Kjolen dronning Sonja bruker her, sammen med dronning Mauds kroningskjole, er selve navet i utstillingsrommet.

Kjolen dronning Sonja bærer her, er ett av flere plagg som får hovedrollen i ny utstilling

Dronning Mauds og dronning Sonjas drakter blir blant attraksjonene i det nye Nasjonalmuseet. Gjennom draktene skal de fortelle historien om Norges to store dronninger, og hvordan mote og design forandrer seg.

  • Miriam Lund Knapstad
Publisert Publisert

– Det er farlig å begynne å le. Vi må være utrolig stødige. Hvert eneste sting må være gjennomtenkt.

Med forstørrelses­glass, gummi­hansker og varsomme fingre står tekstilkonservatorene Hannah Vickers, Eva Düllo og Salme Vanhanen bøyd over en av dronning Mauds favorittkjoler: en kreasjon fra rundt 1912. Den er dekket av tusenvis av bitte små perler.

Kjolen er fra det franske motehuset Worth og sier mye om eieren. Den er vakker, stram og krever slank timeglassfigur.

– Maud var jo veldig stolt av den karakteristiske midjen sin og valgte gjerne antrekk som fremhevet den, nikker Karun Nordgård, kurator ved Nasjonalmuseet.

– Jeg tror knapt jeg har sett et eneste bilde av henne der hun ikke er elegant.


Skal bli en attraksjon

Mauds kroningskjole er ett av plaggene som inngår i Nasjonalmuseets utstilling.

Dørene til det gamle Kunstindustrimuseet er stengt i påvente av et nytt, sammenslått Nasjonalmuseum. Men på baksiden av den gamle murbygningen i St. Olavs gate ligger Nasjonalmuseets konserveringsverksted, hvor tekstilkonservatorene jobber iherdig med over 600 tekstiler fra samlingen.

Når Kunst-Norges nye flaggskip åpner på Vestbanetomten på Aker Brygge i 2021, skal rundt 30 utstillingsrom dedikeres til norsk kunsthåndverk og mote.

Selve kronen på verket blir det splitter nye «Dronningrommet», som skal vise draktene til Norges to dronninger, Maud og Sonja.

– Det blir et helt spesielt rom takket være flere sjenerøse donasjoner og utlån fra Slottet, forteller museumsdirektør Karin Hindsbo.

– Gjennom draktene skal vi fortelle historien om Norges to store dronninger, og også vise hvordan mote og design er i stadig forandring og uttrykker noe om samfunnet og samtiden.

Det nye rommet vil inngå i den faste samlingsutstillingen og er spesiallaget for oppdraget. Her skal dronningenes kjoler og drakter stilles opp mot hverandre, blant annet i to store diamantformede glassmontere som er levert fra Italia, og som monteres i disse dager.

Museumsdirektør Hindsbo er sikker på at det blir en attraksjon.

– Vi tror det vil bli et høytidelig, stemningsfullt sted og gleder oss virkelig til å presentere det for publikum, sier hun.

Her kan du se et utvalg av dronning Mauds kjoler:

Tidkrevende arbeid

I mellomtiden oppbevares flere av kjolene her i syrefrie esker i Nasjonalmuseets konserveringsverksted. Her utføres også arbeidet som må til før plaggene blir utstillingsklare.

Det er ikke en jobb for de utålmodige. Det kan ta flere hundre timer å gjøre i stand én kjole. Så langt har konservatorene brukt to år på å tråkle seg gjennom samlingsutstillingen, og de er fortsatt ikke ferdige.

– Noen ganger kan du sitte og utføre nøyaktig samme arbeid i månedsvis. Da hjelper det med en god podkast, smiler tekstilkonservator Eva Düllo.

Konservator og tekstilkonservatorene Hannah Vickers og Salme Vanhanen restaurerer Dronning Mauds kjoler.

– Tålmodighet er noe du rett og slett må lære deg. Du blir vant til det.

Mat og drikke er ikke tillatt her inne, heller ikke ytterklær. Tekstilene må beskyttes mot støv, møll og lys, derfor er belysningen på drakt-museer alltid dempet.

Også bystene er det strenge krav til, de er noe helt annet enn dem man finner i motebutikker. De er laget av glassfiber og syrefri pappmasjé og leveres fra England, fra samme produsent som leverer byster til museene The Met i New York og Victoria & Albert i London.

– Tidligere har man ikke vært like oppmerksom på denne kunnskapen og opplevde at plaggene nærmest smuldrer i stykker når man tok dem ned fra bysten. Å stille ut klær er i det hele tatt et utrolig krevende og omfattende arbeid, sier kurator Karun Nordgård.

Det kan ta opptil flere hundre timer å gjøre i stand én kjole.

– Som et maraton av tidkrevende utvelging og konservering der målet langt der fremme er dagen vi endelig kan vise dette frem til publikum.

– Ja. Bare å tilpasse bysten, sette en kjole på den og finne riktig posisjon kan ta noen dager, bekrefter tekstilkonservator Eva Düllo.

