Jeg kom hit fordi jeg var forelsket i Norge. Det betyr ikke at jeg tror landet er perfekt, bare nesten. Jeg innså det før jeg kom hit, da jeg så den norske filmen «Den brysomme mannen» på en filmfestival i Hongkong med tittelen «Super-perfekt helvete». Den oversettelsen er slett ikke dum.

Avstanden mellom himmel og helvete kan være veldig liten. Høy lønn, god velferd, vakker natur, frihet, likestilling – nordmenn har alt sammen. Det er jo himmelsk når man har alt, men det er også problematisk – nettopp fordi man har alt. Hva har man å kjempe for i livet når man allerede har alt man trenger?