Neste uke begynner 60.000 nye fem- og seksåringer på skolen.
25 år etter «seksårsreformen» leter vi fortsatt etter nøkkelen som gjør at flere fullfører skoleløpet.
Ole og klassevennene har fått leke mer i sitt første skoleår. Kan en mykere skolestart gjøre skolen bedre for alle?

Sitte stille-leken

25 år etter at «seksårsreformen» ble innført, skal forskere vurdere om mer lek kan gjøre skolen bedre.

Publisert: Publisert:

En torsdag i mai klokken 10.00, Åsvang skole i Trondheim:

– Du er en gulrot-is!

På Åsvang skole i Trondheim har førsteklassingene sittet stille i nærmere 40 minutter og skrevet på hvert sitt eventyr. Nå begynner noen av dem å bevege seg.

I stedet for å sitte ved gruppebordet krabber Ole og klassekamerat Sigurd etter hverandre på gulvet mens de leker.

Men kontaktlærer Kathrine Vik Tollaksen hysjer ikke.

Hun sier at de som er ferdig med å skrive for denne gangen, kan rydde bort arket med eventyr og leke i stedet. Flere gjør det. En håndfull elever fortsetter å skrive på eventyrene mens de andre leker rundt dem.

– Nå skal jeg spise deg! sier Sigurd til Ole mens de ruller rundt på gulvet.

Stor overgang

Fri aktivitet, grøt og lek. Slik begynner denne skoledagen for elevene på første trinn på Åsvang skole.

Skolen er med i et forskningsprosjekt og har i ett år testet ut om mer lek kan gi en bedre start på livet som skoleelev.

For i løpet av en sommer skal seksåringene gå fra dager fulle med frilek i barnehagen, til å sitte stille store deler av dagen ved skolepulten. Noen har ikke engang fylt seks år når de begynner.

Ole er født sent på året og var fem år da han begynte på skolen.

For mange barn blir overgangen stor.

Maur i bena. Tanker som gjør salto i hjernen. Bokstaver som blir til elefanter på arket.

Frustrasjonen kan bygge seg opp i en liten kropp fordi hjernen ikke er nok utviklet til alltid å følge med, avslutte eller begynne på oppgaver når den blir bedt om det.

– Noen kan begynne å hylgråte når de må legge bort en tegning de jobber med, fordi timen er over, sier kontaktlærer Tollaksen.

Disse overgangene blir lettere når skolen har bestemt seg for å la barnas behov styre mer, mener hun.

– Da lar vi eleven sitte og gjøre ferdig tegningen, selv om de andre gjør noe annet.

Ole (til høyre) og klassekameratene hører på når Selma forteller om da klassebamsen var på besøk. Kontaktlærer Kathrine Vik Tollaksen i midten.

Seksåringene inn i klasserommene

Det er 25 år siden Reform 97, ofte kalt seksårsreformen, ble innført. Barna skulle ikke lenger begynne på skolen det året de fylte syv år, men det året de ble seks.

Første skoleår skulle inneholde mye lek og barnehagepedagogikk. Leseopplæringen startet ikke før i andre klasse, og barnehagelærere fikk lov til å undervise de første fire årene.

Men så snudde det.

På begynnelsen av 2000-tallet viste internasjonale studier at norske elever skåret helt gjennomsnittlig sammenlignet med andre OECD-land i ferdigheter som lesing, skriving og regning. Mange mente at resultatene var for dårlige.

Flere stilte spørsmålet: Var det blitt for mye lek og for lite læring?

Elevene får servert havregrøt til frokost på skolen hver morgen. Da er lærerne sikre på at alle elvene starter dagen med full mage.

Frilek på timeplanen

Denne torsdagen på Åsvang skole, etter 45 minutter med fri aktivitet, står eventyrskriving på programmet. Barna får beskjed om å sette seg i hestesko. I dag skal de fortsette å skrive på egne eventyr. Historiene skal etter hvert stilles ut på biblioteket, forteller Tollaksen.

– Da kan alle lese historien min! sier en elev ivrig.

En annen elev rekker opp hånden og vil fortelle om eventyret han begynte på dagen før.

– Mitt eventyr handler om en som sitter på en gren og synes det er gøy. Men så brekker grenen, og han faller og får vondt. Men det går bra til slutt, forteller han.

