Den gamle sveitservillaens loft er ikke til å kjenne igjen etter at Hanna Vetvik (34) og Ole Rosander (32) har gått løs på gulv, tak og vegger.

De sto selv for rivingen, noe som blant annet innebar at de måtte baske med å få store mengder gammel, sliten isolasjon ut av tredjeetasjen i huset.

– Det var utvilsomt den verste jobben. Men det måtte gjøres for å få det slik vi ville, forteller paret som eier den øverste etasjen i villaen på Nedre Bekkelaget i Oslo.

LYST: Hanna Vetvik og Ole Rosander fikk massevis av lys inn i loftsleiligheten ved å bygge to nye arker, åpne balkongen (til venstre) og fjerne en skillevegg (der kjøkkenbenken nå står).
Lise Åserud / NTB scanpix

Huset ble bygget en gang mellom 1890 og 1905 – eksakt byggeår har så langt vært umulig å finne.

Til å begynne med huset villaen én familie, i dag er den delt opp i tre horisontaldelte enheter.

Den øverste delen var tidligere tørkeloft, med to små rom hvor tjenestepikene holdt til. Nå bor Hanna Vetvik og Ole Rosander på «tørkeloftet» – sammen med Kajsa, en fire år gammel cocker spaniel.

Åpnet opp

Hele loftet ble for noen tiår siden omgjort til bolig. Forrige gang den ble oppusset, var på begynnelsen av 1990-tallet.

– Da vi overtok toppetasjen i 2014, var den labyrintpreget. Der det i dag er kjøkken og utgang til balkong, var det et stort soverom. Balkongen var stengt av, og fungerte som et lite rom innenfor soverommet, forteller paret og legger til:

MOT SØR: Hele den sørvendte delen av loftsleiligheten ble omgjort til en åpen kjøkken- og stueløsning.
Lise Åserud / NTB scanpix

– Veggen mot soverommet sperret for sollys inn til kjøkkenet og stua, der det bare var to forholdsvis små vinduer i den østvendte gavlveggen.

De mente etasjen hadde behov for en totalrehabilitering.

– Om man satt ett bestemt sted i stua, kunne man få et glimt av Oslofjorden gjennom det minste vinduet.

Skilleveggen mellom kjøkkenet og det store soverommet ble fjernet. Den sørvendte balkongen ble åpnet igjen, og fikk en stor utgangsdør fra det som i dag er kjøkkendelen.

De fikk dessuten bygget to sørvendte arker, samt en mindre balkong i den vestvendte gavlen.

I dag vender baderommet og de tre soverommene mot nord, mens resten av boligen består av en åpen kjøkken- og stueløsning – delvis uten himling.

– Balkongdørene, de to arkene og den åpne løsningen gjør nå at lyset kommer inn overalt i stua og kjøkkenet, og det er siktlinje gjennom huset, øst/vest. Fjorden ligger et par hundre meter nedenfor, mot sør, så det var jo den veien vi ville ha utsikt, fastslår paret, som ble ferdig med oppussingen for ganske nøyaktig ett år siden.

ÅPENT: Rett bak denne kjøkkenbenken var det tidligere en skillevegg. Å fjerne veggen var sentralt for å få lyset inn i stua og gjennom leiligheten.
Lise Åserud / NTB scanpix
TRE DELER: Den åpne kjøkken- og stueløsningen består av tre deler. Fra venstre: Kjøkken, spisestue og sofahjørne.
Lise Åserud / NTB scanpix
VILLA: Hanna Vetvik og Ole Rosander bor øverst i denne mer enn 100 år gamle villaen.
Lise Åserud / NTB scanpix

– Uutnyttet potensial

Om sommeren kan det bli varmt i en loftsleilighet. Derfor var det naturlig med soverom som vender mot nord, noe som gjør at rommene er svale selv om sommernatten er het.

Dessuten var omgivelsene og utsynet mindre interessant mot nord.

– Før vi satte i gang med dette prosjektet, pusset vi opp en liten hytte som ligger på øya jeg kommer fra. Vi lærte mye av den jobben, blant annet om å slippe nok lys inn og å få det beste ut av det man har tilgjengelig, sier Hanna Vetvik.

GAMMELT: Leilighetens gamle vinduer har fått nytt liv i dette vitrineskapet, der det er mye gammelt kjøkkentøy.
Lise Åserud / NTB scanpix
HOVEDSOVEROM: I hjørnet der det tidligere var en trapp tjenestepikene brukte, fikk paret plass til en dobbeltseng.
Lise Åserud / NTB scanpix

– Denne loftsleiligheten hadde et uutnyttet potensial, som en megler ville ha sagt. Men nå føler jeg faktisk at vi har fått en aldri så liten penthouse av tørkeloftet, sier hun og ler.

