Psykolog Frode Thuen: Mistet kontakten med foreldrene da hun ble skilt

Hun fikk ingen hjelp fra foreldrene da hun ble skilt, derfor trakk hun seg unna. Nå ønsker de kontakt, men ønsker hun?

Denne artikkelen er over to år gammel

Jeg har vokst opp med to søsken, gifte foreldre og besteforeldre i nærheten. Tilsynelatende idyll. Før jeg ble skilt, hadde jeg en klassisk, overflatisk kontakt med mine foreldre. Jevnlige besøk, bursdager, julemiddager og alt som hører med til «storfamilien». Men etter skilsmissen, har jeg trukket meg unna dem.

Jeg ser skilte mødre rundt meg, som har foreldre som hjelper til med praktiske ting og barnepass, som henter og bringer og lager middag. Og jeg har venninner som får økonomisk hjelp av sine foreldre. Men av en eller annen grunn har ikke jeg fått noe tilsvarende fra mine foreldre.

Tvert imot, de var veldig tydelige på at de ikke kom til å hjelpe meg økonomisk da jeg gikk ut av ekteskapet.

I ettertid kan jeg kjenne på en stolthet over alt jeg klarte på egen hånd, i full jobb og alene med små barn. Men det var både slitsomt og tungt. Og forventningen om at jeg skulle ha et normalt forhold til foreldrene mine, når jeg egentlig var dypt skuffet over dem, gjorde at avstanden bare ble større.

Sakte, men sikkert har jeg fått livet på plass, både økonomi, jobb og et nytt parforhold. Men avstanden til foreldrene mine er ikke akkurat blitt mindre, selv om de nok har en forventning om at alt skal være som før igjen. For siden jeg har lagt skilsmissen bak meg og er i et nytt samliv, mener de at jeg bør ta opp igjen den gamle kontakten.