Fra og med 1. juli er det nye regler for bygging av nyboliger. TEK17, som den nye forskriften blir kalt, har vært omstridt helt siden den ble foreslått.

Hovedformålet er å gjøre det enklere, raskere og billigere å bygge nye boliger, først og fremst når det gjelder små leiligheter.

Men endringene som nå innføres, skaper sterke reaksjoner fra ulike miljøer.

Disse endringene kommer 1. juli:

  • Fjerner krav til innvendig bod: I leiligheter med en størrelse på inntil 50 kvadratmeter fjernes kravet om innvendig bod i leiligheten.
  • Åpner for mindre boder: Tidligere har det vært et krav til sportsbod utenfor leiligheten på minimum 5 kvadratmeter. For boenheter inntil 50 kvadratmeter endres nå minstekravet til 2,5 kvadratmeter.
  • Kravene til snuareal for rullestol endres: Nå kan utbyggere velge mellom en snusirkel med 1,50 i diameter eller en såkalt snurektangel på 1,30 x 1,80 meter.
  • Endringer for studentboliger: Krav om sportsbod fjernes. I tillegg reduseres kravet til lydisolasjon mellom rom i boenhet og fellesareal.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mener endringene vil føre til at flere kan oppfylle boligdrømmen sin, ettersom forenklingene kan redusere byggekostnadene med anslagsvis 100.000 kroner for hver leilighet.

Han mener det ikke vil gå utover boligkvaliteten.

– Vi er bekymret

Solveig Dahl Grue, utviklingssjef i bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge, mener imidlertid den nye forskriften er et steg i feil retning.

BEKYMRET: Solveig Dahl Grue mener regjeringen overfører ansvaret for grunnleggende boligkvaliteter til privat sektor.
Arkitektbedriftene

– Med TEK 17 ser vi et tydelig skifte, hvor staten overfører ansvaret for grunnleggende boligkvaliteter til privat sektor. Vi er bekymret for at TEK 17 nå introduserer et nytt minimumsnivå for boliger, som resulterer i dårlige bomiljøer og økte samfunnsforskjeller, sier Dahl Grue, som frykter at forskriften vil føre til at dårligere boliger bygges.

TEK 17 åpner for at det kan bygges treromsleiligheter på 50 kvadratmeter.

– Ikke fullverdig

– Familieboligens funksjonskrav er de samme, men skal nå skje innenfor et svært begrenset areal, uten oppbevaringsplass, med lav funksjonalitet, og ingen tilpasningsgrad ift. universell utforming. Dette er hverken en fullverdig eller forsvarlig boform, sier hun.

Hun mener det er utbyggerne som er vinnerne og boligkjøperne som taperne av TEK17.

Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening mener TEK17 åpner for at det bygges dårligere boliger.
Nicolas Tourrenc

– Det er lite interessant å redusere kostnader gjennom endrede forskriftskrav, hvis dette ikke har en reell betydning for sluttbrukeren og for samfunnet, sier Dahl Grue hos Arkitektbedriftene.

Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, deler Dahl Grues bekymring.

– Vi er bekymret over at Kommunaldepartementet ikke har tatt innover seg flere av de kritiske innsigelsene fra fagmiljøene. Vi poengterte at TEK17 ville føre til en forringelse av bokvaliteten og ha negativ betydning for folkehelsen for kommende generasjoner. Kommunaldepartementet har gjort noen endringer, men vi mener fremdeles at det for første gang åpnes for å bygge dårligere boliger enn det som har vært standard frem til i dag, sier Liv Kari Skudal Hansteen.

Kommunal- og moderniseringsministeren Jan Tore Sanner er uenig og mener de fremdeles stiller høye krav til kvalitet.

– Men det setter jo en ny standard? Utbyggerne vil som regel spare mest mulig penger?

– Det står ikke i forskriften at det er krav om varmekabler på badet, men det bygges fordi veldig mange vil ha det. Utbyggerne må selge boliger folk vi ha, og jeg har stor tillit til arkitekter og utbyggere, og jeg tror at de vil finne de gode løsningene. Derfor ønsker vi noe større fleksibilitet. Folk ønsker bod og skap, men vi trenger ikke ha en nasjonal forskrift for å bestemme hvor stor boden skal være, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

BALANSE: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er uenig i kritikken mot TEK 17. – Dette er en sak hvor det vil være veldig motstridende hensyn, men jeg må se på helheten, og jeg må ivareta en balanse i de ulike hensynene, sier han.
Fredrik Saltbones
Noen vil måtte kjøpe en større og dyrere bolig for å få plass.