Skolen skiller mellom «styrt» aktivitet, som lærerne bestemmer, og «fri» aktivitet, som betyr frilek. Under frileken er målet at lærerne skal ta tak i barnas egen lek og bruke den i læringen.

Som da noen barn begynte å leke butikk og lærerne og barne- og ungdomsarbeiderne ble med i leken. De laget en ordentlig lekebutikk, som de brukte til å øve på tall og å regne.

Ole og Sigurd skriver eventyr sammen, siden Ole var syk da klassen begynte på eventyrene sine dagen før.

Men har en lærer med ansvar for 20 førsteklassinger tid til sånt?

Tollaksen medgir at det kan være krevende. De voksne må observere og vurdere hvordan barnas lek kan brukes til læring.

Men de ansatte mener det er viktig å prøve.

– Vi mener at frilek gir elevene medvirkning, motivasjon og mestringsfølelse. Det gjør at de opplever skoledagen som meningsfull.

De ansatte kaller det de fire M-ene, en huskeregel på hva som gir barna trivsel og læring.

– Å si at «nå skal dere leke med lego», gir ikke samme motivasjon som når leken kommer fra barnas eget initiativ, sier Tollaksen.

Det tette samarbeidet med barne- og ungdomsarbeiderne er en viktig faktor for å få det til, ifølge henne. De bruker mye tid på å bli kjent med barna og forstå hvilke behov barna har for å følge undervisningen.

Sigurd har valgt å fortelle eventyret sitt som en tegneserie.

Rammer flest gutter

Åsvang er en av fire skoler i Trondheim som deltar i forskningsprosjektet der lek er et stikkord.

Bakgrunnen for forsøket er Stoltenbergutvalgets rapport «Nye sjanser – bedre læring» fra 2019, som viste at det fortsatt er tydelige forskjeller mellom gutter og jenter i skoleprestasjoner.

Gutter har dårligere språkforståelse enn jenter allerede ved skolestart, og ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra i kroppsøving.

Rapporten konkluderte med at dagens barnehage og skole ikke er godt nok tilpasset barnas behov, og at det ser ut til å ramme flere gutter enn jenter.

En fredag i mai klokken 08.30, Berg skole i Trondheim:

Sander sier ha det til moren. Han er født sent på året og var fem år da han begynte på skolen.
Klokka 09. 30. Lærer Hege Hjelmeland skriver opp ordene som barna foreslår til heksegryta.
– Vi kan ha læreren oppi gryten.

Læreren i heksegryten

På Berg skole i Trondheim, noen kilometer unna Åsvang skole, sitter Sander (6) og de andre førsteklassingene i en hestesko foran kontaktlærer Hege Jørgensen Hjelmeland.

Hun har klippet ut en stor heksegryte i papp, og barna skal skrive ned ingredienser de vil ha i den imaginære suppen. Brokkoli, salat og litt sukker, blir foreslått før en elev rekker opp hånden og sier:

– Vi kan ha læreren oppi gryten.

Til de andre barnas store fornøyelse. Også kontaktlærer Hjelmeland ler. For ideen kommer mest sannsynlig fra boken «Småbarnssuppe», som klassen nettopp har lest sammen.

Berg skole følger et vanlig pedagogisk opplegg, slik de aller fleste skoler i Norge gjør. Med en timeplan delt inn i ulike fag og aktiviteter.

På ukeplanen denne dagen står det «stille start», før det er norsk, utetid og mat. Etterpå er det «stasjoner», utetid og lekegruppe.

I starten av skoleåret fikk førsteklassingene velge om de ville tegne, bygge eller lese i den første halvtimen av skoledagen, forteller Hjelmeland. Men så innførte lærerne leseplikt for alle. Hjelmeland sier det var for å markere at skoledagen er i gang, og fordi de ville at elevene skulle få mer lesetrening.

Hjelmeland har jobbet mange år i skolen. Hun mener yngre elever har medført at skolen i enda større grad må balansere undervisningsopplegg med mer lek og utetid.

– For både foreldre og elever kan det til tider være vanskelig å skille mellom barnehage og skole. Det krever et godt samspill mellom skole og hjem.

Hun savner av og til flere voksenpersoner som jobber med første trinn.

– Vi er ikke like mange pedagoger og assistenter pr. gruppe med elever som i de første årene etter at Reform 97 ble innført. Det ville vært en fordel for elevene om vi var flere voksne på de yngste elevene, mener hun.

Sander er født sent på året og var fem år da han begynte på skolen.

