Jeg er barnslig opptatt av rosévinslippet i mai. Entusiasmen kan synes uforholdsmessig stor. Ikke står vinene høyt i kurs i vinhierarkiet. De er sjeldent lagringsdyktige. Rimelige. Langt fra kompleksiteten fin vin i annen prisklasse kan frembringe. Men likevel … ingenting varsler sommerens komme som rosé. For meg markerer det starten på småsko og grillsesong, vårjubel og dufter av jordbær som snart skal fylle magen. Så mine damer og herrer, det er med en ektefølt iver jeg kan presentere min toppliste for i år.

Du skjønner, selv om det er noen bestselgere som presterer godt år etter år, er rosévinslippet en målbar og konkret arena der nykommerne også kan yppe seg. Hvem stjeler oppmerksomheten i år? Innfrir debutantene som eide fjoråret, eller har de falmet allerede? Nye trender kommer til. Gamle helter skuffer. Er dette egentlig viktig? Nei. Men det gir glede. Og glede må søren meg kunne regnes som en verdi i seg selv.