Når Inger Vesten (56) skal beskrive hvordan et nesten konstant høyt arbeidspress føles på kroppen, tenker hun på de dagene der hun har grått av lettelse over å bli avløst av kveldsvakten. Hodet har vært så kjørt og kroppen så utslitt at tårene har kommet sammen med overleveringsrapporten.

Vesten elsker å være sykepleier. Hun liker følelsen av å vite at hun er god i faget sitt. Kollegene får henne til å smile. Dessuten er det nesten ingenting som topper det å møte en blid treåring som er ute for å gjøre rampestreker i sykehusgangene, bare måneder etter at han var så syk at han knapt kom seg opp av sengen.