Hvert halvår lærer Nicolai Tell seg et nytt språk. Om morgenene, på toget til legejobben i Tønsberg, sitter han med headset og mobil mens kornåkrene glir forbi og pugger gloser.

Nå er de franske. Det er ikke til feriebruk. Heller ikke for å lese Houellebecq på originalspråket. Tell holder seg stort sett til engelskspråklig sakprosa. Han er egentlig ikke spesielt opptatt av språk i det hele tatt.