Hva kan skuespilleren, kirurgen, sjakkspilleren, flyvelederen og skytteren lære oss om konsentrasjon? Mer enn du kanskje tror.

«Kristin Lavransdotter» krever konsentrasjon. Alt som varer i nesten åtte timer, gjør jo det. Én ting er å være tilskuer til teaterstykket, noe helt annet er å spille Kristin. Sara Khorami kunne rollen i søvne. Hun hadde kontroll. Men på forestillingen 29. desember i fjor skjedde det noe. 470 mennesker satt i salen på Det Norske Teatret da Khorami kom helt ut av det hun skulle fremføre, begynte å tenke for mye, ble redd og til slutt løp av scenen. Det siste hun rakk på vei ut, var å si replikken sin: «Hjertet mitt! Hjertet mitt!»

Så ble hun borte.