ARK: Den ene av to arker, som er bygget i husets sveitserstil. Hanna Vetvik har for øvrig en stor forkjærlighet for lysekroner i gustaviansk stil, og det er flere av dem i leiligheten.
Lise Åserud / NTB scanpix

«The Hamptons-stil»

De hadde ideen til planløsningen selv, og tegnet den ut sammen med en arkitekt.

Deretter fikk de et byggefirma til å gjøre jobben, der en stor del besto i å bygge de to arkene og sette inn balkongdører og nye vinduer.

Fagfolkene i firmaet la også gulvet, et heltregulv som står til interiørstilen de ville ha: En maritim «The Hamptons-stil», oppkalt etter kystområdet på Long Island utenfor New York City.

– Vi brukte pinterest til å lage en inspirasjonstavle med bilder av ting og farger vi begge likte. Sånn endte vi opp med denne maritime stilen. Vi er spesielt fornøyd med grønnfargen på veggene. Den fungerer utrolig fint, uansett årstid, sier paret om den duse og blågrønne fargen som skifter karakter etter lyset.

Gammelt og nytt

En maritim stil kan gjerne ha innslag av tre.

I tillegg til heltregulvet – samt eikemøbler i stua og eikeplater på kjøkkenet – er flere ubehandlede dragere, bjelker og stendere fremtredende i både stua og kjøkkenet.

Dragerne under taket kom til syne da himlingen ble fjernet.

– Vi liker blandingen mellom gammelt og nytt. Derfor har vi innvending valgt å beholde mange av elementene som viser at dette er en bygning med historie, sier Rosander og Vetvik.

SOL OG SJØ: Fjordutsikt og naturlig lys var en mangelvare i denne loftsleiligheten. Men det var før Hanna Vetvik og Ole Rosander sørget for en totalrenovering.
Lise Åserud / NTB scanpix
THE HAMPTONS: Hanna Vetvik og Ole Rosander kom frem til at det de likte best, var en maritim stil à la The Hamptons på Long Island.
Lise Åserud / NTB scanpix / NTB scanpix

Ett eksempel er de gamle vinduene som måtte byttes ut. De har fått nytt liv som skapdører i et delvis selvbygget vitrineskap som står på en kjøpmannsdisk.

Rett ved – over den nye kjøkkenøya med induksjonstopp – er en moderne kjøkkenvifte innfelt i den delen av himlingen som ikke ble fjernet.

Utvendig var de nødt til å forholde seg til at området er strengt regulert når det gjelder fasadeendringer. Den gamle stilen måtte beholdes, uten at paret hadde noe imot det.

– Men vi fikk heldigvis tillatelse fra Byantikvaren til å åpne opp for arker, bygge en ekstra balkong og sette inn større vinduer noen steder. Alt ble imidlertid gjort i tråd med hvordan andre og lignende hus i området har sett ut før, eller har blitt endret i ettertid, understreker de.

– Vi trives godt her under taket. Å pusse opp en loftsleilighet kan være mye jobb, men det er absolutt verdt innsatsen, legger de til.

ROM MED UTSIKT: En av løsningene til Hanna Vetvik og Ole Rosander var å flytte alle soverommene til nordenden av loftsleiligheten.
Lise Åserud / NTB scanpix
SJØUTSIKT: Dette var tidligere et soverom, mens balkongen var kledd inn og fungerte som et rom innenfor rommet. Nå er det kjøkken, og balkongen er åpnet opp med store balkongdører og flere vinduer.
Lise Åserud / NTB scanpix

Mener du bør vurdere eksperthjelp på loft

Å bygge ut eller pusse opp loft er ikke noe hvem som helst bør sette i gang med. I hvert fall ikke om man ikke vet nok om hvordan man isolerer, lufter og tetter den øverste etasjen og taket på riktig måte.

Sopp og råte kan få gode vilkår dersom det gjøres feil.

Fuktskader er et kjent problem i forbindelse med utbygging og innredning av loft til boligformål, advarer Anders Kirkhus, seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk.

– Det er ikke vanskelig å få tillatelse til å innrede loft, men spørsmålet er om de som skal gjøre jobben, har kunnskapen og erfaringene som trengs. Før man setter i gang, bør en bygningsingeniør vurdere loftet og gi råd om hva som bør gjøres og hvordan, sier Kirkhus.

Han påpeker at spørsmål om man trenger – eller ikke trenger – ventilasjonsanlegg og dampsperre ofte dukker opp i forbindelse med loftsinnredning.

Dette, i tillegg til riktig isolering, lufting og tetting, er det ikke alle byggmestere som kan godt nok, mener Anders Kirkhus.

– Et gammelt råloft kan bli en fantastisk leilighet, selve kremetasjen i en bygning. Forutsetningen er at de byggtekniske kravene er ivaretatt. Det viktigste er å unngå ukontrollerte luftlekkasjer, som er hovedårsaken til fuktskader i loftskonstruksjoner, opplyser han.