Det ligger et nytt drag i luften, kjenner du det? Lenge tenkte jeg at det sikkert var kjølige vindstrømmer som minnet meg på at høsten var på vei. Men det er ikke det. Duften av nedbrytning er varsleren.

Forråtnelse. Liv som smuldrer for å bli til noe nytt. Før du rynker på nesen, iler jeg til for å minne deg på at akkurat den duften er veldig vakker. Bare tenk på høstbladene som endrer farge og faller. Soppturene. Gresset som forvitrer. Det er nedbrytning. Død, som en forutsetning for nytt liv. Og akkurat dette er nøkkelen til å forstå hvorfor noen mennesker blir besatt av tanken på å samle og lagre vin. De er hektet på duften av høst. De elsker smaken av liv som blir død, som igjen blir liv.