Årstidene har mye å si for strømprisen i vannkraftlandet Norge. Årets rekordvarme sommer førte til tørke og svært lite nedbør. Det gjorde at vannmagasinene rundt i landet ble fylt med for lite vann.

Mange ventet derfor en svært høy strømpris i vinterhalvåret. Men etter varmen og tørken i sommer har vi hatt nedbørsrekorder som har fylt opp vannmagasinene.

Til tross for dette ventes det likevel en rekordhøy strømpris i vinterhalvåret.

– Det er fordi vi i Norden på spesielt kalde uker ikke har kapasitet til å produsere nok kraft, selv med nok vann i magasinene, forklarer analysesjef i analysebyrået Wattsight, Tor Reier Lilleholt.

Direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Anne Vera Skrivarhaug.
Stig Storheil

Dermed er vi avhengig av å importere kraft fra andre land.

– Prisene på kull, gass og CO₂ i Nord-Europa er nå svært høye. Ettersom Norge utveksler kraft med blant annet Nederland, Danmark og Sverige, vil disse kraftprisene være med på å presse den norske strømprisen opp i vinter, sier direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Anne Vera Skrivarhaug.

Strømregningen vil bli høyere

– Med de markedsprisene vi har sett i år, kan strømregningen for en gjennomsnittskunde bli cirka 20 prosent høyere i år enn i fjor, sier Skrivarhaug.

Det utgjør omtrent 4000 kroner dersom man bruker 20.000 kWh i året, påpeker hun.

Lilleholt regner seg frem til samme sum.

Likevel venter han at strømprisen i vinter kan bli betydelig høyere enn hva dagens marked tilsier.

– Vi ser ikke bort ifra at kraftprisen i år kan øke med nesten 50 prosent sammenlignet med i fjor. Dette er fordi strømforbruket i Norden de siste årene har vært høyere enn hva man har klart å produsere av fornybar energi, forklarer Lilleholt.

Strømpriser de siste vinterhalvårene

* Forventning om 2018/2019 er basert på sluttprisen i september for levering i første kvartal 2019.

Kilde: NVE

Strømregningen varierer fra landsdel til landsdel

Både Skrivarhaug og Lilleholt mener at vi i årets vinterhalvår kan få den høyeste strømprisen siden vinterhalvåret 2010/2011.

Det kan dog bli store kontraster avhengig av om vi får en mild eller kald vinter.

– Dersom vinteren blir mild, blir prisene betydelig mer moderate, men fortsatt historisk høye, sier han.

Lilleholt påpeker dessuten at strømregningen varierer avhengig av hvor i landet man bor.

– På grunn av høstens nedbørsrekorder er det ventet at Sør-Norge vil få de laveste kraftprisene i hele Europa. Men det er fremdeles underskudd i vannkraft i Nord-Norge. Derfor kan man oppleve å få ulike strømpriser.

Det finnes flere grep man kan ta for å spare strømutgifter. Oppvarming bruker mest strøm, så det er her man kan spare mest.

Dette bruker vi mest strøm på

– Det er oppvarming som utgjør størstedelen av energibruken i en bolig. Omtrent 60 prosent går til dette formålet, sier Anna Barnwell, markedssjef Bygg og energisystem i Enova SF.

Hun påpeker at hvor mye penger man bruker på strøm, avhenger av boligens størrelse.

For eksempel vil en eldre enebolig på 120 kvadratmeter bruke rundt 25.000 kWh i strøm pr. år. Med en strømpris på 1 krone pr. kWh, inkludert nettleie og avgifter, vil en slik bolig bruke rundt 15.000 kroner på oppvarming.

Noe av det vi bruker minst strøm på, derimot, er elektriske apparater.

– En vaskemaskin koster for eksempel kun rundt 200 kroner årlig, sier Barnwell.

GIR TIPS: Anna Barnwell, markedssjef ved bygg og energisystem i Enova SF, gir tips til hvordan man kan kutte strømforbruket.
LASSE BERRE

Slik kan du redusere strømforbruket

Det finnes flere grep man kan ta for å spare strømutgifter. Oppvarming bruker mest strøm, så det er her man kan spare mest.

  • Vedfyring

– Det kan være lurt å satse på alternative kilder, som ved, om man har mulighet når prisene er på det nivå vi nå ser, sier Lilleholt.

  • Senk temperaturen i boligen

– For hver grad man setter ned temperaturen sparer man omtrent 5 prosent strøm. Går du fra 22 til 21 grader, vil du kunne redusere energibruken i boligen, uten at det går utover komforten, sier Barnwell.

VELG DUSJ: – Ved å velge dusj fremfor badekar kan man redusere varmtvann-forbruket. Et badekar bruker nemlig tre ganger så mye energi som en dusj. Velger man en sparedusj, kan man spare ytterligere med vann, sier Barnwell.
Shutterstock
  • Velg varmepumpe

– Hvis du erstatter panelovnene med en luft-til-luft-varmepumpe, kan du spare 4800 kWh i året, altså nesten 5000 kroner. Det betyr at varmepumpen vil være raskt nedbetalt, sier Barnwell.

Har man en enebolig med oljefyr og vannbårent varmeanlegg, kan man spare nesten 20.000 kroner i året ved å skifte fra oljefyr til en væske-vann-varmepumpe, påpeker hun.

  • Etterisolering av hus

Skal du pusse opp? Da bør du gjennomføre ulike energitiltak, ifølge Barnwell.

– Etterisolering av huset, energieffektive vinduer, og balansert ventilasjon forbedrer inneklima og bokomfort i boligen, og er med på å redusere oppvarmingsbehov og energiutgifter, sier hun.