– I går satte vi ny rekord. Da produserte vi 83 kilowattimer, nok til å lade fire elbiler, smiler Arne Nakling.

Det er en strålende dag i den aldrende eneboligen i Sædalen. For en stakket stund ligger Bergen sprayet i sollys, og 49-åringen smiler enda bredere enn bergensere flest.

Nakling er halvt tysk, helt solcelleentusiast, og dessuten lege ved sykehuset Betanien.

Kuren mot høye strømregninger lager han selv.

PÅ ASYLET: – I 1930, da huset ble bygget, ville jeg sikkert havnet på asylet hvis jeg hadde snakket om solceller og bergvarme, smiler Arne Nakling.
Rune Sævig

Solceller? I Bergen?

Med 75 kvadratmeter solcellepaneler på hus og i hage, lager familien nok strøm til å dekke mer enn halvparten av familiens forbruk.

– I går brukte vi 15,4 kWh. Av dette laget vi 11,75 kWh selv, sier Nakling fornøyd.

Han peker ivrig mot Mac-skjermen som viser hvor mye strøm som til enhver tid produseres, brukes - og sendes ut på strømnettet.

MORO: – Halve moroa er jo å følge med på strømproduksjonen og forbruket, sier Arne Nakling.
Rune Sævig

Familien er en av BKKs såkalte plusskunder, som selger hjemmelaget, overskytende strøm til kraftselskapet.

– I forrige måned fikk vi utbetalt 500 kroner fra BKK, smiler Naklings heltyske kone Monika (48).

For selv om Bergen ikke er velsignet med californiske solforhold, mener de det er liv laga med solceller her.

– For å lage strøm trenger du bare dagslys. Det kan godt være overskyet. At Bergen har et kjølig klima er positivt, sier Nakling.

Flere ulike løsninger

Familien flyttet inn i det gamle huset i 2001, og hadde knapt satt fra seg flyttekassene før de bestilte en såkalt masseovn: et digert byggesett av en murpeis, med doble steinvegger og åtte meter rør som varmen sirkulerer gjennom før den forsvinner inn i pipen.

– Ovnen holder varmen i et døgn etter at vi har fyrt. Men vi har ikke så mye bruk for den lenger, så det blir mest til kos, sier fru Nakling.

BYGGESETT: Denne såkalte masseovnen pryder stuen til familien.
Rune Sævig

I 2002 ble de første solcellene kjøpt i Tyskland, kjørt hjem på tilhenger og skrudd fast på taket. Etter hvert har det blitt 75 kvadratmeter strømproduserende solcellepaneler. Mest på taket, men også på det Nakling kaller solblomsten: en ikke spesielt usynlig solcellekonstruksjon som står på betongfot i hagen, og som automatisk snur seg etter solen for å slurpe i seg mest mulig.

– Solblomsten er kanskje ikke akkurat ... vakker?

– Jeg synes den er vakker. Eller, kanskje ikke baksiden. Men det er akseptabelt, synes jeg. Det er jo mye rart å se. De skoeskene der nede er jo ikke videre pene, sier han og peker mot funkiskaninburene som er strødd utover Sædalen.

INVESTERING: – Med dagens strømpriser tar det 16 år før vi har betalt ned solcelleanlegget, sier Arne Nakling. Et middels solcelleanlegg koster 60.000–80.000 kroner.
Rune Sævig

Varmtvann fra tak og fjell

På taket ligger det Nakling kaller solfangere: til sammen ni kvadratmeter med rør som inneholder vann og frostvæske. Rørene fanger opp varmen fra solstrålene, så pumpes varmtvannet rundt i et rørsystem som svinger innom to 500 liter store tanker og deretter husets vannbårne gulvvarme.

Men energisparingen stopper ikke der: Skjult under plenen er det boret et 180 meter dypt hull, der en bergvarmepumpe utnytter varmen i grunnvannet. Også denne varmen går til oppvarming og varmtvann.

– Solfangeren har vært en skuffelse. Det har vært et eksperiment, som tre måneder i året gir oss gratis varmtvann. Men varmepumpen nede i jorden er veldig effektiv. Vi putter inn én kilowatt og får igjen fire, sier Arne.

