Aksel Lund Svindal: – Jeg skulle jo slippe en bombe

Aksel Lund Svindal har vært redd for å ta det for mye med ro. Helt til en ekkel, ukjent følelse under beltestedet tvang ham.

To timer på et hardt sykkelsete kan gjøre enhver sår mellom bena. Men da Aksel Lund Svindal brukte fingertuppene og kjente etter den junidagen i år, var dette noe helt annet.

Ømt. Vondt. Konsentrert rundt et lite punkt på størrelse med en halv negl. «Her har noe endret seg. Sånn var det jo ikke for en måned siden», tenkte han.

39-åringen som for bare noen år siden var verdens beste alpinist, har mange gode leger på ringelisten. Når han ødela korsbånd, menisk eller akilles, ville han gjerne bli fikset av den beste. Slik økte sjansen for at han kunne fortsette karrieren.

«Men dette skal jeg gjøre som folk flest gjør det. Norsk helsevesen er fantastisk», fortalte han seg selv. Så logget han inn på Helse-Norge og lette frem et navn og et telefonnummer. Noen dager senere var han hos fastlegen for første gang.

Legen kjente, og sendte ham til en ekspert. Ventetiden var seks uker.

Eksperten kjente, brukte ultralyd, sa at han hadde gjort et «funn» og måtte sende pasienten videre til sykehuset. Allerede i bilen på vei hjem etter legebesøket ringte et nummer Aksel Lund Svindal ikke kjente. Overlegen fra Bærum sykehus sa: «Du må møte på akutten klokken 08 i morgen. Sett av én uke til dette.»