Les svaret fra Frode Thuen lenger ned i saken:

Jeg er en kvinne i midten av 40-årene som nylig har gått fra mannen min etter et langvarig ekteskap. Det kom til et punkt hvor jeg kjente meg mer og mer ulykkelig i forholdet. Jeg opplevde at det var lite rom for min sårbarhet, og mannen min var mye frustrert og sint. Han taklet dårlig å få barn, enda det var han som i utgangspunktet ville bli pappa. Parterapi hjalp for øvrig ikke. Han evnet ikke å se hvordan all frustrasjonen og sinnet hans påvirket barna våre og meg over tid. Han mente at vi måtte tåle at han var «temperamentsfull».