. To ganger i løpet av sesongen kommer hun her og høster. I mellomtiden er avtalen at Rydningen får plukke litt i de spiselige vekstene og bruke til pynt på tallerkener og i glasset.
Irene Jacobsen
Til årets sesong dukket garnkulegardinene opp i drivhuset. Interiøret er i stadig endring, huset er ikke «satt» ennå. Alle møblene har hatt et liv før.
Irene Jacobsen
Elin Rydningen på Rennesøy leier et gammelt tomatdrivhus som hun har fylt med spiselige planter, busker, trær og blomster. Når du har 1000 kvadratmeter hage under glasstak, er ikke regn og kuling lenger en utfordring.
Irene Jacobsen

Eksoljearbeider

Det er over 20 år siden Rydningen forlot oljebransjen. Da hadde hun fått nok og omskolerte seg til anleggsgartner.

For ti år siden startet hun for seg selv som hagedesigner. Siden har hun tegnet hager for siddisene og klarer som regel å få dem frelst på hagearbeid i samme slengen.

Drivhuset startet som et overskuddsprosjekt, et rotskudd, kaller hun det. Nå er det i ferd med å vokse seg så stort at hun ønsker seg flere timer i døgnet. To nye arbeidsplasser er det allerede blitt i alkymiens drivhus, i tillegg flytter Rydningen hagedesignfirmaet inn i løpet av høsten.

– Huset lever, ingen ting har satt seg fast ennå. Vi bruker det til mye forskjellig. Bryllupene gjør at vi får det til å gå rundt og kan satse enda mer på det jeg brenner mest for: kloden vår.

Den største utfordringen i drivhuset er de store temperatursvingningene. Det kan bli 45 grader her på en soldag, men dupper ned til utendørstemperaturen i løpet av kvelden og natten. Å finne en måte å lagre solvarmen på er neste prosjekt for den grønne gründeren.
Irene Jacobsen
Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling på Jæren har egne modulkurs som nettopp tar for seg å se på hva en kan bruke tomme landbruksbygninger til. Alchemilla drivhuset ble til i kjølvannet av dette studiet.
Irene Jacobsen