Bomben gikk av klokken 15.25.22. Sjokkbølgen fulgte Høyblokken oppover, nedover, utover.
Bomben rev med seg vegger, møbler, vinduer, løse gjenstander – og mennesker.
Øyenvitner husker støvskyer, og papirbiter som dalte og dalte.
På innsiden hersket kaos. En ansatt gjenvant bevisstheten der han lå og spyttet tenner.
Alarmer ulte. Vannet rant overalt der de løp.
Og de husker stillheten da de kom ut av den utblåste Høyblokken.
Stillheten skulle vare.
Umerkelig ble det satt opp høye, grågrønne gjerder i Oslo sentrum.
Ti år senere står gjerdene rundt Regjeringskvaralet fremdeles. Som en daglig påminnelse om Norge ikke har reist seg etter 22. juli-terroren.
Det reiser spørsmål det offisielle Norge helst ikke vil høre.

Såret som aldri gror

Ordene glapp ut av Erna Solberg:

«Vi kan la være å bygge nytt regjeringskvartal og si at Anders Behring Breivik vant – de fire bygningene han tok ut, blir stående sånn, som et dødt landskap og et monument over terrorhandlingen», sa statsministeren under en debatt om hvordan byggingen av det nye Regjeringskvartalet skal finansieres.

Les hele saken med abonnement