Høyere krav

Etter ni år med Reform 97 kom en ny reform i 2006. De skuffende resultatene i lesing og regning førte til en snuoperasjon.

Med Kunnskapsløftet 2006 skulle det stilles tydeligere krav til skolestarterne. Leseopplæringen ble innført fra første trinn, og det ble restriksjoner på barnehagelærere i skolen. Nå skulle elevene testes i kartleggingsprøver fra første trinn.

Men skolestarterne var fortsatt bare fem eller seks år.

– Da Reform 97 ble innført, skulle første klasse være det beste fra barnehagen og skolen. Men mye tyder på at seksåringene etter hvert ble tvunget inn i en skole som ikke passer for alle, mener Peder Haug, professor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskolen i Volda.

– Andre land som har like tidlig skolestart, ser ut til å fikse dette bedre enn Norge. I de landene er lærernes handlingsrom større enn her.

For eksempel har norske forskere gitt råd om at alle bokstavene skal gjennomgås innen jul i første klasse. Haug mener at dette kombinert med politisk press om tidlig leseopplæring, gjør at lærerne kjenner på et ansvar for å nå disse målene.

Slike krav gjør det vanskelig for både elever og lærere i norske skoler, mener han.

– Barna som ikke klarer dette, blir snytt for mestringsopplevelsen som er så enormt viktig, særlig i starten. Å kompensere for denne mestringsfølelsen senere, er veldig vanskelig.

ADHD-diagnoser økte

Ifølge Haug økte ADHD-diagnoser blant de yngste elevene fra starten av 2000-tallet. Han tror én forklaring kan være at flere elever ikke er modne nok til å begynne på skolen med alt det innebærer.

– De må kompensere for utfordringene med oppførselen. I Danmark har man ikke det samme omfanget av ADHD-diagnoser, men der er det større muligheter for å utsette skolestart et år, sier Haug.

Haug understreker at selv om lek er et viktig element i læring, er det også nødvendig å stille krav til elever. Å ikke ha forventninger til elevene, kan også ha negative konsekvenser.

Skolen må kombinere elevens behov for fri lek og samtidig hjelpe elevene inn i elevrollen.

– Det må være ett sett med regler og et system, som de voksne styrer. Men prinsippet om å være nysgjerrig på hva barnet motiveres av, er helt grunnleggende i god pedagogikk, sier Haug.

Åsvang skole, kl. 12.30

Ett lag på hver side av kjeglene. Hvem klarer å «bowle» ned flest kjegler?

Trenger pauser

På Åsvang skole går skoledagen mot slutten. Førsteklassingene har uteskole i regnvær og skal leke med tall og terninger.

Kathrine Vik Tollaksen forteller barna at de skal kaste terninger og løpe frem og tilbake like mange ganger som antall «øyne» terningen viser.

Noen barn sitter på bakken og andre står mens læreren forklarer reglene. En jente tegner med en pinne i gjørmen.

To elever klarer ikke å holde seg i ro, de ler og småsnakker. Barne- og ungdomsarbeider Marianne Skogseth går bort til dem og hvisker noe. De smiler og blir med henne.

Ikke å irettesette elever og ikke å be dem holde seg i ro mens alle elevene hører på, er én av mange små regler de ansatte på Åsvang er blitt enige om. I stedet stepper en barne- og ungdomsarbeider inn, spør om barna trenger hjelp eller gir dem en liten pause.

Når elever ikke lenger klare å holde konsentrasjonen oppe, er det fordi de ikke er mottagelige for mer læring, mener Ranveig Kroglund Haugen. Hun er avdelingsleder for første trinn på Åsvang.

– Barns hjerne trenger pauser, og det passer ikke alltid med timeplanen på skolen. Hvis vi stadig vekk sier at de må være stille, kommer de likevel ikke til å lære mer. I stedet vil de bare oppleve negativ oppmerksomhet, sier Haugen.

– Denne måten å jobbe på må vel kreve flere ansatte?

– Nei, vi har ikke satt inn ekstra ressurser. Men vi organiserer oss slik at barn som mister fokus, kan trekke seg ut for en liten stund og gjøre noe annet. Kanskje hjelper det en elev å få bygge litt lego mens de andre skriver. Det er ikke alltid så store tiltak som skal til.

Men hvordan går det med læringen til barna som ofte er urolige og får lov til å leke i stedet? Vil de ikke havne bak elevene som blir sittende igjen og skrive?

