Jeg er bekymret for min søster og hennes familie. Hun er gift med en mann som har jobbet i forsvaret, og som de senere årene har hatt ulike lederstillinger i næringslivet. For meg virker det som om det meste i familien dreier seg om hans karrière. Min søster har i alle fall valgt å være med på hans karrière — til tross for at hun har høy utdanning og er meget dyktig på sitt felt. I løpet av de siste 15 årene har de flyttet fem ganger. Og hver gang har de rykket familien opp med røttene, og flyttet til et sted langt unna.

Prisen min søster har betalt for at han kan dyrke sin karr­ière, er likevel ikke det som bekymrer meg mest - hun har tross alt valgt det selv. Men det har ikke barna. De har måtte flytte fra sine venner og sitt nærmiljø gang på gang, og selv om de har vært lojale mot foreldrene sine, og ikke protestert veldig sterkt, skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at det ikke har vært lett for dem. Og hva alle disse flyttingene gjør med dem, kan man jo bare lure på. Foreløpig virker det som om de klarer seg bra, men jeg kan liksom ikke tro at de er helt uberørt. For eksempel når det gjelder evnen til å knytte seg til venner - eller fremtidige kjærester.