Huset blinker sølvaktig i solen. Noen steder er panelet lyst, nesten hvitt. Andre steder kullsvart.

Som om man hadde kastet plankene på bålet, for siden å ha angret seg og pøst på med vann.

Karbonisering er en tradisjonell, japansk metode som gjør kledningen vedlikeholdsfri.

Stadig flere benytter fremgangsmåten i Norge, både i private og offentlige prosjekter.

Er shou-sugi-ban den nye sushien?

— Det hadde jo vært morsomt. Det er litt trend akkurat nå. Den kan være forbigående, men kledningen har såpass mange fordeler at den like gjerne kan bli en del av den norske byggeskikken. Ikke bare er den vedlikeholdsfri, den er brannhemmende og sopphemmende også. Vi brukte metoden første gang på et hus i Holmestrand,

Maskinen ble kjøpt opp, og nå produseres det kledning i større skala, sier Stian Schjelderup.

STØPT RUNT HJØRNET: Betongplattingen løper langs hele langsiden og ender i en avrundet uteplass ved husets sørøstre hjørne.
Niklas Hart

Huset i Voksenkollåsen er kledd med saktevoksende, norsk gran. Flere firma er i gang med teknikken, blant annet Rennebu Sag & trekultur og Svenneby Sag og Høvleri.

PLASSBYGD OPPBEVARINGSBENK: Langsmed vindusrekken løper en sittebenk som også brukes til oppbevaring. Benken ender i et intimt hjørne, en énmannsplass som er myket opp med puter og pledd.
Niklas Hart

— I Japan blir det tradisjonelt benyttet sedertre, og uttrykket blir litt annerledes når man bruker norske materialer som furu og gran. Kvisten og harpiksen i treverket gjør det mer spraglete, påpeker arkitekten. - Mange synes nok at det blir for mye og at assosiasjonen til 70-tallet blir litt for sterk:

Detaljerte føringer

Reguleringsplanen som satte føringer for hvordan husene skulle se ut her oppe, var usedvanlig detaljert.

TRÆR FREMFOR GJERDE: Japanske kirsebærtrær fremfor gjerde eller hekk sørger for en følelse av skjerming mot nabohusene, uten at tomten blir isolert.
Niklas Hart
SKYVEVINDU PÅ TOPPEN: Stuevinduet på kortveggen kan skyves til side for å forsterke inn-ute-opplevelsen ytterligere.
Niklas Hart
SELVBÆRENDE BALKONG: Balkongen er plassert utenfor kjøkkenet, og gir anledning til å innta utsynet i friluft.
Niklas Hart

Blant annet måtte husene ha saltak, være rektangulære og kles i brun eller svart panel.— Overdefinert, mener arkitekten. - Akkurat som om man hadde angst for at husene skulle skille seg for mye fra hverandre. Klart, det må finnes føringer, for eksempel om fargebruk, men når disse blir for spesifikke blir det vanskelig å gjøre spennende og litt rare ting.

- Hvorfor bør et bolighus være spennende og litt rart?

FORNORSKET JAPANSK METODE: Den japanske brennemetoden shou-sugi-ban ble opprinnelig brukt på sedertre. Her er teknikken fornorsket ved å benytte saktevoksende gran i kombinasjon med kokt linolje.
Niklas Hart

— Det handler om ikke bare å være en del av saueflokken. Uttrykket kan gjerne være nøkternt, og det er ikke slik at et hus skal stå og skrike. Men det bør ha en sterk tilstedeværelse. I dette tilfellet har vi forsøkt å finne ytterpunktene av hva som var mulig å få til innenfor de gitte rammene. - Hvordan ville huset sett ut uten disse rammene?

— Friere i formen. Vi ville nok tillatt oss å hente inn enda flere kvaliteter, mer utsikt og mer lys, for virkelig å underbygge følelsen av å bo på toppen der.

Med et drømmehus på 50 kvadrat, måtte familien tenke nytt:

Bryter med klassiske proporsjoner

Huset er ganske riktig rektangulært, mørkebrunt og med saltak. Ingen brudd på retningslinjene å spore.

STORE VINDU: Øynene trekker mot de store vinduene der utsikten er best.
Niklas Hart

Samtidig skiller huset seg fra sine naboer. Og ikke bare på grunn av kledningen.Vinduene er ikke plassert etter et lettoppfattelig mønster slik klassisk byggeskikk foreskriver.

