Det mener i alle fall Knut Amund Surlien, sentral kulturansvarlig for kjernefrukt i Gartnerhallen.

– Nå er trærne fremdeles i noenlunde dvale, samtidig som det er kort tid igjen av vinteren. Det gjør at man ikke risikerer store uttørkingsskader og frostskader i kuttene på treet. Det er også lettere å få øye på hva som eventuelt er skadet eller dødt etter vinteren, forklarer han.

EKSPERT: Knut Amund Surlien
Marte E. L. Johansen

Marianne Utengen, redaksjonsmedarbeider og gartner i Det norske hageselskap, er enig, men presiserer at det handler mer om hvor mye som skal fjernes enn hvilke trær det er snakk om.

– Er det tykke grener som skal fjernes, er det best å gjøre jobben nå på ettervinteren. Når trærne står uten blader, er det mer oversiktlig å utføre skjærearbeidet. Grener som er under tommelen tykke fjernes best om sommeren når trærne er i vekst. Da heles sårene raskere og vi unngår angrep av for eksempel sopp.

– Mange er ikke tøffe nok

– Men hvordan går man egentlig frem når frukttreet skal beskjæres?

– Jeg ville først tatt vekk plantemateriale som er sykt og dødt, og fjernet brukne gener. Deretter ville jeg tenkt praktisk; at det ikke er i veien for trafikk, parkering, gressklipper eller at det skygger på uteplassen, sier Surlien.

Han mener den vanligste feilen mange gjør, er å ikke være konsekvent og tøff nok under beskjæringen. Resultatet blir ofte et paraplyformet tre.

– Mange sparer på de store grenene på toppen, slik at de får mest lys og blir sterkest, mens de under blir hengende i skyggen. Det fører etter hvert til at treet visner oppover stammen, og så sitter man igjen med et tre som ligner en paraply.

GODE FORHOLD: – Langs kysten fra svenskegrensen til Stadt er det forholdsvis uproblematisk å dyrke plommer, epler og pærer. Den profesjonelle fruktdyrkingen er konsentrert i de luneste og mest stabile delene av landet, for eksempel rundt Oslofjorden og på Vestlandet, forklarer Surlien. Bildet er fra Son i Akershus.
Indrelid Trygve

– Ta bort de største grenene i toppen

Surlien forteller at frukttrær i utgangspunktet tåler brutal beskjæring. Han råder folk til å tørre å ta bort store grener. Treet bør ideelt sett være formet som en pyramide.

– Ta hele tiden bort de største grenene øverst slik at treet alltid har en spiss topp. Da vil lys og luft lettere slippe inn, og treet vil vokse og fornye seg. Det gir den beste fruktkvaliteten og de sunneste trærne, sier han og tilføyer:

– I proffproduksjon er det vanlig ikke å skjære helt inn til stammen, men la stumper som er cirka en diameter av lengden til grenen man tar bort stå igjen. Det reduserer risikoen for sykdomsinfeksjoner i stammen og øker sannsynligheten for at treet får nye grener.

Utengen legger til:

– Fjern såkalte vannskudd (tynt og løst skudd på stamme eller gren, journ.anm.), skadede grener, grener som vokser i kryss og innover i kronen. Deretter kan man tynne dersom det er tett vekst.

EKSPERT: Marianne E. Utengen
Jens Fremming Anderssen

Tidlig vår kan gjøre skade

Ingen av ekspertene tror årets lange og kalde vinter har gjort skade på trærne.

– Frukttrærne våre er relativt hardføre, så vinteren som har vært skal ikke være noe problem. Det som kan ha gitt skade på frukttrær i år er beiting av rådyr og elg. Store snømengder har ført til at dyrene har trukket ut på veien og dermed inn i hagene våre, der maten er servert, forklarer Utengen.

Surlien er enig:

– Snøen isolerer og beskytter, og det har vært lite eller ingen frost i bakken der snøen har ligget. De fleste trær tåler ned mot 25 minusgrader når de er i dvale. Den største faren er når våren kommer tidlig for så å bli satt tilbake av vinteren igjen. Det gjør at plantene først begynner å vokse, for så å bli avbrutt av kulde, vind og tørt vær. Det er en stressfaktor.