Da Annette Bildøy og Bjørn Helge Hjartåker fant drømmehjemmet i en lemstove fra 1850-tallet, skaffet de seg mye arbeid på kjøpet. Med to små barn på flyttelasset trengte de et hjem som hadde plass nok og kunne fungere for en familie i 2015. Men ­boligen hadde et stort etterslep på vedlikehold og var bare 50 kvadratmeter stort.

Likevel visste Annette umiddelbart at det var dette huset hun ville ha.

Et helt unikt hjem

- Vi tenkte atdet ikke ville bli et problem å bygge på huset. Vi ante jo ikke hvor mye arbeid det faktisk ville bli. Det var mye mer omfattende enn vi hadde trodd, erkjenner hun.

KONTRASTER: Planene for området sier at alle bygg skal ha saltak. Byggherren ønsket et moderne uttrykk på tilbygget, og materialvalget tilhører vår tid - noe som også er tydelig i utformingen på innsiden.
Gidske Stark

Skal du pusse opp?

- Takhøyden var vel rundt 185 cm. Jeg er 192, flirer Bjørn Helge Hjartåker.

Mange mente at de burde rive alt og bygge nytt. Enkelte var også veldig skeptiske til familiens planer om et tilbygg i moderne stil.

Men Annette og Bjørn Helge valgte likevel å stå på sitt. Kombinasjonen av gammelt trehus og nytt tilbygg har gitt dem et unikt hjem.

GAMMELT: Inn den grønne døren fra spisestuen er soverommet til Alva (8). Over rommet hennes holder de på å lage til en TV-stue/gjesterom. Skapet til venstre har Bjørn Helge Hjartåker arvet av bestefaren sin.
Gidske Stark

— Vi gjorde det ikke enkelt for oss selv

Familien har røtter i Alvøen som går langt tilbake. Forgjengerne har vært ansatte i Alvøens Papirfabrikk, og morfaren til Annette jobbet som sjåfør på hovedgården, og bodde i et hus like ved. Derfor ønsket de å bosette seg her.

Men det har vært mye å gjøre. Mens arkitektene hadde bygge­ledelsen på den nye delen, hadde paret byggeledelsen på den gamle delen selv.

Den delen av huset som ble satt opp på 1950-tallet er revet, bygningen er jekket opp, og de har skiftet planker og fylt igjen ­kjelleren.

- Vi hadde ingen erfaring med slikt, så vi gjorde det ikke enkelt for oss selv, sier Annette Bildøy.

Hun sier de ikke hadde klart det uten hjelpen de har fått fra familie og venner. Og ikke minst fagkyndig rådgivning fra arkitekt Gjøran ­Dørheim, som de kunne ringe til så ofte de ville.

SIDE OM SIDE: Huset fra 19850-tallet og tilbygget har helt forskjellig uttrykk. Arkitekt Marina Bauer sier det var viktig at tilbygget ikke tok fokus fra det eksisterende huset.
Gidske Stark

Vi garanterer deg at du får det mer ryddig hjemme om du følger denne listen:

Fire meter opp til taket

Nå som jobben er gjort, er det spennende å gå gjennom boligen. Her møtes 1850 og 2015 i fin harmoni. Kontrastene er store, men delene supplerer hverandre.

Boligen er gått fra å være en liten arbeiderbolig fra 1800-tallet, med lav takhøyde og enkel geometri, til et bygg med tidsriktig standard.

- Det er ikke stort og ruvende, men gir et moderne uttrykk til en gammel arbeiderbolig, mener de selv.

Tilbygget er større enn det som var det opprinnelige huset, men ­utformingen gjør at de to byg­ningene fremstår som likeverdige. Der den gamle lemstoven hadde små rom og lav takhøyde, er det for eksempel hele fire meter opp til taket i stuen på tilbygget.

- Vi er veldig fornøyde med ­resultatet, det er fint og behagelig hus å bo i, sier Annette og Bjørn Helge.

Dessuten er huset unikt.

- Det er ingen som har noe som er likt som dette, sier de.

