Jeg går langsomt. Dveler ved kaffekokeren. Glemmer hvor jeg la nøklene mine. Har sluttet med handlelister og andre punktvise påminnere om hva jeg skal gjøre. Jeg er redd sommeren 2018 har gjort meg arbeidsufør. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, forstod jeg ikke hvor lyden kom fra. Hva skjedde? La oss spole noen uker tilbake.

Sommerferiestarten kjentes som en målstrek. Men siste etappe var ingen triumferende ferd i mål. Jeg nærmest snublet inn på det flyet. Anspent og opphengt. Vanvittig effektiv, det skal sies. Men hva hjelper det når man bare puster med øvre del av brystkassen? Sakte kom hvilepulsen tilbake.