Prioriterer den alkoholiserte faren

Etter mange år med en alkoholisert mann, klarte hun å bryte ut. Nå føler hun at han står mellom henne og deres voksne barn.

Det er flere år siden jeg ble nødt til å bryte ut av ekteskapet. Det var alkoholen han var utro med. Jeg var ikke obs på det i starten, så ikke faresignalene. Men da vi etter hvert fikk barn, og jeg skjønte at han hadde problemer, ville jeg ikke bryte ut på grunn av dem. Alkoholforbruket førte også til økonomiske problemer, men jeg tenkte at det var noe vi kunne vi finne ut av.

Men det kunne vi ikke. For det var ikke mulig å snakke om alkoholforbruket hans, til tross for at han i en periode fikk profesjonell oppfølging. Dette skulle det ikke snakkes om.

Til slutt brøt jeg ut, men livet ble ikke enklere av den grunn. Det viste seg nemlig at han hadde hatt psykiske problemer over lengre tid, noe som ikke ble bedre etter bruddet. Og dette har gått kraftig ut over min kontakt med våre voksne barn. De følger ham tett opp i perioder hvor han er dårlig. Men han har pålagt dem munnkurv, så jeg vet ikke hva som skjer eller hvordan situasjonen hans påvirker dem. Er de slitne, sliter de? Jeg vet ikke.

• Les Frode Thuens svar lenger ned:

Jeg skjønner at ting skjer, men uten at jeg får vite noe, og uten at jeg kan støtte dem. Det gjør også at han alltid går foran. Barna prioriterer ham fordi han er syk, også når jeg mistenker at han utnytter situasjonen for å såre meg.

Jeg synes at dette er vanskelig. Og det gjør det ikke lettere at jeg bor langt unna. Jeg respekterer mine barns lojalitet til sin far, samtidig føler jeg at han står som et stort spøkelse mellom dem og meg. Jeg går ut fra at det til tider må være tøft for dem å være sammen med ham, men skjønner ikke hvordan jeg skal klare å støtte dem. Dette gjør vondt langt inn i en mors hjerte.

Hvordan kan jeg løse opp i denne situasjonen, slik at kontakten mellom barna og meg blir mer åpen og uanstrengt, og uten å rokke ved deres lojalitet til far? Og bør jeg flytte nærmere dem?