Reiste til London for å hente eksklusiv tapet

Tapetet i spisestuener også av den eksklusive sorten. Annette falt for mønsteret da hun så det i et blad, så hun tok notater og begynte å lete på nettet. 1500 kroner pr. rull, var prisen i Norge. Det sto ikke i stil til budsjettet deres, men i England fant hun tapetet til halvparten av den norske prisen.

Siden det ikke var mulig for ­Harrods i London å sende tapetet utenfor Storbritannia, var det bare én ting å gjøre.

- Jeg bestilte rimelige flybilletter til London. Av gårde en tirsdag­ morgen og hjem igjen samme kveld. Det sparte jeg faktisk 5000 kroner på, sier hun og ler.

Norges minste?

ARVEGODS: Skapet i hjørnet har Annette Bildøy arvet av morfaren sin. Tapetet dro hun på dagstur til London for å kjøpe. Det sparte hun 5000 kroner på.
Gidske Stark

Ville ta vare på historien

- Vi har gått veldig forsiktig og respektfullt frem, sier arkitekt ­Marina Bauer om huset i Alvøen.

- Huset var lite, med små, tette rom, så utfordringen ble å skape større plass — og samtidig bevare og beholde fokuset rundt den gamle lemstoven, sier daglig leder og arkitekt hos Opa form, Marina Bauer.

TRAPP: Trappen i stuen er det Opa form som har laget. - I noen prosjekter hender det at vi går inn og bygger ting, sier arkitekt Marina Bauer. Familien Bildøy/Hjartåker har valgt å møblere stuen med ting de har fått gratis fra Finn.no.
Gidske Stark

Det er mye historie i boligen, så det var viktig at tilbygget ikke tok fokus fra det eksisterende huset.- Vi hadde en klar tanke om at den gamle lemstoven skulle få stå der i all sin prakt, sier Bauer.

Arkitektene tok utgangspunkt i hva som manglet, altså areal. I tillegg jobbet de med å få det beste ut av rommene. Nå er for eksempel soverommene lune og tette, mens takhøyden i oppholdsrom er opp mot fire meter.

- Vi har fått svært mange positive ­tilbakemeldinger fra nærmiljøet, folk ­synes det står i stil, sier hun.

Planer om å «leke» elektriker?

Mange hensyn å ta

Hun synes materialene med sitt ­moderne språk er de som gjør den største forskjellen på huset i Alvøen.

LYST OG MODERNE: Det er store kontraster mellom det mørke treverket i den gamle delen og de lyse, rene flatene i tilbygget.
Gidske Stark

Huset som opprinnelig var i overkant av 50 kvadratmeter er nå over 140 kvad­ratmeter stort. Perfekt for familien på fire.Bauer sier at de ofte får inn oppdrag der utgangspunktet er en gammel ene­bolig. Da blir jobben deres å se hvordan de helhetlig kan løse utfordringen, og det er mange hensyn å ta.

- Det er en faglig utfordring i disse opp­gavene som vi har stor glede av å bryne oss på. Det å skulle bygge på hus i om­råder med antikvarisk verdi, forutsetter at man forstår de byggene man skal jobbe med på en mer grunnleggende måte enn ved andre prosjekter, sier Bauer.

Arkitektene starter alltid slike pro­sjekter med å sette seg inn i den historiske konteksten, forteller hun.

- Det er en spennende fase, som både handler om å lære historisk byggeskikk, men også om hvordan bygge i landskapet og tilpasse seg klima — lærdom som er rele­vant også for moderne arkitektur, sier arkitekten.

Lyst til å se flere spennende oppussingsprosjekt? Da anbefaler vi disse sakene:

BEHOLDER DET GAMLE: Familien i Alvøen har valgt å beholde det gamle uttrykket. Her er det ikke bare kontraster mellom de ulike byggene, men også gammelt treverk mot nytt kjøkken.
Gidske Stark
TILHØRTE FABRIKKEN: Annette Bildøy og Bjørn Helge Hjartåker forteller at boligen har tilhørt fabrikken som lå like ved i 150 år.
Gidske Stark