Det hører med til historien at en radiator er bygget inn i murpeisen, slik at vannet blir varmet opp når familien en sjelden gang fyrer med ved - hugget i nærområdet, så klart.

MILJØBEVISST: Arne Nakling synes det er selvmotsigende at nordmenn er glade i naturen, men ikke spesielt opptatt av miljøet.
Rune Sævig

Synding i sommersol

Miljøbevisstheten er en viktig del av Nakling-klanens hverdag. De kjøper økologisk mat, komposterer, kjøper helst brukte ting og har akkurat bestilt sin tredje elbil.

– Det handler om etikk og global rettferdighet. Energi er en endelig ressurs, så vi bør alle spare eller produsere energi. Å redusere CO2-utslippet er en viktig del av motivasjonen, sier far i huset.

Litt synding blir det rett nok.

– Vi flyr, og innimellom bruker vi en gammel Volvo med fossilt drivstoff.

Hver dag, uansett vær, bruker Arne elsykkel til og fra jobben i Fyllingsdalen.

– Elsykkel er Bergens mest suverene fremkomstmiddel!

– Miljøet viktigst

En vanlig husholdning bruker gjerne 25.000 kWh årlig. Eneboligen i Sædalen, som er fra 1930 og ikke akkurat hyperisolert, forbruker 14.000 kWh årlig. Solcellene lager 8500 kWh årlig, altså mer enn halvparten av energien de trenger. Av hjemmelaget strøm bruker de rundt 3000 kWh, og de overskytende 5500 kWh blir solgt til BKK.

– Er det viktigste å spare penger eller å spare miljøet?

– For meg er miljøet viktigst, sier Nakling.

– Det er veldig artig å se at det er så gjennomførbart å spare energi, praktisk talt uten hjelp fra andre. Det er jo lett: litt flytting av noen taksteiner, skru på noen bøyler - er du litt handyman klarer du det selv.

– Ikke god butikk

Om strømutgiftene er lave, og det pipler inn noen kroner her og der, er det ikke snakk om å le hele veien til banken.

– Det er jo ikke god butikk. Vi tjener kanskje 5700 kroner på et år.

– Som overhodet ikke rettferdiggjør investeringen...?

– Joda. Med dagens strømpriser tar det 16 år før vi har betalt ned anlegget, sier Nakling, og legger til at et solcelleanlegg gjerne varer i 25-30 år.

– Vi har vel lagt ut 500.000 kroner totalt, men det inkluderer jo blant annet etterinstallering av gulvvarme - det var ikke akkurat billig. For oss tar det vel 30 år før vi går i pluss, sier Arne.

SELGER STRØM: Arne og Monika Nakling har 75 kvadratmeter med solcellepaneler på eiendommen hjemme i Sædalen. Overskuddet selger de til BKK.
Rune Sævig

Fikk støtte

Familien i Sædalen har fått rundt 90.000 kroner i støtte fra Enova, en statlig organisasjon som gir støtte til ulike tiltak som reduserer energibruken.

– Til private gir vi støtte til 15 ulike tiltak, blant annet utskifting av oljefyr, støtte til energirådgiving, installering av ulike typer varmepumper og solcellepaneler, sier kommunikasjonsrådgiver Evy Aspheim i Enova.

– For eksempel kan vi gi inntil 28.750 kroner i støtte til private som skal produsere egen elektrisitet, sier Aspheim.

I 2016 delte Enova ut 119 millioner kroner i støtte til nesten 6500 private tiltak. Det er en dobling i forhold til året før.

Høns på vei

Flere investeringer har familien ingen planer om.

– Vi holder oss på dette nivået. Vi har investert en del penger i dette, så nå skal vi betale ned, sier Monika Nakling.

Et ørlite unntak er at far har lyst til å ha høns kakkende rundt i hagen. Og at at det ene badet før eller senere skal pusses opp. Når varmekablene i badegulvet erstattes med vannbåren varme, vil huset i Sædalen bli enda mer miljøvennlig.

Og billigere å drifte.