«Forferdelig for funksjonshemmede»

Det er imidlertid endringene rundt snuareal for rullestol som vekker sterkest reaksjoner. Norges Handikapforbund (NHF) omtaler det som «forferdelig for funksjonshemmede», og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener lovendringen er «kjempeskuffende».

Berit Therese Larsen i FFO mener kravene til snuareal burde forblitt som de var.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

– Vi er veldig skuffet. Det er oppsiktsvekkende at de ikke har hørt på advarslene fra fagmiljøet, sier Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund.

– For rullestolbrukere vil det gi utfordringer med å finne egnet bolig, og færre boliger å velge mellom. Noen vil måtte kjøpe en større og dyrere bolig for å få plass. Og det vil bety at de ikke kan dra på besøk til venner og familie. Her har man hørt på utbyggerne i stedet for dem som skal bo i boligene, sier Berit Therese Larsen, fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Fagmiljøet er uenig i regjeringens konklusjoner når det gjelder hvor stor plass som kreves for å snu en rullestol i et rom.
Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Anklages for å misbruke forskning

Tidligere har det vært krav om en snusirkel med 1,50 i diameter i alle rom. En studie gjennomført av Norsk forskningslaboratorium for universell utforming ved NTNU på Gjøvik, viser at de fleste rullestoler kan snu i en korridor som er 130 centimeter bred, så lenge man har 180 centimeter tilgjengelighet i lengderetningen.

Handikapforbundet og FFO anklager Jan Tore Sanner for å misbruke forskningen. Jonny Nersveen ved NTNU på Gjøvik, som utførte studien, kritiserer også regjeringens tolkning av forskningen.

– Politikerne har forsøkt å skape fleksibilitet, men ikke forstått konsekvensene. De har dratt forskningen vår lenger enn jeg synes de har dekning for. Testene er gjort i korridorer. Vi har ikke studert baderom, soverom eller kjøkken, sier forskeren.

Sanner avviser kritikken: – Kunnskapsbaserte tester

Regelen om snuareal gjelder nemlig i alle rom, ikke bare i korridorer.

Jan Tore Sanner svarer slik på tilbakemeldingene fra NTNU-forskeren og interesseorganisasjonene:

– Jeg forholder meg til de faglige rådene jeg får, og de kunnskapsbaserte testene som er gjennomført på Gjøvik. De klare anbefalingene vi får, er at dette er likeverdig og at det vil kunne gi en større fleksibilitet i utformingen av nye leiligheter, sier Sanner og påpeker at man har 1,30 som krav i Sverige.

– Dere har sett vekk fra internasjonal forskning som forteller at 1,50 er det som bør gjelde. Hvorfor det?

– Det er ulike vurderinger også ut ifra hvilken type rullestoler man har i de ulike landene. Sverige har andre krav enn vi har i Norge. Vi forholder oss til de faglige rådene vi får og de kunnskapsbaserte testene som DIBK (Direktoratet for byggkvalitet, journ.anm.) har fått gjennomført.

TEK17 har som formål å åpne for at det blir billigere og enklere å bygge nye boliger.
Fredrik Saltbones

Byggebransjen er fornøyd

På motsatt side i debatten står byggebransjen, der mange er positive.

– Vi synes det er gode, kostnadsbesparende forslag. Utgangspunktet er at vi er positive til alt som er kostnadsbesparende. Vi er oppe på et nivå der det er for kostbart å bygge nye boliger, sier Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig.

– Det er fint med de foreslåtte endringene da de innebærer større grad av fleksibilitet enn i dag. Men noen stor endring fra dagens situasjon vil de neppe gi for OBOS’ vedkommende. For OBOS’ del utgjør forskriftene bare rene minimumskrav, sier konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.

Regjeringen har også trukket en del av forslagene som opprinnelig lå inne i TEK 17. Norges Blindeforbund jubler for vrakingen av forslaget om å redusere størrelsen på merking i trapper og lignende.

– Vi er glade for at man beholder dagens krav til merking av skilt og trapp, i stedet for å senke kravene slik det først ble foreslått. Det viser at det nytter å stå på og å ha en god dialog med beslutningstagerne. Dette er ikke bare en viktig seier for oss, men for alle som ferdes i offentligheten, sier Unn Ljøner Hagen, leder i Norges Blindeforbund.