Innimellom kan jeg synes det er litt vel mange ting jeg . Vekkerklokken ringer ofte brutalt tidlig. Bygge opp en treningslyst mens høstvindene uler der ute. Entusiastisk pugge gangetabell med ungene. Hente inspirasjon til middag. Rydde. Begrense skjermtid. Rydde mer. Huske notestativ til orkesterøving med minsten. Og selv om alle disse tingene også gir meg glede, krever hver handling en liten dose viljestyrke.

Den er ingen uforanderlig størrelse. Viljestyrke tar slutt, viser det seg. Det blir for mange elementer å bruke viljen på som brekkstang. Og hva står vi igjen med da? En trygg havn.