PLANTET ENG: Markblomstene gir variasjon gjennom hele vekstsesongen og krever minimalt med stell. Engen er også en god ting for humlene og biene. Den er plantet simpelthen ved å strø en frøblanding av såkalt hyttegress og villblomster, kjøpt på et hagesenter.
Niklas Hart

Noen er små og kvadratiske med gule rammer, andre er store, rektangulære og med skjulte karmer.Er denne fasadekomposisjonen en slags protest?

LEVEROMMENE PÅ TOPPEN: - Utsikten er nok husets fremste kvalitet, mener Harald Linnebo.
Niklas Hart

— Nei, vi mener jo at den tilsynelatende tilfeldige vindusplasseringen oppleves harmonisk, selv om du ikke finner disse proporsjonene i klassisk arkitektur. Men først og fremst er fasadens uttrykk en konsekvens av behovene innenfor og ønsket om å utnytte kvalitetene som finnes her. Huset er tegnet innenfra og ut. Utsikten er best på toppen, så derfor er de store vinduene plassert der. Og på grunn av nivåforskjell og ulik sittehøyde i stue og på kjøkken, er også vinduene plassert i ulik høyde.

PAPIRARBEID: Kontorplassen ved det søndre vinduet i mellometasjen er integrert i de plassbygde hyllene.
Niklas Hart
HVITT PÅ SVART: Soverommet er så å si monokromt. Den hvite vegglampen fra Louis Poulsen danner en tydelig silhuett mot garderobeskapene i gjennomfarget, svart mdf.
Niklas Hart
EIKEKLEDD TRAPPELØP: Trapperommet er sin helhet kledd med eikefiner, og binder huset sammen vertikalt. Mellometasjen består for det meste av små rom, men den gjennomgående fellessonen med sin lange siktlinje, gjør at det aldri føles trangt.
Niklas Hart
PRAKTISK OG ENERGISK: Badet rommer det nødvendigste. Skapene er tilvirket i gjennomfarget, oransje mdf, og utgjør rommets it-faktor.
Niklas Hart

Vi må inn for å forstå dette bedre.Egentlig hadde Linda og Harald Linnebo tenkt å legge stue og kjøkken til den midtre etasjen, på samme nivå som inngangspartiet. Arkitektene insisterte på at oppholdsrommene måtte øverst.

Ikke bare å sette i gang:

— Andre i nabolaget har gått i fella ved å legge leverommene der det er timeters utsikt, og ikke der den er uendelig. Og det er jo fryktelig trist å se, sier Schjelderup.

— Utsikten er nok husets fremste kvalitet, ja, sier Harald Linnebo.

Fra sofakroken dras blikket utover, forbi hustakene nedenfor, mot byen langt der nede og åsene bakenfor.

EIK PÅ INNSIDEN: Gulvet består av brede eikebord, mens vegger og himling er kledd med plater i eikefiner som er hvitpigmentert og voksoljet.
Niklas Hart

Inne på kjøkkenet; samme utsyn, men her er vinduet større og trukket lenger ned, nettopp fordi man bruker rommet annerledes – dels stående og dels sittende på kjøkkenstoler.Til tross for store, gardinløse vindusflater, føler ikke beboerne at de bor på utstilling.

DELER ALLROMMET: Den hvite peisen fungerer som romdeler mellom stue og kjøkken. Nivåforskjellen mellom de to sonene markerer overgangen ytterligere. Samtidig er siktlinjen fra kortvegg til kortvegg beholdt, slik at man kan se gjennom hele etasjen.
Niklas Hart

— Den lille beskyttelsen vi trenger her oppe, får vi fra potteplantene i vinduskarmen. Vi har dessuten plantet noen japanske kirsebærtrær i hagen. De kommer til å skjerme ytterligere når de blir større.Når snøen smelter og det tar til å spire og gro igjen, åpenbarer det seg nok et fenomen som får huset til å stå ut fra mengden.

SKJERMENDE POTTEPLANTER: Plassbygde sitte- og oppbevaringsbenker løper under vinduene som vender mot utsikten. En dyp karm benyttes som et langstrakt orangeri, der plantene gir en fornemmelse av skjerming mot nabohusene.
Niklas Hart

Opp fra marken skyter små fargeklatter opp, det går i blått, gult, rødt og hvitt.For der andre har plantet krypfuru og kjørt på med bark, har Linnebofamilien plantet blomstereng.

— I skråningen måtte det være litt vilt rundt huset, gjerne helt inntil kledningen. Vi ville ikke at hagen skulle være uniform, den heller.

SKYVEVINDU PÅ TOPPEN: Stuevinduet på kortveggen kan skyves til side for å forsterke inn-ute-opplevelsen ytterligere.
Niklas Hart

Flere saker om oppussing og bolig: