Dramatiske scener
A-Magasinet

Se Oslo rase sammen i Norges neste katastrofefilm

Bare islendingene er mer jordkjelvutsatt enn oss i Nord-Europa.

En kvinne i blå genser manøvrerer seg forbi strømmen av løpende mennesker med armene som skjold over hodet. Hun vil inn, de er desperate etter å komme seg ut. Røyken fyller foajeen, og blodet renner fra bleke, skrikende fjes. Vinglassene på bordene er for lengst knust, nå skingrer det fra glassveggene. Operaen rugger. Bjørvika rister. Og kvinnen i blå genser roper på datteren.

«Julia. Julia!»

Det virker som en reell katastrofe. Hadde det ikke vært for at glasskårene på gulvet kan tas og tygges på – de er laget av gelé og sukker. Eller at en regissør roper «cut», reiser seg opp fra stolen og instruerer flokken via en provisorisk megafon.

Jada, det er filminnspilling, selvsagt er det det. Norgeshistoriens andre naturkatastrofefilm er i støpeskjeen. Oslo rammes av et kraftig jordskjelv og kvinnen i blå genser er Ane Dahl Torp. Skjelvet er oppfølgeren til suksessen Bølgen.

Sistnevnte forskutterte et reelt fremtidsscenario. Et fjellmassiv som løsner, raser i fjorden og skaper en tsunami ved turistmagneten Geiranger. Filmskaperne fikk den gang ros for å legge seg tett opp til fakta. Alle eksperter er enige om at fjellet vil rase en gang i fremtiden, men ikke når.

Men hvor rotfestet er oppfølgeren Skjelvet?

Bildevisning

       KATASTROFEELSKER: Martin Sundland (grønn skjorte) i Fantefilm har alltid elsket katastrofefilm. Nå legger han handlingen til hjembyen Oslo. Her studerer hans dagen scener sammen med Ane Dahl Torp, regissør John Andreas Andersen (foran) og andre medlemmer av filmcrewet.
KATASTROFEELSKER: Martin Sundland (grønn skjorte) i Fantefilm har alltid elsket katastrofefilm. Nå legger han handlingen til hjembyen Oslo. Her studerer hans dagen scener sammen med Ane Dahl Torp, regissør John Andreas Andersen (foran) og andre medlemmer av filmcrewet.

Dramaet i kirketiden

Kl. 11.27, 23.10.1904: Oslo rister. Kirkegjengere i vill panikk strømmer ut i Akersgaden. Det største jordskjelvet i Oslo-området i nyere tid bryter søndagsfreden i Johanneskirken, der nærmere 1000 kirkegjengere er samlet til messe. Aftenposten rapporterte fra hendelsen:

«Det hørtes først likesom en susen, så en rullende lyd så et brak og enkelte smell»

Presten:

«Jeg tør anmode organisten om å spille Vår gud han er så fast en borg. Jeg vil bede dem av menigheten som tør være her inn om å synge. Jeg blir stående her». Den deilige salme lød ut over forsamlingen og virket beroligende».

Ingen mistet livet, men kirken fikk store skader og måtte senere rives.

Jordskjelvet ble i ettertid beregnet til å ha en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente skjelv på Østlandet i nyere tid. Rystelsene kunne merkes over store deler av landet, og helt sør til Polen og øst til Helsinki. Episenteret var i Kattegat 2,5 mil sør for Hvaler, nær 100 kilometer fra Oslo. Skjelvet var 28 kilometer dypt, kraftigst i Østfold, men hendelsen er siden kjent som Oslo-skjelvet. Det var her befolkningstettheten var størst.

Martin Sundland er født i Oslo. Han har bodd her hele livet. Men han hadde aldri hørt om det historiske skjelvet i hjembyen før han i 2015 leste om det i en artikkel i Aftenposten.

På dette tidspunktet hadde Bølgen nettopp hatt première. Filmskaper Sundland i produksjonsselskapet Fantefilm hadde møtt mye motbør og skepsis på forhånd. Få trodde det var mulig å lage en fullblods katastrofefilm i lille Norge, men Bølgen vant publikum og ble senere solgt til 150 land. Sundland hadde alltid elsket katastrofefilm, i hans øyne det ypperste av sjangerfilm. Action. Dramatikk. De største følelsene. Alt smeltet sammen i skremmende storslagenhet. Nå tenkte han: «For et eventyr! Hvor går vi videre nå?»