Haugens erfaring er at det ikke er et problem.

– Men det er viktig å trekke elevene inn i den styrte aktiviteten igjen etter en stund.

Hun forteller om en elev som ikke ville skrive da de startet med skrivetrening på høsten. De ansatte presset ham ikke. Et par måneder senere kom han på eget initiativ bort til læreren og sa at nå ville han skrive et kort.

– Det var først da han var klar. Og nå er han en av de ivrigste til å skrive og lese, sier Haugen.

Ole og klassevennene har uteskole i regn og gjørme.

Mindre stress blant elevene

Resultatene fra årets kartleggingsprøver viser at førsteklassingene som er med i prosjektet, gjør det minst like bra som tidligere kull ved skolen.

Men om modellen som Åsvang har prøvd ut i ett år, virker slik de ansatte håper, har forskerne ved NTNU Samfunnsforskning ennå ikke klare svar på. Gjennom våren har de observert barna, gjennomført intervjuer med foreldre og ansatte. Mot slutten av året skal de levere en evaluering av prosjektet.

På Åsvang mener likevel de ansatte at de har funnet en modell som virker mer inkluderende for alle elever.

– Vi merker at det er mye mindre stress i denne elevgruppen. Også blant de ansatte som jobber med dem, egentlig. Det er en annen ro, som vi tror kan gi en bedre opplevelse av å begynne på skolen og dermed bedre læring på sikt, sier Haugen.

Ole og de andre førsteklassingene på Åsvang skole er ikke så opptatt av at de er med i et forskningsprosjekt. Eller at voksne hoder over dem diskuterer hva slags skoledag som vil føre til mer mestringsfølelse og mindre frafall.

Det som betyr noe for dem, er å krabbe rundt i en lekeverden med en venn. Å kjøre fort utfor den lille bakken ned til skolegården på en kjerre. Og å le høyt sammen etterpå.

– Å leke med venner er det beste med skolen, sier Ole.

Klassekamerat Fredrik er enig.

– Det jeg liker best med skolen er å få nye venner og å leke. Jeg liker minst at noen ganger må jeg være alene hvis ingen vil leke med meg.

Fredrik (7)

Han har noen råd til dem som skal begynne på skolen nå.

– Det er ikke noe å være redd for, du kommer til å kose deg masse og få nye venner. Og så kan du leke hver dag. Helt til du blir seks år eller noe.


Elevene på begge skolene i Trondheim har flere råd til høstens førsteklassinger:

Eline (7)

– Hvordan synes du det var å begynne på skolen?

– Det var veldig fint, siden jeg fikk mange venner.

– Hva liker du best med å gå på skolen, og hva liker du minst?

– Jeg liker best å skrive og lese. Jeg liker ikke så godt at noen ganger blir jeg utestengt av leken.

– Har du noe du vil si til dem som skal begynne på skolen i høst?

– Det er lurt å huske på å følge stopp-reglene. De er sånn at du må stoppe når noen sier stopp. Og hvis den ene bestemmer mye, så må den andre si: «Kan jeg også bestemme litt?»

Eline går på Åsvang skole.

Olivia (7)

– Hvordan var det å begynne på skolen?

– Gøy. Men i barnehagen fikk vi være mye mer ute.

– Hva liker du best med å gå på skolen, og hva liker du minst?

– Det er gøyest når vi lærer nye ting. Det er ikke så gøy når det er masse bråk i klasserommet.

– Hva vil du si til dem som skal begynne på skolen i høst?

– Ikke tenk at du ikke kommer til å være noe god på å skrive, tenk at «det her klarer jeg».

Olivia går på Berg skole.

Olga (7)

– Hvordan var det å begynne på skolen?

– Bra, men ikke så bra. Da jeg akkurat begynte på skolen, var det noen som ertet meg. Men det bra var at jeg fikk en god venn, som jeg allerede kjente fra før.

– Hva liker du best med å gå på skolen, og hva liker du minst?

– Å leke med Ingeborg er det jeg liker best. Jeg liker ikke så bra at jeg har vært syk i en uke.

– Hva vil du si til dem som skal begynne på skolen til i høst?

– Da jeg begynte på skolen, var jeg litt sjenert og litt glad, og egentlig hadde jeg lyst til å fortsette bare å være i barnehagen. Men jeg fikk nye venner, og det var bra.

Olga går på Berg skole.
Publisert: