– Bildet av Frank Zappa på dass må få være med. Det er viktig at dette ikke blir for søtt, sier Trude Semb og gliser bredt.

Svart-hvitt-bildet av Zappa som gjør sitt fornødne er plassert i vinduskarmen på kunstnerens idylliske bad – sammen med en gammel Chanel-parfyme og en blomsterbukett fra egen hage.

46-åringen bor i en leilighet i hovedhuset på Vestre Voksen gård i Sørkedalen i Oslo, i en bygning som har stått her i mer enn 300 år.

– Huset har en sterk personlighet, og vi som bor her må tilpasse det moderne livet til det gamle bygget, sier hun.

ZAPPA. Svart-hvitt-bildet av Frank Zappa som sitter på do, har stått i alle Trudes baderom. Bildet deler vinduskarm med en uåpnet Chanel No. 5 som hun har arvet av tanten og en tinnmugge hun har fått av moren. Vindusglasset på badet er kjøpt hos bygningsvernbutikken Molo i Oslo.
Jorunn Tharaldsen

Hele gårdsanlegget har status som kulturminne, og hovedhuset er fredet. Det betyr i praksis at beboerne ikke kan endre på hverken interiør eller eksteriør.

– Hvis du begynner å se deg rundt, er det noe gærent overalt i dette huset, men det passer livet mitt, sier kunstneren og ler rått.

Da Trude var på visning og gikk opp den skjeve trappen og inn den lave inngangsdøren, tenkte hun «Nå kom jeg hjem. Her vil jeg leve til jeg til jeg blir gammel.»

­– Jeg har alltid vært en samler. Det kan være alt fra en stein på stranden til en gammel eske, så lenge gjenstanden har karakter. Tingene mine passer bedre her enn i 50-tallsleiligheten jeg bodde i tidligere.

FRA SØPPELDYNGA: Trude reddet både rottingsofaen og -stolen og den 30 år gamle Chesterfield-sofaen fra søppeldynga. Hennes eget maleri har selskap av portretter av britiske kong George og dronning Elizabeth, de to sistnevnte kjøpt i en antikvitetsbutikk. Det store skapet sto på gården da Trude flyttet inn, og moren hennes har malt det i svart og gull. Det fungerer i dag som klesskap – en nødvendighet siden det er så dårlig med lagringsplass i leiligheten.
Jorunn Tharaldsen
HISTORIE: Så å si alle gjenstandene i dette huset har en historie, slik som bordet kjøpt av gode naboer, lampen fra et bruktmarked, stolene fra en antikvitetsbutikk og de antikke kobberformene Semb har fått av moren sin. Den plassbygde kjøkkeninnredningen i heltre skjuler blant annet en oppvaskmaskin. Den gamle hyllen rommer engelsk porselen og et par Luster-mugger. Lenin-plakaten er kjøpt på gaten i Paris. Flisemønsteret er malt rett på tregulvet.
Jorunn Tharaldsen
SJELFULLT: En trapp opp fra leiligheten ligger atelieret, som er både trekkfullt og sjelfullt. Et hjørne av loftsrommet er fylt med fotografier, bøker og gjenstander som betyr noe for kunstneren (bildet til høyre).
Jorunn Tharaldsen
KONTRASTER: – Jeg liker kontraster, sier Trude, som har plassert den moderne stolen sammen med det barokke skatollet som hun har fått av en familievenn. Det franske langbordet er nytt, men i gammel stil, mens stolene er kjøpt brukt. Bildet over den gamle ovnskrakken har Trude malt, skulpturen på skatollet er laget av hennes mentor Rados Dedic.
Jorunn Tharaldsen

Historier i og på veggene

På tomten er det gjort arkeologiske funn fra steinalderen, og gården ble nevnt i offentlige registre allerede på 1300-tallet.

Dagens hovedhus ble bygget på 1700-tallet en gang, så historien sitter tykt i veggene.

I tillegg har Trude mange fortellinger i hodet. De kommer ut på de store lerretene som er spent opp i atelieret på loftet. Hun maler først og fremst portretter.

– Naturen er så perfekt og vakker i seg selv at det ikke er noe poeng for meg å gjengi den. Vi mennesker er derimot ufullkomne, og der ligger min fascinasjon. Vi er egentlig en dårlig art som ødelegger for oss selv. Tenk så mye kunnskap og teknologi vi har, og så driver vi fortsatt og kriger og hugger hodene av hverandre.

FRA HER OG DER. Bak et gammelt skap fra 60-tallet fant Trude den opprinnelige fargen på soverommet, som er innredet med en blanding av antikviteter, arvestykker og ny design. Gobelinet bak sengen har hun arvet av onkelen, lampene av bestefaren. Putene er fra Ralph Lauren, kafébordet fra Finn, gardinene fra en kjedebutikk og det persiske teppet fra et galleri i Oslo.
Jorunn Tharaldsen
BADEROM: Det fine baderomsmøbelet har Trude laget selv, ved å felle ned en vask i en gammel kinesisk kommode. Badekaret har hun kjøpt av en venn, armaturen er fra England og gulvflisene fra svenske Marrakech Design. Maleriet er signert Trude.
Jorunn Tharaldsen

Trude Semb er mer kjent i utlandet enn her hjemme. Hun er knyttet til Galerie Wolfsen i Aalborg i Danmark, og har egen agent i USA.

– Jeg jobber med det indre menneskelige landskapet og det vi strever med. Bildene mine er konfronterende, de krever noe av deg.

Blir nervøs av det perfekte

I hovedstuen henger et enormt, egenprodusert maleri – og klassiske malerier av britiske kong George og Elizabeth, kjøpt i en antikvitetsbutikk. En designstol i plast har selskap av et barokt skatoll i spisestuen. Over spisebordet supplerer et bibelmotiv hennes egen kullstifttegning av en gorilla.

– Selv om jeg bor i et sjelfullt hus, kan ikke alle tingene være i samme stil. For at det skal passe inn i mitt liv, må det være litt rocka.

Trude innrømmer glatt at hun får fnatt hvis et hjem blir for nytt, for striglet og for stramt.

– Jeg blir overnervøs av at folk skal ha det så perfekt, for det perfekte finnes ikke. Det er ikke noe poeng å legge nytt gulv hvis du blir redd for å bruke det. Da vil jeg heller ha et jordgulv, masse besøk og mulighet til å gå med sko inne.

Etter å ha bodd på gården i rundt 12 år kan Trude Semb konstatere at huset er upraktisk; det kan ikke uten videre moderniseres, atelieret på loftet er trekkfullt som fy, og det er minimalt med lagringsplass.

Likevel kan hun ikke tenke seg å bo noe annet sted.

– Her føler jeg at jeg hører til. Det gamle huset gir meg ro og rom til å puste og jobbe.

Listeført, vernet og fredet. Hva betyr det egentlig?

Riksantikvaren har en nasjonal kulturminnedatabase. For Oslo finnes det et digitalt kart hvor du selv kan sjekke statusen på ditt eget hus eller andre kulturminner. Kartet har fargekoder som viser vernestatusen til byens bygninger. Du finner det digitalt på kulturminnesok.no

Gult = kommunalt listeført og verneverdig. Innebærer at Byantikvaren gir en rådgivende uttalelse for byggesaker som berører eiendommen, hovedsakelig for endringer på fasade og tak. Gjelder ca. 9000 bygg i Oslo.

Oransje = vernet etter plan- og bygningsloven. Hvis eiendommen er regulert til bevaring er det vanskeligere å få gjennom endringer på tak og fasade. Gjelder rundt 4300 bygg i Oslo.

Rødt = fredet, den strengeste form for vern. Innebærer at inngrep eller endringer utover vanlig vedlikehold, også innendørs, må godkjennes av myndighetene. Gjelder i underkant av 1000 bygninger og objekter i Oslo.

Kilde: Byantikvaren i Oslo