Filmskaperen hadde knapt lest ferdig Aftenposten-artikkelen før han ringte forfatteren – en jordskjelvekspert – og booket et møte. Spesielt ett faktum hadde fått ham hektet.

Prøvde å splitte Oslo

For 250–300 millioner år siden, i den geologiske tidsalderen kjent som Permtiden, eksisterte ikke Oslo som vi kjenner byen: Oslofjorden, byens naturlige amfi med Oslogryta og landskapet rundt. Ingenting var som nå. Det gjaldt ikke bare Oslo, for å si det ekstremt mildt.

Verden besto nærmest av ett eneste superkontinent – Pangea, som strakte seg nesten fra Sydpolen til Nordpolen. Dette var en aktiv periode for jordskjelv, vulkanutbrudd og fjellkjededannelser.

Naturkreftene gjorde alt de kunne for å spjære jordskorpen og splitte landområdet der Oslo lå den gang, i to, men måtte til slutt gi opp.

Prosessen etterlot seg det geofysikere kaller et «avbrutt rift». I realiteten er dette et bredt belte, som i dag er kjent som Oslo-feltet eller Oslo-graben (graben = grøft). Og nå hører du kanskje ekkoet av stemmen til din gamle geografilærer for ditt indre øre? For det er fra denne tiden bergarten rombeporfyr stammer fra.

Jordens kraftanstrengelse førte til en kraftig nedsenkning av terrenget da varmt gikk til kaldt. Det kan sammenlignes med bunnen som faller ut av en pappeske. Da denne bunnen falt ut, kunne vann renne inn. Slik ble Oslofjorden dannet. Nesodden og Ekebergplatået gikk klar av innsynkningen. Mot fjorden, kan sporene etter hendelsen skimtes den dag i dag.

Hva husker du fra barnelærdommen om jordskjelv? Noe med plater som gnisser, støter mot eller trekkes fra hverandre? Jo, det stemmer, og Norge ligger langt fra plategrensen mellom den amerikanske og eurasiske kontinentalplate i Atlanterhavet, der de store skjelvene skjer.

Men prosessen i gamle-gamle-gamle dager har etterlatt «sår» som går gjennom hele jordskorpen inne på platen «vår». De har aldri grodd helt. Disse svakhetssonene kan også være utsatt for nye skjelv. Som i 1904.

– Vi er i Norge i utgangspunktet ikke veldig utsatt for jordskjelv. Men på grunn av det som skjedde i tidligere geologiske tider, er vi likevel mest utsatt i vår del av verden, sier adm.dir. for stiftelsen Norwegian Seismic Array (NORSAR), Anne Lycke. Med «vår del av verden», mener hun Nord-Europa utenom Island.

NORSAR har hovedkontor på Kjeller utenfor Lillestrøm og overvåker jordskjelvaktivitet i inn- og utland. Store og små skjelv registreres hele tiden, men det er langt fra alle vi mennesker merker. Et ferskt unntak skjedde i oktober i år, da et jordskjelv målt til 2,5 på Richters skala, med episenter i Lillomarka, fikk mange oslofolk til å bråvåkne.

I slutten av november skjedde et lignende skjelv mellom Numedal og Hokksund, som også ligger innenfor Oslo-feltet.

– Når jorden føler for å rugge på seg, er det lettere å få det til der det er mindre heft. Det som er ristet og ødelagt fra før, er skjørere i neste omgang, sier Lycke.

Også bergenserne fikk føling med geologien mot slutten av fjoråret. Et skjelv målt til 3,8 skjedde 22. november, med et episenter i havet ved Øygarden. Her ligger en annen, kjent svakhetssone.

Seismologene kan med stor grad av sikkerhet fastslå at et stort jordskjelv i Oslo kommer til å skje igjen. Men all verdens eksperter, vitenskap og teknologi kommer fortsatt til kort på ett vesentlig punkt – å forutse når. I morgen? Om 100 år? Om 5000 år? Ingen vet.

Det var denne uvitenheten som pirret Martin Sundland i 2015. Ulmer det akkurat nå dypt der nede?

Bildevisning

       BEKYMRET: Kristofer Joner spiller den bekymrede geologen Kristian.
BEKYMRET: Kristofer Joner spiller den bekymrede geologen Kristian.

En dårlig grunn

En mann med halvlangt hår, kledd i anorakk og feltutstyr, står i Bjørvika og klør seg i barten mens han smiler. Han skal snart spille inn en ny scene i piskregnet. Men først øser han ut på rogalandsmål:

– Vi fokker opp denne byen her nå, ass.!

