Fem spørsmål og svar om den forhatte dokumentavgiften.

Eksperten: Jens Christian Leonthin

Utdanning: Jurist

Jobber som: Juridisk direktør i Statens kartverk, som har ansvar for å kreve inn dokumentavgiften.

I dag er dokumentavgiften på 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi.

Har du kjøpt en selveierleilighet til fire millioner kroner, må du altså betale 100.000 kroner til staten i dokumentavgift – en ikke ubetydelig ekstrakostnad.

Juridisk direktør i Statens kartverk, Jens Christian Leonthin, skjønner at avgiften er upopulær, men sier den hverken er uvanlig eller spesielt høy sammenlignet med andre land.

1. Hva er dokumentavgiften, og hvorfor må vi betale den?

INNBRINGENDE: Juridisk direktør Jens Christian Leonthin i Statens kartverk sier staten fikk inn rundt 8,4 milliarder på dokumentavgiften i fjor.
Foto: Morten Brun

– Dokumentavgift er en særavgift knyttet til overdragelse av fast eiendom. Plikten til å betale utløses ved tinglysing av en eiendomsoverdragelse. Formålet med avgiften er å skaffe penger til statskassen på samme måte som for eksempel merverdiavgift. Avgiften fastsettes årlig av Stortinget, sier Leonthin.

Han legger til at staten i fjor fikk inn ca. 8,4 milliarder kroner på dokumentavgiften.

2. Har avgiften egentlig noe å gjøre med dokumenter?

– Navnet kommer nok av at det er tinglysingen av dokumentene som gir kjøper eiendomsrett til eiendommen, som avgjør om kjøpet er avgiftspliktig.

– Det er altså først når disse dokumentene registreres offentlig at avgiften utløses?

– Det stemmer. Dersom man ikke tinglyser slike dokumenter vil det ikke påløpe dokumentavgift.

3. Kan man velge å ikke tinglyse dokumentene?

– Ja, men folk flest vil da ikke kunne belåne eiendommen. Banken vil normalt kreve at du har eiendomsrett til den boligen du stiller som pant. Dersom du ikke tinglyser risikerer du også å miste hele eiendommen dersom tidligere eier, som registrert eier, skulle gå konkurs.

– I tillegg er det praktiske ting som tilsier at man bør omregistrere boligen, som hvilke opplysninger som føres inn i skatteoppgjøret. Det er altså flere grunner til at det er anbefalt å tinglyse eierskapet ditt, selv om det i utgangspunktet er frivillig.

BOLIGKJØP: Det er tinglysingen av dokumentene som gir kjøper eiendomsrett til eiendommen, som avgjør om kjøpet er avgiftspliktig.
Shutterstock / NTB scanpix

4. Hvorfor er den så omstridt?

– Det er et godt spørsmål. Det er jo generelt vanlig med avgift ved omsetning av varer og tjenester. En avgift som utløses i forbindelse med omsetning av bolig er også, i hvert fall i europeiske sammenheng, relativt vanlig. I forhold til andre land er heller ikke den norske avgiftssatsen spesielt stor.

– Den er nok likevel ikke så populær fordi den fremstår som en ekstra kostnad i en situasjonen hvor man allerede skal ut med mye penger.

5. Når kan du slippe unna dokumentavgiften? Lønner det seg for eksempel å kjøpe andels- eller aksjeleilighet, for å slippe å betale avgiften?

– Vanlige omsetninger av fast eiendom vil alltid være avgiftsbelagt, men det gis fritak i enkelte tilfeller. De vanligste tilfellene er omsetninger mellom ektefeller enten under ekteskap, ved separasjon eller skilsmisse, eller ved den enes dødsfall. Samboere behandles i flere tilfeller likt. Man får også fritak når man mottar andel av fast eiendom som arv etter loven. Det er også andre situasjoner hvor man får unntak. Du kan lese mer om dette på Kartverkets hjemmesider.

– Ved kjøp av borettslagsleiligheter eller andels- og aksjeleilighet betaler man ikke dokumentavgift. Årsaken er at i disse tilfellene kjøper man rettslig sett ikke fast eiendom. Man kjøper en andel i et selskap eller borettslag.

Leonthin mener vurderingen av hva slags leilighet man skal kjøpe, bør bero på en bredere vurdering enn bare besparelsen av avgift.

– Du bør vurdere hvilken eierform som passer best til ditt tiltenkte bruk og hva som for deg er den beste måten å samarbeide eller bo sammen med dine nærmeste naboer eller medeiere.