– Dette er vår italienske landsby, sier Katinka Kilian (32).

Fra grønnsaksåkrene ser hun ned på bygden Ulvik, opp på snøflekkene på Vassfjøro og ut over Osafjorden. Poteter, salater og reddiker spirer og gror i de sørvendte bakkene. Årets avling er allerede solgt.

Undeland gard er et av de aller første såkalte andelsgårdsbrukene på Vestlandet. 30 familier i Bergen og på Voss, ti familier i Ulvik samt kjøkkenet på Brakanes Hotell, har allerede kjøpt sine andeler i det som vokser i grønnsaksåkrene. Alle er andelshavere i den økologiske gården, som vil produsere grønnsaker like friske og fargerike som i Toscana og på Sicilia.

Den første avlingen med hvitløk og salat er klar i disse dager. Etter hvert som det modnes i åkeren, kan andelseierne hente sine kasser med grønnsaker eller selv høste inn.

Men først er det lukedugnad.

I tunet er det folksomt. Medeierne i årets avling er invitert for å jobbe i åkrene, men først er det mat. Bordet er dekket med grønnsaker fra egen gård, og folk forsyner seg av pastasalat og fetaost.

Bildevisning

       ØKOLOGISK IDYLL: Bordet er dekket, og andelseierne i Undeland gard starter dugnaden med et godt måltid.
ØKOLOGISK IDYLL: Bordet er dekket, og andelseierne i Undeland gard starter dugnaden med et godt måltid.

En andelshaver fra Ulvik har med seg en plastkagge med egenprodusert eplesaft av Aroma-epler. Bakeren Frode Halvorsen skjærer opp hjemmelaget grovbrød. De diskuterer og spiser, før de gyver løs på ugresset.

Bonden organiserer arbeidet. Katinka Kilian tror at noe av fremtiden for småbruk på Vestlandet er at forbrukerne blir sterkere involvert i produksjonen.

– Nye driftsformer må skapes, for at bonden skal tjene penger og leve av jordlappene. Folk etterspør friske, økologiske grønnsaker rett fra åkeren. Hos oss vet folk hvor grønnsakene kommer fra, og hvordan de er produsert, sier Kilian.

Noen vil kalle det er en romantisk hippiedrøm på landet. For ekteparet Katinka Kilian (32) og Grzegorz Kramar (33) er det en måte å drive et bratt småbruk i en moderne tid på, og gjøre økologisk småskaladrift til levevei. Her er det uansett umulig å drive konvensjonelt landbruk med volumproduksjon.

Bildevisning

       ANDELSEIERE PÅ JOBB: Fra venstre Ane Storås, Alis Lund-Johansen, Kyrre Fisknes, Jorid Lekve Eide, og Erle Lekve Halvorsen og Rolf Tore Djønne.
ANDELSEIERE PÅ JOBB: Fra venstre Ane Storås, Alis Lund-Johansen, Kyrre Fisknes, Jorid Lekve Eide, og Erle Lekve Halvorsen og Rolf Tore Djønne.

Istedenfor å selge produktene til grossister og butikker, selger de direkte til forbrukerne. Kunden betaler sin andel allerede før potetene er stukket i jorden. Bønder og forbrukere samarbeider om matproduksjonen.

– Jeg tenker ofte på Ulvik som lille-Italia. Sidergårdene ligger på rekke og rad, det er grønne åkrer og lukt av jord og blomster. Det er en landbruksbygd, der folk kan dra på matsafari i grønnsaker og frukt og ha en sunn og bærekraftig livsstil. Det er slike verdier våre andelshavere etterspør. Det er et produkt det er mulig å selge, sier Kilian.

I dag finnes det nær 80 andelsgårder i Norge, de fleste på Østlandet. Folk står på venteliste for å kjøpe seg inn i gårdene nærmest Oslo.

I Hordaland og Sogn og Fjordane er andelsgårder nytt, men noen finnes. Nærmest Bergen ligger Solneset Andelsgård på Haukeland, og nær Førde ligger Vie Andelslandbruk

– Hvem er dette mest lønnsomt for – forbrukeren eller bonden?

– For oss som bønder, får vi mer igjen enn om vi skulle ha solgt varene på torget. Andelshaverne kan nok kjøpe billigere grønnsaker andre steder, men nå får de garanti om at varene er økologiske, og en opplevelse fra det stedet der maten blir produsert, svarer Kilian.

– Vi driver etter prinsippet om åpen økonomi, der alle andelshavere får innsyn i hva pengene går til, og hva det koster å produsere.

Bildevisning

       UNDER PLASTEN: Katinka Kilian og Grzegorz Kramar driver økologisk landbruk. Dukene beskytter grønnsakene mot skadedyr.
UNDER PLASTEN: Katinka Kilian og Grzegorz Kramar driver økologisk landbruk. Dukene beskytter grønnsakene mot skadedyr.

– Det er nyttig at forbrukere og bønder samarbeider og driver dugnader, sier forsker Christine Hvitsand.

Hun er utdannet ressursøkonom, og laget for noen år siden en rapport ved Telemarksforskning om andelslandbruk som økologisk spydspiss. Hun mener andelsbruk har en fremtid spesielt i bynære områder, med kort reisetid mellom andelseierne og grønnsaksåkrene. En forutsetning for å lykkes, er at bonden ikke gir fra seg for mye makt.

– Bonden må organisere arbeidet og ha ansvaret for at driften er god. Andelshaverne skal ha innflytelse, men det må aldri være usikkerhet om hvem som har det endelig ansvaret, sier Hvitsand.

Andelsbruk er gunstig for bonden, fordi andelene betales på forhånd. Det gir bonden en stabil inntekt uansett hvordan avlingen blir, forklarer hun.

– I vanlig landbruk går dessuten mye av produksjonen bort i svinn. Det unngår man i et andelsbruk. Der kan også skeive gulrøtter blir spist.

Andelsbruk innebærer stort mangfold i produksjonen. Ulike grønnsaker og vekster plantes i samme åker, og man klarer å produsere mye mat på mindre areal.

– På dette punktet har det konvensjonelle landbruket noe å lære, sier Hvitsand.

– Men kan andelslandbruk noen gang bli noe annet enn en nisje for spesielt interesserte?

– En av forutsetningene for å lykkes er at både forbrukerne og bøndene har stor motivasjon for økologisk landbruk og en alternativ driftsmodell. Vi ser at andelslandbruk er utbredt i land som Japan, Kina og Canada. Dette er forbrukere som ikke trenger å bekymre seg for det daglige brødet, men som vil ha kvalitet, sunn livsstil og noe ekstra. Da er forutsetningen at man er spesielt interessert.

Bildevisning
Bildevisning

De unge bøndene på Undeland har ikke agronomutdannelse, men bakgrunn som frivillige på økologiske gårdsbruk flere steder i Norge, i Hellas og Canada. For tre år siden flyttet de til Ulvik, men fremdeles har de inntekter andre steder enn gården. Hun er utdannet landskapsarkitekt med jobb som planlegger i Granvin kommune. Han er førskolelærer med jobb på Lofthus i Ullensvang kommune.

– I mange år strevde vi med å få kjøpt et gårdsbruk. Nå har vi lyktes, og på sikt kan gården bli et årsverk, sier Kilian og Kramar

Dette er deres første sesong som andelsbønder. Foreløpig er noen få dekar dyrket opp som åker.

– Det blir prøving og feiling. Men etter å ha deltatt på kurs i regi av organisasjon Økologisk Norge, ble jeg overbevist om det er dette vil vi drive med, sier Kilian.

– Jeg tror vi bare ser begynnelsen på en stor utvikling.