Kristoffer Joner spilte hovedrollen som den bekymrede geologen Kristian i Bølgen. Det var Kristian som oppdaget at fare var på ferde, men han klarte likevel ikke å varsle tidsnok. Over 200 mennesker døde da monsterbølgen skyllet over Geiranger.

I Skjelvet dukker Kristian opp igjen som en plaget mann. Han lider av «survivor’s guilt», som igjen har gått utover familielivet. Kristian og kona (Ane Dahl Torp) har skilt lag. Denne kvelden er de imidlertid begge på samme sted, for datteren Julia skal ha en forestilling i Operaen.

Bildevisning

       INNSPILLING: Katastrofen når Bjørvika i filmen «Skjelvet».
INNSPILLING: Katastrofen når Bjørvika i filmen «Skjelvet».

Plutselig går lyset langs Mosseveien. Grunnen begynner å bevege seg. Fremme ved operaen spør geologen Kristian seg: Er det forvarsel om noe større og mye verre?

«Godt spørsmål», vil jordskjelvekspertene i NORSAR mene. Store deler av Oslo hviler på leirgrunn. Både bebyggelse i Bjørvika og hovedgaten Dronning Eufemias gate hviler på pæler.

Da 1904-skjelvet rammet Oslo, var episenteret altså nesten 10 mil unna hovedstaden. Likevel ble det store materielle skader i hovedstaden. Det var ikke bare Johanneskirken som ble skadet. Skorsteiner datt ned, vinduer sprakk, fasader revnet på flere bygg.

– Det er bemerkelsesverdig at det ble såpass store skader når skjelvet skjedde relativt langt unna. Det kan tyde på forsterkede effekter på grunn av grunnforholdene, sier Dominik Lang, som er risiko- og sårbarhetsekspert for jordskjelv i NORSAR.

Sagt på en annen måte: Rystelsene i Oslo ble større enn det skjelvet skulle tilsi. Årsaker er at grunnen er ustabil.

– Ikke oppdatert beredskap

Mye har skjedd på drøyt 100 år. Oslo har vokst seg tettere. Folketallet er mer enn fordoblet. I 2010 ble det innført en ny jordskjelvstandard for nybygg, men den hadde ikke tilbakevirkende kraft.

– En god del av bebyggelse er fortsatt gamle mursteinsbygg som ble bygget før jordskjelvstandarden ble innført. I tillegg har vi en god del sårbare infrastruktur. Derfor ville de samfunnsøkonomiske konsekvensene i dag være større i dag enn i 1904, mener Lang.

– Hva blir følgene hvis et tilsvarende skjelv skjer i morgen?

– Det vil bli store skader på bygninger og betydelige økonomiske tap. Det er sannsynlig at folk vil bli skadet av fallende deler, sier Lang.

NORSAR, som blant annet driver risikoanalyser for myndighetene i land som India, Iran og Pakistan, har i lang tid mast på myndighetene for å få finansiert oppdatering av såkalte jordskjelvsoneringskart for Norge. Så langt uten å lykkes. Et soneringskart angir områder – eller soner – for forventede rystelser i berggrunnen. Eksisterende kart ble ferdigstilt i 1998 kan dermed kalles utdatert, ifølge Lycke og Lang.

Ifølge seniorrådgiver Freddy Hansen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har ingen statlige etater et særskilt ansvar for jordskjelv. Dette er delegert til kommunene og/eller kraftselskap.

Nå vurderer derfor NORSAR å oppdatere kartene i egen regi og for egen regning.

– I tillegg står vi uten en oppdatert beredskapsplan for Oslo dersom et større skjelv skulle skje her, sier Lycke.

Hvor kan vi forvente at skadene av et skjelv vil det komme? Hva skjer med T-banen? Med sykehus og skoler?

Ifølge Beredskapsetaten i Oslo kommune, skal en fersk rapport av byens sårbarhet nå behandles politisk (se mer nederst i saken).

Bildevisning

       BLODIG: Blod og vantro blant statistene i Operaen.
BLODIG: Blod og vantro blant statistene i Operaen.

Bergens-skjelv kan ta livet av 300

Få er likevel i tvil om at følgene av et stort skjelv vil bli fatale.

