Etter at Maria Gustavsen (24) og Lars Johan Bakkerud (26) kjøpte det 170 kvadratmeter store huset i Brumunddal for fire år siden, malte de alt innvendig hvitt. Så fikk de to svarte kontrastvegger.

Siden har fargene skiftet. Først duse, så sterkere: Grønt, rosa, lilla, burgunder, nå blått i stua, grønt på kjøkkenet, vinrødt i gangen, og oransje i andre etasje.

I flere av rommene er både tak, vegger og dører malt i samme farge.

– Vi har så mye maling her at arealet nå er 167 kvadratmeter, spøker Bakkerud.

GULT: En brun sofa er dekket med et gult trekk. Lampettene over sofaen fikk de til jul, av Lars sine besteforeldre som driver en antikkforretning. Maria liker glassbordet særlig godt.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Endrer ofte

Gustavsen, som har studert interiørveiledning, har vært pådriveren til endringene i huset.

Bakkerud på sin side har noen ganger vært mer skeptisk, som den gangen det var snakk om en rosa vegg med grønne prikker. Men i jobben som lastebilsjåfør har han ikke alltid full oversikt over hva som skjer i hjemmet.

– Noen ganger drar jeg på jobb et par dager, og når jeg kommer hjem, lukter det maling utpå gårdsplassen. Da gruer jeg meg til å gå inn, sier han.

Begge ler.

– Hvis det er noe jeg vil ha gjort, gjør jeg det mens han er borte. Men han pleier å si det blir fint til slutt, understreker Maria, og Lars nikker.

– Hun er jo veldig flink.

HJEM: Etter at Maria og Lars Johan kjøpte huset, har de malt en rekke ganger.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

De hadde nettopp lagt tapet på den ene veggen i stua, men malt over med grønt fordi de ikke ble helt fornøyde, da Maria ville legge ny tapet over grønnfargen. Lars gadd ikke være med, så da han kom hjem fra jobb en dag, var det gjort. Maria smiler:

– Det ble fint dét, om jeg må si det selv.

SOVEROM: Også på soverommet henger en lysekrone. Kalkmaling på veggen gir et muraktig uttrykk.
Cornelius Poppe, NTB scanpix
GJESTEROM: På gjesterommet har de ennå ikke malt, grønnfargen var der da de kjøpte huset.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Graffiti-tapet

Det nevnte tapetet er grafittimønstret, og lekenheten spiller på lag med fargerike malerier på veggene.

Flere av dem er signert Annette Moi, og har innslag av popart: Et fargesterkt portrett av Marilyn Monroe, en utstillingsplakat av David LaChapelles forvrengte versjon av samme Monroe («My Own Marilyn»), et forstørret svart-hvitt-portrett av den lokale helten Alf Prøysen (som har slektskap med Maria) på knall rosa bakgrunn, satt sammen av Maria, printet på en fotobutikk. En discokule og flere funky bilder.

Røffheten og det sprelske står i kontrast til nostalgien i mange av de andre tingene, hvorav de fleste er kjøpt brukt eller funnet på gjenvinningsstasjonen: Broderier i gullramme, trestoler med mørkerød fløyel, et glasskap med små dyr i porselen, porselensvaser og en mørkerød skinnsofa.

SPISESTUE: Graffiti-tapetet var restparti på finn.no, og står i kontrast til det broderte bildet i gullramme, og de gamle, brukte stolene.
Cornelius Poppe, NTB scanpix
ARBEIDSSTASJON: En brukt pult har fått ny farge, og bildene på veggen fungerer som inspirasjon
Cornelius Poppe, NTB scanpix

– At det er brukt, gjør det mye mer unikt. Og så blir det ikke så dyrt. Så mye som jeg skifter ut, må det være billig, konstaterer Maria.

Hun trekker om, maler, rammer inn og lager nye kombinasjoner av tingene. En rund marmorplate fra gjenvinningsstasjonen fikk messingbein fra bruktbutikken. En brun hjørnesofa har fått et knallgult trekk over seg, og omkranser et glassbord som Maria liker ekstra godt.

– Jeg synes det er innmari fint, og så fikk jeg det helt gratis. Ellers blir det meste byttet ut så ofte at jeg ikke rekker å få noe spesielt forhold til det, sier hun.

KJØKKEN: Blomstrete tapet fra eBay på veggen, grønnblå farge og turkise skapfronter: Det er et kjøkken du får energi av å komme inn i, synes eierne.
Cornelius Poppe, NTB scanpix
NOSTALGI: Svart-hvitt-bilder av slekten til Lars, side om side med gammelt servise og en fargesterk kaffetrakter.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Grønt kjøkken

Omsider er både hun og Lars blitt særlig fornøyd med kjøkkenet, fra Smartkjøkken. Fontene er turkise, benken valnøttfarget, og veggene grønnblå, bortsett fra én som er dekket av en fargerik blomstertapet, funnet på eBay.

– Det er et kjøkken du får energi av å komme inn i, konstaterer Maria.

En gammel høvelbenk, laget av bestefaren til Lars, har fått plass langs den ene veggen. Over henger et par selvlagde hyller: Planker bundet med belter.

Rundt omkring på hyllene på kjøkkenet har de vaser og en knall oransje kontorlampe fra foreldrene, blomsterbroderier, kopper, et par Babushka-dukker, bøker og et eldgammelt veggur. De brukte kappegardinene er grønn- og hvitrutete.

GANG: Benken i gangen er kjøpt brukt, og trukket om med velurstoff. Beina har Maria malt røde. Nattbordet fant hun på gjenvinningsstasjonen.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Beryktet

I stuen er veggene malt i en matt blåfarge med innslag av grått, mens taket er malt i høyglansversjon av samme farge, for å reflektere skinnet fra lampene.

Lysekroner går igjen i de fleste rommene, i tillegg til flere gamle lamper, som en med rysjer på den rosa skjermen, som står ved siden av den gule sofaen. Et knallrødt teppe under spisestuebordet.

– Jeg kjenner godt til fargesirkelen og hvilke farger som skal gå sammen, men jeg tar det litt på feelingen. Egentlig går jo alle farger sammen, sier Maria.

Hun liker å få ting og bilder til å stå tydelig ut i interiøret. Da må de helst være fargerike, sterke, ha noe ved seg.

I vennekretsen er husets unike interiør og stadige endringer beryktet.

– Noen bekjente av venner har kommet bare for å se huset, forteller Maria.

BARNEROM: Matheo har fått egen arbeidskrok på rommet sitt, men er foreløpig mer opptatt av plastballene i kurven.
Cornelius Poppe, NTB scanpix
SKØYTER: Når Matheo blir stor nok til å gå på skøyter, er foreldrene klare.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Roet seg

Det har roet seg litt nå, ønsket om å male, skifte ut, endre. Graffitiveggen har fått stå i hele to år, stuefargen har vært den samme i nesten ett år. Noe av årsaken kan spores via en gjenstand i stuen: En skinnende svart elektrisk Volvo minibil. Den tilhører Matheo på atten måneder. Etter at Matheo ble født, har det vært mindre forandringer i interiøret.

– Jeg har ikke hatt like mye energi etter at jeg fikk ham. Men jeg trives også godt med huset slik det er nå. Jeg føler meg glad når jeg er i stua, og får en ny følelse for hvert rom, som var det jeg ønsket å oppnå, forteller Maria, og Lars er enig.

– Det er godt å komme hjem og at ting er ferdig, synes han.