Langs rullende åser i sørlige England ligger Charleston farmhouse, det landlige tilholdsstedet til den bohemske kunstnergruppen The Bloomsbury Group.

I dag er stedet et museum som fremdeles inspirerer, fascinerer og overvelder, særlig fordi kunstnergruppen satte sitt avtrykk på vegger og interiøret.

Et hjem i stadig forandring

I skyggen av første verdenskrig flyttet kunstneren Vanessa Bell og hennes to sønner fra London til Charleston i East Sussex sammen med sin kunstnerkollega Duncan Grant.

LANDLIG IDYLL: Det sjarmerende gårdshuset er innhyllet i blomster og slyngplanter. Charleston har vært grobunn for både kunstverk, noveller og diktsamlinger.
Marianne Wie

De neste 45 årene spredte deres malerier seg over vegger, møbler og gjenstander i huset. Når dekorasjonene ble visket ut av hverdagsbruk og dagslys, malte kunstnerne bare nye motiv.

De hadde ingen ambisjoner om å erklære interiøret for ferdigdekorert, dette var et kunstnerhjem i stadig forandring.

BLIKKFANG: Flisene er designet av Vanessa Bell og peisbrystet samt veggmaleriet ble malt av Duncan Grant i 1925 (venstre). Peisen var dekorert av Vanessa Bell i 2016. Maleriet er Vanessa Bells kopi av Raphaels St Catherine. Originalen henger i Londons National Gallery (høyre).
Marianne Wie

Her fikk alt fra ildsteder og badekarspanel til arkiveringspermer nytt liv i form av figurative og mønstrete dekorasjoner.

Blant huslige gjenstander henger verk av kunstnervenner og -kolleger som blant annet Picasso og Tomlin.

Søsteren til Virginia Woolf

De første årene delte Vanessa Bell og Duncan Grant arbeidsrom, men med tiden fikk de tilrettelagt hvert sitt atelier på Charleston. Likevel malte de gjerne ut ifra samme modell eller stilleben.

VERKSTED: Duncan Grant levde her frem til sin død i 1978. Fremdeles står hans oljemaling, terpentinflasker og linfrøolje fremme. I bakgrunnen henger Simon Bussys tegninger «Moth» og «Snake's head» fra ca. 1920.
Marianne Wie

Den gang var Vanessa Bell ofte oppfattet som Duncan Grants elev, men i ettertid har mange kunstkritikere påpekt Bell som en av Englands første modernistiske malere med sin nye bruk av form, linje og farge.

Hun designet også alle bokomslagene for sin søster, forfatteren Virginia Woolf.

Det lett gjenkjennelige og enkle uttrykket ble en del av identiteten til Hogarth Press, forlaget startet av Virginia og ektemannen Leonard Woolf.

LEKENT: Veggdekoren til venstre er malt med sjablong av Duncan Grant av Quentin Bell i 1939. Bildet til venstre er Vanessa Bells portrett av Saxon Sydney-Turner malt i 1908. Over bordet henger Duncan Grants kopi av Piero della Francesca «Duke of Urbino» malt i ca. 1904. Døren til høyre er dekorert av Duncan Grant. Øvre del er et stilleben fra 1917. Akrobaten var malt i 1958.
Marianne Wie
SKULPTUR I HAGEN: Den liggende skulpturen ved tjernet er kalt «Levitated Lady» og ble laget av Quentin Bell i 1973.
Marianne Wie

Interiørdesign

Flere av gjenstandene som er del av interiøret på Charleston var designet for The Omega Workshop, et prosjekt drevet av kunstneren Roger Fry fra 1913 til 1919 med Vanessa Bell og Duncan Grant i spissen.

Fry mente at unge kunstnere skulle kunne overleve av sitt yrke ved å dekorere kopper, fat, gjenstander, møbler og tekstiler. Formålet var å la fargene, rytmen og formene inspirert av fransk kunst flomme ut av lerretene og inn i interiøret.

KUNSTSAMLING: Skulpturen av Vanessa Bell er laget av Marcel Gimond, de røde kritt-tegningene er også hans arbeid.
Marianne Wie
DET GRØNNE BADET: Duncan Grants venn, Richard Shone, malte damen på badekarpanelet i 1970.
Marianne Wie
HVILESTED: I speilet skimtes det hollandske glasskapet fylt med porselen og tallerkener som Vanessa Bell og Duncan Grant dekorerte for Omega Workshop samt andre oppdragsgivere.
Marianne Wie

Alt som var produsert ble signert med den greske bokstaven Ω (Omega) slik at kunstneren bak designet forble anonym.

Tanken var at Omega-gjenstandene skulle spre en fornemmelse av fornøyelse, som sprang ut av Frys idé om at kunst er et resultat av glede.

En ekte «cottage garden»

Når Charleston åpner døren til huset og porten til den engelske hagen hvert år i mars, er det vår i luften.

Fornemmelsen av kunstnerne som bodde her er fremdeles så sterk at det er lett å forestille seg at de rett og slett bare er ute en liten tur. Gjerne for å male et stilleben i hagen eller plukke med seg en blomst til inspirasjon for neste veggmaleri.

Hagen er et prakteksemplar på det som i England kalles for en «cottage garden», en hage med fri struktur, der prydblomster, urter og frukttrær vokser side om side.

Det enkle hagedesignet blir overskygget av de uformelle blomsterbedene som er fylt med over hundre ulike plantearter.

Dette er en kunstners hage, fargerike blomster er sådd for å bli tegnet og malt. Og man oppdager mange overraskelser i form av små og store delvis overgrodde kunstverk, eventyriske froskedammer og bortgjemte sitteplasser.

Bohemsk kunstnerliv

The Bloomsbury Group var og er fremdeles kjent for sin bohemske livsstil og kompliserte kjærlighetsaffærer.

Vanessa var gift med Clive Bell som var far til hennes to førstefødte, men hun fikk en datter med sin venn og elsker Duncan Grant. Han var involvert i flere homofile forhold.

Mange flere kompliserte kjærlighetsaffærer utfoldet seg i dette fargerike og kreative interiøret og miljøet skapt av en gruppe filosofer, forfattere og kunstnere som opponerte mot viktorianske verdier som la vekt på plettfrie offentlige prestasjoner.

Derimot favoriserte medlemmene av Bloomsbury-gruppen personlige forhold og gleder over alle plan; fra kjærlighet til interiør.