I rapporten «Nasjonalt risikobilde 2014» beskrives alvorlige hendelser det norske samfunnet bør være forberedt på å møte, blant annet et jordskjelv. Scenarioet som ble tegnet her, var et skjelv med styrke 6,5 i Bergen. Det analyserte skjelvet har lav sannsynlighet (antas å kunne skje i løpet av 5000–10.000 år), men kan ikke utelukkes.

Mer enn 300 personer kan omkomme og 500 personer bli alvorlig skadet som følge av sammenraste bygninger og andre ulykker. Blant annet vil om lag 30 av Bergens 880 murgårder rase sammen. De økonomiske kostnadene ved et slikt scenario er beregnet til minst 35 milliarder kroner.

I filmen Skjelvet kollapser Oslos nest høyeste bygning, Postgirobygget, inn i Oslo Plaza. Ifølge Dominik Lang er dette et svært lite sannsynlig scenario i det virkelige liv. Høye bygninger er ofte designet og konstruert for å tåle belastning fra vær og vindkrefter. De vil trolig også stå imot jordskjelvkrefter. Verre kan det være med Oslos mange gamle bygårder med høye, usikrede skorsteiner.

Ekspertene i NORSAR synes likevel det er liten grunn til å gå rundt og bekymre seg i det daglige.

– Risikoen for store jordskjelv i vår levetid er jo relativt liten. Men det er jo fint å vite at man bor i et spennende og morsomt geologisk område, sier Lycke.

Bildevisning

       GLAD HAN IKKE BOR HER: Kristoffer Joner sier han er glad han ikke bor i Oslo.
GLAD HAN IKKE BOR HER: Kristoffer Joner sier han er glad han ikke bor i Oslo.

Katastrofefilm på norsk

Det er Martin Sundland i Fantefilm helt enig i. For da kan han lage katastrofefilm på norsk.

– Vi kan ikke lage film om at Godzilla plutselig kommer opp av sjøen utenfor Oslo. Vi er ikke helt der i Norge. Det jeg liker med denne historien, er forankringen i virkeligheten. Det poenget at det faktisk kan skje, tror jeg folk blir pirret av. Men vi må lage katastrofefilm på vår måte. Vi må ha det menneskelige drama inn. Vi må bry oss om menneskene i det store.

Menneskene vi skal bry oss om i Skjelvet er Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner. Begge sier de har fått en a-ha-opplevelse av hvilke sovende naturkrefter vi faktisk omgir oss med i det daglige.

– Men jeg er mer bekymret for klimakrise og ekstremvær enn jordskjelv, sier Dahl Torp.

Joner er ikke like sikker.

– For å si det sånn: Jeg er glad jeg bor i Stavanger.

Bildevisning

       RASER: Skisse fra filmselskapet. Postgirobygget kneler inn i Oslo Plaza. Det skjer neppe om katastrofen rammer på ordentlig.
RASER: Skisse fra filmselskapet. Postgirobygget kneler inn i Oslo Plaza. Det skjer neppe om katastrofen rammer på ordentlig.
Fantefilm

– Umulig å være 100 prosent rustet

Jordskjelv er det katastrofescenarioet som vil få størst konsekvens for innbyggerne og kommunen. Det kommer frem i en ny risiko- og sårbarhetsanalyse som i høst ble ferdigstilt av Oslo kommune, og som ble vedtatt av byrådet i november.

Oslo har en beredskapsplan som trer i kraft for en rekke alvorlige scenarioer, og har fra før egne beredskapsplaner for evakuering, for atomulykker, og de jobber nå med en egen plan for bortfall av vann.

– Men vi har ingen spesifikk jordskjelvplan, bekrefter beredskapssjef Ann Kristin Brunborg.

– Hva vil skje hvis et jordskjelv rammer neste uke?

– Det kommer an på styrken. Ingen er 100 prosent rustet for et ekstremt jordskjelv. Det vil påvirke alle tjenester i hele kommunen. Vi har i første rekke svært kompetente nødetater som vil kunne redde mange liv, sier Brunborg.

– Hva tenker du om at det lages katastrofefilm om Oslo?

– Det er jo in med katastrofefilmer. Det kan skremme folk unødig, men det er bra at man blir mer oppmerksomme og forberedt på det som kan skje i Oslo. Scenarioet er likevel veldig lite sannsynlig.


Kilder: Aftenpostens arkiver, NORSAR/jordskjelv.no, Naturhistorisk museum, Wikipedia, rapporten Risikoanalyse av «Jordskjelv i by» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

widget-list