Bolig

Dette kan du bygge uten å søke

Jeg får ofte spørsmål om hvorvidt konkrete byggetiltak kan utføres uten at det er nødvendig å søke tillatelse fra kommunen. Mange synes det kan være vanskelig å orientere seg i gjeldende regelverk, og de opplysninger som finnes på kommunenes nettsider.

De fleste større byggetiltak krever søknad og tillatelse, men det er en del tiltak man bare kan gå i gang med. For et års tid siden ble det gjort en viss oppmykning i regelverket for «mindre tiltak».

I motsetning til hva mange nok oppfatter, er plan- og bygningsloven (pbl.) egentlig ganske oversiktlig når det gjelder å angi hvilke tiltak som kan gjennomføres uten søknad.

I plan- og bygningsloven finnes det tre «kategorier» av tiltak:

1) Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak (pbl. § 20-3)

2) Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver (pbl. § 20-4)

3) Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt (pbl. § 20-5)

Hvilke tiltak som omfattes av den siste kategorien (som er den vi skal se på her) er opplistet i loven:

a) Mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse.

b) Frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller.

c) Mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder.

d) Mindre tiltak i eksisterende byggverk.

e) Mindre tiltak utendørs.

f) Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse.

g) Andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten.

Det er likevel ikke helt enkelt å lese ut av denne opplisting hva som konkret omfattes. Hva er for eksempel en «mindre frittliggende bygning»? Hva vil det si at bygningen ikke kan brukes til «beboelse» eller «varig opphold»? Og hva er «mindre tiltak» i eksisterende byggverk eller utendørs?

Lovgiver har heldigvis skjønt at det ikke ligger i dagen hva disse ulike begrepene betyr. Derfor viser pbl. § 20-5 til byggesaksforskriften hvor det i § 4-1 finnes en nærmere forklaring.

Dersom du tenker å gå i gang med et mindre tiltak kan du sjekke i byggesaksforskriften om tiltaket omfattes eller ikke. Jeg skal likevel gi noen eksempler på hva som kan gjøres uten søknad og tillatelse.

Bildevisning

       NTB Scanpix/Shutterstock
NTB Scanpix/Shutterstock

Frittliggende bygning

En «mindre frittliggende bygning» kan typisk være en (dobbel)garasje eller bod som ikke henger sammen med annen bygning på eiendommen. At det må være en «mindre» bygning innebærer at samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) ikke må være over 50 kvm. I tillegg må ikke mønehøyden være over 4 meter og gesimshøyden ikke over 3 meter. Den kan kun ha én etasje og ikke ha kjeller.

En 4 meter høy bygning på 50 kvm er jo faktisk en ganske anselig størrelse og kanskje enda mer overraskende; den kan plasseres så tett inntil nabogrensen som 1 meter.

Men det er altså ikke lov å benytte bygningen til beboelse, hvilket eksempelvis innebærer at man ikke kan sette inn kjøkken, stue, bad eller soverom.

Andre tillatte bruksområder kan være veksthus, søppelskur, sykkelskur, dukkehus, hobbyverksted, atelier, lysthus og øvingslokale (!).

- Er du lei naboens trær? Sjekk disse reglene!

Tilbygg

Et tilbygg er et bygg som bygges inntil en eksisterende bygning. Man kan lage et tilbygg så lenge samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) ikke overstiger 15 kvm. Tilbygget kan ikke benyttes til beboelse, men heller ikke «varig opphold». Dette utelukker for eksempel bruk av tilbygget til verksted, kontor, atelier eller øvingslokale.

Eksempler på tilbygg kan være terrasse, åpent overbygget inngangsparti og ved- eller sykkelbod. Her gjelder imidlertid den «ordinære» regelen om at man ikke kan bygge nærmere enn 4 meter til nabogrense.

Det er verdt å merke seg at et «påbygg» (at man bygger oppå en eksisterende bygning) er noe annet enn et tilbygg, og at påbygg ikke omfattes av de søknadsfrie tiltak. Dessuten vil en fritthengende eller utkraget balkong/veranda uten understøttelse kreve søknad og tillatelse.

Mindre tiltak i eksisterende byggverk

Her er det i forskriften gitt en opplisting av fem aktuelle tiltak:

1\. Ikke-bærende vegg (lettvegger) innenfor en branncelle eller et lydområde.

2\. Reparasjon av bygningstekniske installasjoner.

3\. Installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle

4\. Installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle

5\. Installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.

Bildevisning

       NTB Scanpix/Shutterstock
NTB Scanpix/Shutterstock

Mindre tiltak utendørs

Forskriften opplister ti ulike tiltak. Jeg nevner bare noen av de mest praktiske:

1\. Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 10,0 meter. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m.

2\. Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 5,0 meter. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense.

3\. Innhegning mot veg med inntil 1,5 meter høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.

4\. Mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 meter høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 meter eller forstøtningsmur på inntil 1,5 meter høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 meter. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.

5\. Mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 meter Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.

6\. Lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd

7\. Intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep.

Hvis du planlegger et tiltak som «treffer» med noe av det ovennevnte kan du i utgangspunktet bare gå i gang. «Tiltak» vil ikke bare omfatte oppføring av noe av ovennevnte, men også endring, fjerning ogriving.

Men dessverre kommer det et «men» her. Selv om det i utgangspunktet ikke gjelder søknadsplikt er du som tiltakshaver ansvarlig for at tiltaket oppfyller alle krav i lov og plan. Det vil for eksempel

innebære at du må ta hensyn til særlige avstandskrav (til nabogrense, bygge eller vei) eller brannkrav. Videre kan reguleringsplanen inneholde begrensninger for hvor mye du i areal kan bygge på eiendommen din. Hvis eiendommen ligger i strandsonen gjelder ikke søknadsfriheten. Kommunen er et serviceorgan som skal kunne hjelpe deg dersom du er i tvil om du kan bygge uten å søke. En advokat vil også kunne hjelpe til på veien.

Lykke til!

Har du fått med deg disse?

Flytting er risky. Slik unngår du at flyttelasset kommer i feil hender

Negativ utvikling på Sørlandet

Disse plantene bør du sørge for at ungene ikke får i seg.

widget-list