Stilikoner for sin tid

Maud var Norges dronning fra 1905 til 1938. Da kong Harald overtok tronen etter sin far, kong Olav, i 1991, hadde ikke Norge hatt en dronning på 53 år. Kronprinsesse Märtha døde i 1954, tre år før Olav V ble konge.

– Sonja og Maud representerer derfor to så ulike tidsperioder og moter at de er vanskelige å sammenlikne. Men det er uten tvil to velkledde dronninger, mener kurator Karun Nordgård.

– Hva vil du si at kjennetegner dem?

– Maud brukte mye raffinerte materialer og flott design. Hun hadde åpenbar høy kleskompetanse og bestilte mye fra franske og engelske designere. Sonja har også alltid vært interessert i klær og var allerede utdannet i kjole- og draktsøm da hun møtte kronprins Harald. Men de kommer fra helt ulike bakgrunner. Maud var barnebarnet til dronning Victoria i England, født inn i det kongelige og dermed vant til å kunne bestille fra internasjonale designere lenge før hun ble Norges dronning. Sonja var ikke en offentlig person før hun ble forlovet med kronprins Harald.

Like fullt ble kronprinsesse Sonja raskt et stilikon etter forlovelsen i 1968. Den enkle, elegante stilen og hårfrisyren hennes ble kalt «Sonja-stilen» og kopiert av mange. I offentligheten frontet hun gjerne norsk design, og hun samarbeidet med Molstad & Co. i Oslo, som også sydde brudekjolen hennes.

– I tillegg har hun brukt en god del fra norske Kjell Torheim og danske Erik Mortensen, som jobbet for motehuset Balmain, sier Nordgård.

Kjolen dronning Sonja bruker her, sammen med dronning Mauds kroningskjole, er selve navet i utstillingsrommet.

Sistnevnte sto bak den elfenbenshvite kjolen dronningen brukte da kongeparet ble signet i Nidarosdomen i 1991, en kreasjon med silkesateng med cape. Det er denne kjolen og dronning Mauds kroningskjole, i gull-lamé og med kappeformede ermer av kniplinger, som utgjør selve navet i utstillingsrommet.

– Primært vil vi fokusere på antrekk som er brukt ved større, finere anledninger. Midt i rommet vil det være multimedieskjermer, én for hver dronning, som viser dem i fritidsaktivitet- og familiesituasjoner for å få frem flere sider enn deres offentlige roller.

Satte publikumsrekord

Etter to store donasjoner fra Slottet i 1961 og 1991 har Nasjonalmuseet opparbeidet en samling på rundt 750 plagg og gjenstander etter dronning Maud. Til sammen består den kongelige draktsamlingen av 1200 plagg og gjenstander. Flere av disse ble vist på en utstilling ved Kunstindustrimuseet i 1995.

Utstillingen sprengte alle tidligere publikumsrekorder med mer enn 85.000 besøkende.

– Det sier litt om interessen der ute. Vi ser jo også at moteutstillinger internasjonalt har økt kraftig i omfang og setter publikumsrekorder. Kanskje fordi klær og mote er noe alle må forholde seg til gjennom å kle seg hver dag, spekulerer Nordgård, som sier de forventer like stor interesse for det nye dronningrommet.

– Vi blir jo ikke lei av å se bilder av kjendiser og kongelige og hvordan de kler seg. I tillegg står kongehuset sterkt hos det norske folk. Det er en slags eventyrverden som blir visualisert gjennom disse antrekkene. De pirrer nysgjerrigheten og gir en mulighet til å drømme seg bort.

Gallakjole fra 1987, designet av Erik Mortensen/ Balmain. Denne kjolen brukte dronningen i sin egen 50-årsdag. Neste år blir den utstilt på Nasjonalmuseet.

Reparasjon og gjenbruk

Den profilerte, nå avdøde, kongehuseksperten Kjell Arne Totland var stor fan av dronning Sonja. Han roste henne blant annet for å gjenbruke gamle plagg i nye settinger. På samme måte mener tekstilkonservatorene i Nasjonalmuseets konserveringsverksted å ha oppdaget at også dronning Maud tok godt vare på klærne sine.

– På mange av kjolene har vi sett at hun kunne være økonomisk. Flere av dem er reparert og omsydd. Man var altså nøysom, selv om man var kongelig. Det er litt fint å se, mener tekstilkonservator Hannah Vickers.

Hun forteller om da hun åpnet en eske med en gammel bluse etter Maud. Opp fra esken steg en svak lukt av rose eller liljekonvall, lukten av Norges første dronning.

– Rundt denne blusen lå det et omslag. Der sto det skrevet: «To be kept always ...»

Det nye Nasjonalmuseet skal åpne i løpet av 2021. På grunn av usikkerhet rundt når Statsbyggs byggeprosjekt er ferdig, er det foreløpig ikke satt noen endelig dato.

Publisert

Mest lest

  1. Konsentrerer søket rundt Movatnet

  2. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  3. Nyheter direkte

  4. Få siste nytt om trafikken i vårt direktestudio