Var det nødvendig å være så breial? Hadde jeg bare uttrykt meg med litt modifikasjon, var det ikke nødvendig å skrive denne spalten. Men jeg har vært ute og slengt med leppen. Og ikke bare én gang. Du skjønner, jeg har sterke meninger om etikettene på vin. Er det bilde av et dyr på etiketten? Da blir jeg skeptisk. Mye gull på flasken får alarmen til å gå hos meg. Er det gull inni flasken, og? Da har jeg gitt leserne klare oppfordringer til å løpe i motsatt retning. I ni av ti tilfeller betyr det at ... La meg stoppe meg selv akkurat her. Dette er spalten for det tiende tilfellet. Viner med etiketter jeg har advart deg mot, men som faktisk er knallgode. La oss ta en kikk på kategoriene som gjør meg mistenksom.

Avvikende flaskeform. Mulig det var den franske rødvinen JP. Chenet som markerte starten. Du kjenner den sikkert. En storselger med karakteristisk skjev flaskehals. I polhyllene skiller den seg ut i mengden. Men jeg blir skeptisk så snart jeg ser buler, knotter eller svinger på flasken. Mange opplever tunge flasker som «finere» enn de lette. Men du kan helle mye ræl på tung flaske. I tillegg er miljøbelastningen med å frakte glasstøyet rundt i verden betydelig. Blomster, kuber og skrift kan du også presse inn i glasset. Sjelden god smak på innholdet, men nå lover jeg å konsentrere meg om unntakene i dag.