— Slå av radioen , hylte jeg litt for ampert.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg hater det når de spiller sangen «En sommer er over». Muligens er ordet «hate» for sterkt. La meg si det slik; jeg misliker dypt og intenst følelsen av at sommeren har rent bort mellom fingrene på meg. Jeg kan ikke fordra når høstmoten begynner å vises i butikkvinduene. Bare tanken på måneder i koksgrått og brun ull gir meg kløe. Vemodet. Lengselen. Så jeg har funnet en måte å strekke sommeren på. Dosere den ut i små porsjoner, som jeg kan nippe til akkurat når det trengs. Har ingen fortalt deg at du kan reise i glasset? Ah, jeg merker at du er skeptisk. Det er bare vin, tenker du. Vin er smak. Og smak er knyttet til minner. Du husker fremdeles smaken av din barndoms jul, gjør du ikke? Hvorfor skal du ikke kunne huske smaken av siste sommer?