I 1994 gikk en idealistisk marinbiologstudent rundt på strendene i Plymouth på sørspissen av England og ryddet plast. Mens de andre frivillige jaktet store plastbiter som trofeer, var Richard Thompson mer opptatt av de bitte små bitene. Hvor utbredt var de? Og var det mindre biter han ikke så?

Da Thompson etter hvert begynte å undervise selv, oppmuntret han studentene til å finne de aller minste bitene. De som var så små at man knapt kunne skille dem fra sandkornene. På laboratoriet la de prøvene under mikroskopet. Fargerike biter i uforutsigbare former åpenbarte seg.