Ingvild Tennfjord: Hva mener vi egentlig?

Å bruke ord som ikke gir mening for folk, er en synd vinanmeldere stadig begår. Nå har du sjansen til å teste grunnleggende kunnskap på avanserte viner.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Noe med vin får folk til å ville tøffe seg. Jeg ser tendensene stadig vekk. Så snart vin blir et tema, retter folk seg opp i ryggen. Ramser opp de dyreste vinene de har drukket. Viser bilde av kjelleren. Forteller om vingården de besøkte i Toscana, som de ikke lenger husker navnet på.

Samtidig skjer noe annet interessant. Selv om interessen for vin har eksplodert i Norge, mangler også mange entusiaster grunnleggende kunnskap. Vil du bli god, må du ha grunnmuren i orden. Skal du først yppe i middagsselskap eller imponere vennene dine, er det en fordel å ha peil.

I dag tenkte jeg vi skulle kombinere de to. En innføring i grunnleggende begrep som du kan teste på feinschmecker-viner. Er du med? Da går vi i gang.

Frukt

Vin er jo laget av druer. Så hvorfor snakker vi om at vinen smaker av alt mulig annet? Fordi druesaften har gjennomgått en fermenteringsprosess. En rekke komplekse kjemiske reaksjoner gir nye dufter og smaker.

Jeg har tidligere fortalt deg hvordan duft kan være ledetråder til hvor vinen er laget, hvordan og av hva. Men i dag fokuserer vi på selve begrepet «frukt».

Rødvin smaker ofte av røde eller mørke bær. Jeg vil at duften skal være autentisk, ikke kunstig. Bringebær, ikke bringebærdrops, hvis du skjønner hva jeg mener. Den skal helst sitte lenge i munnhulen og være konsentrert og dynamisk.

Hva i huleste mener jeg med det? Vinen skal vibrere og endre seg underveis. Kjennes den som en død sild i munnen? Velg en annen.

• Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.