– Det er flere grunner til at vi valgte å installere solceller på taket, forteller Endre Sagedal, der han sitter i solsteken på verandaen hjemme i Paulen på Flekkerøy utenfor Kristiansand.

Utsikten utover skjærgården kan ta pusten fra enhver, likevel er oppmerksomheten nå rettet mot den sørøstvendte delen av taket – og de 20 solcellepanelene som nylig ble montert her.

– Jeg er nysgjerrig på ny teknologi, og jeg synes det er utrolig flott med tiltak som kan dytte den bærekraftige utviklingen videre. Samtidig ble det et bra regnestykke økonomisk å gå over til solceller, sier han.

  • Smart sengelaken og vanningsanlegg som sjekker yr.no:
LANG LEVETID: Solcelleanlegg har normalt 25–30 års varighet, og krever lite vedlikehold.
Børre Eskedahl

Men lønnsomt først om ti-femten år

Solcelleanlegget til familien Sagedal kostet 64.000 kroner å installere, men med støtte fra Enova, får de refundert 16.000 av disse kronene.

For dem som gjør som familien Sagedal, er praksisen slik at når solcelleanlegget er installert og betalt, kan man registrere og dokumentere kostnadene sine hos Enova.

Der kan man velge om man vil ha utbetalt støtten med én gang, eller få det som en del av skatteoppgjøret.

– Jeg regner med at investeringen går i null etter ti til femten år, fortsetter Sagedal og forteller at de deretter bare går i pluss.

Anlegget skal etter beregningene kunne produsere omkring 5000 kWh i året, noe de i prinsippet kan bruke selv, eller selge tilbake til strømleverandøren LOS.

Men Sagedal estimerer at de bare klarer å produsere omkring en tredjedel av sitt eget behov med den anleggsdimensjonen de har valgt, resten av det de trenger, får de via LOS og Agder Energi.

– Så jeg går aldri tom for strøm dersom det skulle bli mye dårlig vær, mener han.

FUNKER SOM FØR: Endre Sagedal forteller at familien ikke merker noen praktiske endringer inne i huset etter at de fikk solcellepanel. Alle elektriske hjelpemidler inne fungerer akkurat som før. Den eneste forskjellen er inverterskapet i kjelleren og solcellene på taket.
Børre Eskedahl

Varierer hvor økonomisk det er

Alle kan installere solceller på taket sitt, ifølge Andreas Thorsheim, administrerende direktør i solcellepanel-leverandøren Otovo.

– Men hvor økonomisk det er, varierer. Jo mer sol som treffer taket, jo billigere blir prosjektet og jo mer interessant blir det økonomisk, sier direktøren.

Han forteller at interessen for private solcelleanlegg har tatt av på Sørlandet. I årets fem første måneder, er det kommet flere solcelleanlegg inn i Agder Energi Nett enn det var tilsammen i nettet før første januar i år.

Også Hafslund kan rapportere om flere såkalte «plusskunder» i år, kunder som selger strøm til strømleverandøren. Av deres 70.000 kunder er cirka 250 «plusskunder», ifølge kommunikasjonssjef Morten Schou.

Det er ikke bare hus som kan ha solcellepanel på taket: Sjekk denne bilen

ELBIL: Det er utrolig artig å tenke på at mye av strømmen som får elbilen til å gå, er laget hjemme, sier Endre Sagedal.
Børre Eskedahl

Bor i passivhus

Endre Sagedal er opptatt av miljøet, og har en generell forvaltertankegang, han vil likevel ikke karakterisere seg som ekstrem. Men likevel, tilfeldighetene ville faktisk ha det til at han, kona og barna bor i Norges første passivhus i mur.

– Før det hadde vi bodd i et hundre år gammelt hus med mye trekk og kalde gulv. Jeg hadde lenge tenkt at et murhus ville passe godt med tanke på vedlikehold, og hadde også tenkt at det var fornuftig med passivhus. Da vi kom over dette huset, var vi solgt, sier han.

På vaskerommet i husets første etasje, står husteknikk-sentralen til passivhuset. Det er en luft-til vannpumpe med varmegjenvinner for ventilasjonsanlegget.

– Her kan vi hele tiden følge med på temperatur og forbruk i huset, sier han.

I samme rom er inverteren fra solcelleanlegget montert. Den kan fortløpende fortelle familiens medlemmer hvor mye strøm som er produsert via solcellepanelene.

– Kona synes kanskje ikke det er fullt så interessant som meg å følge med på dette, men jeg må innrømme at jeg har vært innom og sett mange ganger i løpet av de få dagene vi har hatt solcellene. I går produserte vi 38 kilowatt og det var bra, sier han.

VISER FREM: På vaskerommet i passivhusets første etasje, står husteknikk-sentralen. Det er en luft-til vannpumpe med varmegjenvinner for ventilasjonsanlegget.
Børre Eskedahl

Lønner det seg?

Hvor mye du sparer på solceller avhenger av hvor mye du betaler for solcelleanlegget og hvor mye du sparer på strømmen og nettleien du ikke trenger å betale.

– Strømmen du produserer, men som du ikke lenger behøver, kan du selge videre og derfor er den prisen du får for den strømmen viktig. Strømprisen er ofte høyest om vinteren når du trenger mye elektrisitet og solcellene produserer lite, og lavest om sommeren når du trenger lite og solcellene produserer mye, sa Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova da vi snakket med ham tidligere i sommer.

Prisene på solcelleinstallasjoner er på vei nedover fordi det er flere tilbydere, erfarer Flakne. Dessuten har noen aktører begynt å betale mer enn normal markedspris for overskuddsstrømmen.

Kostnadsstudien fra 2013 viser at elektrisitet produsert med solceller på eneboliger koster cirka 2,20 kr/kWh i Kristiansand og 3,0 kr/kWh i Tromsø og Bergen.

Hvis du skal skifte taket og solcellene erstatter takstein kan regnestykket bli gunstigere, ifølge Flakne. Hvis du trenger varme, kan det være mer lønnsomt å montere en solfanger som produserer varmt vann.

Få endringer inni huset

Sagedal opplever at det var enkelt å bestille solcellepanel, selv om det tok nesten et år fra han bestilte til solcellene var ferdig montert.

– Støtteordningene fra Enova var også gryteklare med en gang. Så det var fort gjort å få et godt beslutningsgrunnlag, forteller han.

Sagedal og familien merker ingen praktisk forskjell inne i huset etter at de har fått solcelleanlegg. Alle elektriske apparater og lys virker helt normalt, og hadde det ikke vært for inverterboksen og solcellene på taket, ville de aldri ha merket noe som helst.

– Foreløpig har alt virket akkurat slik som det skulle, bortsett fra tidligere i dag da det var gravearbeid i området og strømmen ble kuttet i hele nabolaget. Da virket heller ikke solcellene, og det var litt merkelig. Jeg trodde nok de skulle virke uansett, sier han og ler litt.

– Når det er sagt, jeg synes det er tilfredsstillende at vi produserer strøm selv. Og ekstra kult er det når jeg setter meg i elbilen og kjører til byen, og vet at strømmen som får meg fremover, er laget hjemme på taket, avslutter han.

EFFEKTIVT: Inverterskapet er koblet til sikringsskapet. Anlegget til familien Sagedal skal etter beregningene kunne produsere omkring 5 000 kWh i året.
Børre Eskedahl