Fem spørsmål og svar om boligbegrep.

Eksperten: Thomas Bartholdsen

Utdanning: Statsvitenskap, historie og språk fra Universitetet i Oslo

Jobber som: Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet

1. Hva er forskjellen mellom borettslag og sameie, andelsleilighet og selveier?

– I et borettslag er det formelt sett slik at beboerne eier bygget sammen og at hver enkelt har en leierett til sin andel, altså en andelsleilighet. Det betyr at borettslaget kan ha regler når det gjelder utleie for å hindre at bomiljøet blir ustabilt, forklarer Bartholdsen og fortsetter:

– Generalforsamlingen i et borettslag kan også vedta å pusse opp badene samlet, og fordele regningen på andelseierne gjennom fellesgjeld og økte fellesutgifter. Det er jo fordeler med en slik løsning, men dersom du nettopp har pusset opp badet selv eller er tilfreds med badet slik det er, kan det oppleves uheldig.

– I en bygård hvor hver enkelt leilighet er en selveierleilighet, danner de et sameie for tomten og for det som er fellesansvar som for eksempel grunnmur og tak. Her har du stor råderett når det gjelder utleie.

EKSPERTEN: Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet.
Kjell Håkon K. Larsen

2. Hva er aksjeleilighet?

– Det er en leilighet som er eid av et aksjeselskap. I noen år kunne man nemlig opprette aksjeselskap for å bygge boliger. Det gjøres ikke lenger i dag, men det finnes fremdeles noen aksjeleiligheter. Et boligaksjeselskap kan være veldrevet og ryddig, men det er likevel lurt å gjøre undersøkelser i forkant.

3. Hva er fellesgjeld?

– Det er en gjeld som borettslaget eller sameiet har tatt opp sammen i forbindelse med utbygging, vedlikehold eller oppgradering. Du som kjøper/eier står ansvarlig for din leilighets andel av fellesgjelden, sier Bartholdsen.

Han tror mange boligkjøpere kan bli skremt av fellesgjeld, men sier den slett ikke trenger å være negativ:

– Hvis fellesgjelden skyldes at borettslaget eller sameiet nettopp har gjort fornuftig vedlikeholdsarbeid eller verdiøkende oppgradering, som for eksempel å bygge balkong, sette inn nye vinduer eller bytte tak, kan den være bra.

Bartholdsen sier at lav fellesgjeld i noen tilfeller betyr at borettslaget eller sameier har skjøvet slikt vedlikeholdsarbeid foran seg. Da risikerer du å kjøpe en bolig som kort tid etter får økt fellesgjeld og økte månedlige felleskostnader.

– Man må altså se fellesgjelden opp mot boligens verdi og vedlikeholdssituasjonen. Like viktig som å se på dagens fellesgjeld når du kjøper, er det å forstå hvor store oppussingskostnader du kan vente i årene som kommer.

UKJENTE ORD: Fellesgjeld, gjenboere og IN-ordning er ord som ofte går igjen i boligannonser – og prospekter.
Erichsen, Jarl Fr.

4. Hva betyr «gjenboere»?

– Gjenboere har ingenting å gjøre med gjenferd. Det handler om innsyn til boligen. Når det står at det er en «bolig uten gjenboere», betyr det at det er en bolig uten innsyn fra naboer. Dette er et begrep som gjerne benyttes i markedsføring i byer. I storbyer der mange boliger ligger tett, kan det å ha en bolig uten gjenboere, altså uten innsyn, oppleves som en stor kvalitet.

5. Hva er IN-ordning?

– IN-ordning er frivillig innbetaling av din del av fellesgjelden. Det styrker selvsagt borettslaget at hver enkelt betaler inn sin andel av fellesgjelden. På den annen side er det ofte fordelaktig for en eier at det heller er fellesgjeld enn egen personlig gjeld. Hvis man først har gjeld, er fellesgjelden noe av den beste gjelden du kan ha, mener Bartholdsen og utdyper:

– Når du selger med fellesgjeld blir budene gitt bare på kjøpesum. Boliger med fellesgjeld får dermed en lavere budsum enn naboleiligheten der fellesgjelden er nedbetalt. Det kan dermed tenkes å være en liten fordel å selge med fellesgjeld, fremfor å ha den nedbetalt.

Ønsker du siste nytt om boligmarkedet på e-post? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.