Stengte doer. Kontant-nekt. Null matservering.

Du får ikke bytte varer. Doene er stengt. Selv Telemarkskanalen er sperret av. Henger alle koronatiltakene egentlig på greip?

En kvinne var på kurs i Arendal og fikk lyst på en kopp kaffe. Men da hun ba om det, fikk hun nei.

Begrunnelsen? Smitteverntiltak.

Likevel sto det mugger med vann og glass fremme.

Rundt slusene i Telemarkskanalen har det i sommer hengt sperrebånd. Å ja, er de under reparasjon? kan man tenke på avstand.

Først når man går nærmere, kan man lese at området rundt slusene faktisk er koronastengt, skriver Aftenposten.

Vi har trolig alle tenkt tanken de siste månedene når noe er sperret, nedskåret eller fjernet. Gir dette egentlig bedre smittevern? Eller er det overforsiktighet? Et påskudd for å spare penger? En unnskyldning for å slippe arbeid?

Mye irritasjon

Da A-magasinet spurte leserne om eksempler på korona-restriksjoner som irriterte dem, strømmet det inn eksempler.

Vi fikk tips om alt fra aktivitetsskole uten matservering til kontant-nekt, hotellrom som ikke vaskes, moskeer som har stengt kvinnenes inngang, og banker som nekter å ta imot kunder uten forhåndsavtale.

Som en bankkunde skrev: «Til sammenlikning må vi som jobber i videregående skole møte på jobb sammen med 550 andre mennesker daglig. Logikk?»

Ja, kan vi forvente logikk i alle tiltakene, eller er dette bare noe vi må tåle i disse koronatider?

I høst har smitten økt. Gjør det da noe med enkelte forbud eller påbud som kanskje ikke har en voldsom dokumenterbar effekt?

Demonstrasjoner i Europa

Ja, det gjør noe, mener Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.

– Det er en fare for at folk blir trøtte over tid. Derfor må vi sikre at tiltakene er målrettede, minst mulig inngripende og står i forhold til gevinsten.

Vold legger til at det neppe er bra å vise til smittevern hvis det egentlig er andre hensyn som ligger bak.

– Selv om man kan måtte gjøre endringer som en del av en større sammenheng.

Noen har beviselig gått lei allerede. Over halvparten av oss bryter karantenereglene. Flere steder i Europa demonstrerer folk. I Berlin klumpet 17.000–18.000 mennesker seg sammen i protest mot tiltakene. Sosialdemokratenes partileder kalte dem «covidioter», et nyord som spredte seg i rekordfart.

Vold har vurdert mange av eksemplene A-magasinet har samlet inn. Det samme har Jörn Klein, professor i epidemiologi, hygiene og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjort.

Under kan du lese deres vurderinger.

Ekspertene mener det er viktig med god kommunikasjon rundt tiltakene. De må fremstå som logiske.

Ellers kan folk gi blaffen.