Dette glemmer han aldri: Jenta han så, løpende i vannet. Hun som ble skutt, som falt. Det neste Tarjei Jensen Bech husker, er stillhet. Alt ble helt, helt stille, mens vannet rundt henne sakte ble farget rødt. Og så: lyden av et ladegrep.

Han var 19 år og gjemte seg på en berghylle. Han rakk å høre Breiviks pust før han ble skutt. 10 meter, kanskje 15 – kroppen hans ble slynget nedover klippene. Da han landet i det kalde vannet, var han skutt under venstre kneskål, skinnbenet var spjæret, og han hadde brukket et bein under øyet.