Smak i par

Her er siste, praktiske øvelse for å gjøre deg til en enda bedre smaker.

Planen var å skrive om viner til Valentines. Droppet det. Jeg tror flertallet av dere ikke bryr dere en døyt om romantikk uansett. Dessuten har vi noe vel så viktig på gang. De siste to ukene har jeg lært deg hvordan du kan trene nesen din og overføre det til enklere å gjenkjenne druer, vinstiler og regioner. Burde jeg ikke gitt meg her?

Men nå er jeg blitt hektet på det å lage praktiske guider for å få deg opp i nivå. Mange vil beherske vin. Få klarer å presse det inn i en allerede tettpakket hverdag. Så hvordan kan jeg presse maksimalt med læring inn i minimalt med innsats? Jeg tror jeg har svaret. Ukens spalte er viet sammenligning. Viner i par. Samme drue, lignende voksested, ulike priser. Jeg er overbevist om at du etter to slurker vil forstå nivåforskjellen på et prishopp bedre, enn ord alene kan formidle. Er du med? Da går vi i gang med praktiske hjemmelekser.

Hva er vinene verdt?

Terningkast og poenggivning er krevende. For hvordan kan to viner som koster ulikt, få samme score? Leser du flaskeomtalene, ser du jo at jeg vitterlig mener den ene er bedre enn den andre? Flere eksperter taler varmt om at en vin må scores ut fra kvalitet alene. Tanken virker logisk. Glitrende viner må få skinne og utmerke seg, også når vi setter karakterer. Problemet da, er at rimeligere viner aldri vil vinne frem. Igjen møter vi dette spriket mellom ideell virkelighet og hverdag. Folk rekker ikke, har ikke råd, deler oppmerksomheten sin mellom en haug viktige oppgaver.

Noen ganger vil man bare ha en super tacovin, og den må stå klar i hyllen. Hjelper det deg da, at de et annet sted på kloden lager en superb vin til mangedobbel pris, som ikke er å oppdrive? En vin til 120 kroner kan være glitrende, i sin priskategori. Den kan danke ut lignende konkurrenter, som også kjemper om oppmerksomheten din. Skal ikke den også bli hørt? Når jeg setter karakterer, sammenligner jeg med andre viner i samme priskategori. Slikt skaper større rettferdighet og mer mangfold i spalten, mener jeg. Flere er uenige i det.

Sammenlign to og to

Nå er det på tide at du gjør deg opp en mening selv. Ukens viner har til felles at de utmerker seg – i ulike kategorier. Du vil likevel lett kunne kjenne hva et hopp i pris ofte betyr for kvaliteten, mengden detaljer, ettersmak og munnfølelse. Ideelt sett smaker du to og to viner samtidig. Skjenk dem i like glass. Det viktigste er å snuse og smake. Tar du noen notater i tillegg, gjør du meg både stolt og glad. Særlig er det nyttig å legge merke til følgende: Hvor mange ulike dufter klarer du å snappe opp fra de to glassene? Skyll vinene rundt i munnen og tenk over følgende: Beveger de seg ulikt over tungen? Har vinene ulik vekt? Hvor lenge sitter den behagelige smaken av frukt og bær igjen på tungen etter svelget?

Det viktigste er å være bevisst

Sist, men ikke minst, ønsker jeg at du legger merke til den ubestemmelige x-faktoren. Noen dufter gir meg et velbehag som er krevende å fange med ord. Noen smaker klinger lenger i meg. Blir dette for krevende? Tar jeg av tid du ikke har? Da velger du deg én. Husk at du lærer masse av bare å snuse og smake bevisst.

• Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.