– «Leger kan ta feil», sier noen, og det er jeg enig i. Men da svarer jeg at «det kan du også», sier professor og overlege Ingvard Wilhelmsen. I 21 år har han jobbet med de innbilt syke. – Det er et folkehelseproblem at folk tar tankene sine altfor alvorlig, sier hypokonderlegen.
A-Magasinet

Hypokonderlegen: Slik får du kontroll i livet

Hypokonderlegen mener vi alle har noe å lære av kongens blære.

I over tyve år har Ingvard Wilhelmsen behandlet norske hypokondere. Mange av dem så sikre på at de kommer til å dø at de glemmer å leve.

Han har lært seg å tenke motsatt. I lengre tid har han nemlig tatt gledene på forskudd. Så har han i alle fall hatt dem, om de ikke skulle slå til.

Sånne ting sier han. Han er vittigere enn det trauste kontoret skulle tilsi. Tørrvittig, men vennlig. Og på Norges eneste hypokonderklinikk tar han hypokonderne på det dypeste alvor.

Trolig er det også derfor han klarer det andre leger ikke klarer: å gjøre dem friske.

Du kan bli påkjørt – selv om du har spist fem epler i dag

En hypokonder er en person som lenge har vært overbevist om og livredd for at han eller hun er alvorlig syk. Og et av dr. Wilhelmsens hovedpoenger er følgende:

– Døden lar seg ikke kontrollere. Det passer ikke å dø når du har små barn. Og det finnes selvsagt mange andre gode grunner til ikke å dø. Men vi får ikke kontroll på døden – også kreftpasienter kan dø i bilulykker.

– Du kan bli påkjørt – selv om du er full av antioksidanter og har spist fem epler i dag. Går sjansen for å få hjernesvulst opp fordi om naboen har fått det? Nei. Den går kanskje tvert imot ned? Nei. Den rikker seg ikke.

Hypokonderlegen - Vi må godta at vi ikke kan kontrollere døden

– Du må velge holdning

Ifølge den vennlige Wilhelmsen kan 50.000 nordmenn regnes som hypokondere. Hvert år prøver han å overbevise rundt 100 nye pasienter om at alt blir lettere om de ser lyst på livet. Det er ikke enkelt, for Wilhelmsens pasienter på Hypokonderklinikken på Haraldsplass sykehus i Bergen er de aller mest innbitte hypokonderne.

Han vet hva han driver med, han er professor emeritus, overlege, spesialist i indremedisin og psykiater.

For eksempel vet han at vi mennesker egentlig bare har syv-åtte ulike følelser. Frykt, for eksempel. Hat. Sinne. Eller sorg. Og at av disse er gleden faktisk den eneste helt positive.

– Du må velge en holdning som er nyttig, som hjelper deg å nå målene dine. Du kan ikke velge om du er syk eller frisk, men du kan velge å tro at du er syk eller frisk. Du kan velge å stole på at flyet ikke styrter. Og du må nesten tro din kone når hun sier at hun ikke er utro, forklarer Wilhelmsen.

– Det er helt OK at folk vil ha kontroll. Men alt lar seg ikke kontrollere.

Bildevisning

       Rundt 250 ganger i året holder Ingvard Wilhelmsen foredraget «Sjef i eget liv. Hvordan kan vi best takle all verdens press, stress og omstilling». I vår var han hos kongen. På bildet motiverer han 106 ledere fra Oslo kommune på Kiel-fergen.
Rundt 250 ganger i året holder Ingvard Wilhelmsen foredraget «Sjef i eget liv. Hvordan kan vi best takle all verdens press, stress og omstilling». I vår var han hos kongen. På bildet motiverer han 106 ledere fra Oslo kommune på Kiel-fergen.
Tom A. Kolstad

– Folk tar tankene sine for alvorlig

Etter 21 år med de innbilt syke er han landets fremste fagperson på feltet. Og kanskje kan disse tre rådene hans hjelpe også oss andre når vi bekymrer oss for mye:

1. Ikke stol på tankene dine. Kanskje er det én og annen sannhet der, men det meste er bare tull, tolkninger, antagelser og forestillinger.

2. Ikke lytt til kroppens signaler, for da kommer du til å høre veldig mye rart, din egen puls og sånt, og så har du det gående.

3. Ikke stol på følelsene dine. For mellom dem og virkeligheten ligger et filter av tanker og holdninger.

Wilhelmsen mener vi alle må velge hvor mye kraft vi vil gi tankene våre.

– Det er et folkehelseproblem at folk tar tankene sine altfor alvorlig. «Leger kan ta feil», sier noen når de frykter at de er syke, og det er jeg enig i. Men da svarer jeg at «det kan du også».

– Alvorlige ting skal vi ta alvorlig. Bagateller er bagateller.

Hypokonderklinikken er et hjertebarn født av omsorg for de innbilt syke. Bergensere får fem timer, tilreisende får to. Det får holde, mener dr. Wilhelmsen. I disse samtalene er han ikke spesielt interessert i det han kaller «ekte problemer». Ekte kreft. Ekte hjertesykdom. En ekte vond barndom.

– Folk tåler ekte ting bedre enn tenkte. Da kan du få trøst, medisiner, omsorg. Men ved tenkt sykdom er det bare fantasien som setter grenser.

Bildevisning

       «Kjør på høyre side av veien, gjerne med bilbelte, spis frukt og grønnsaker, slutt å røyke, og beveg deg litt. Da har du gjort ditt.» Hypokonderlege Ingvard Wilhelmsen mener det er gledene, ikke sorgene, vi bør ta på forskudd. Og så tror han «Fem om dagen, sex om kvelden og syv om morgenen» kan være en god leveregel.
«Kjør på høyre side av veien, gjerne med bilbelte, spis frukt og grønnsaker, slutt å røyke, og beveg deg litt. Da har du gjort ditt.» Hypokonderlege Ingvard Wilhelmsen mener det er gledene, ikke sorgene, vi bør ta på forskudd. Og så tror han «Fem om dagen, sex om kvelden og syv om morgenen» kan være en god leveregel.
Tom A. Kolstad

– Hva om hypokonderen øver på feil sykdom?

Folk som lytter til Wilhelmsens foredrag, ler mye. Ikke desto mindre tar han den litt pjuskete, tragikomiske hypokondrien på dypt alvor.

– Hva sier du egentlig til pasientene dine?

– Jeg er empatisk i starten. Og når jeg har vært empatisk en liten stund, spør jeg dem om holdninger.

Det aller meste her i livet kan vi ikke gjøre noe med. Men hvordan vi forholder oss til det som skjer, bestemmer vi selv. Man kan ha opplevd mye fælt i fortiden, men det er for sent å endre på den.

Jeg liker å snakke med folk om det de kan gjøre noe med. Holdninger kan du ta full kontroll på.

– Hypokonderne er mer irrasjonelle enn andre. Hvorfor det?

– De vil «være forberedt på det verste», eller «ikke bli tatt på sengen». Så øver de seg, kveld etter kveld, natt etter natt – på barneulykker, kreft og hjerteinfarkt. Men hva om de øver på feil sykdom?

– Tenk om man øver veldig mye og lenge på kreft, kjøper inn tupé og greier, og så blir man lam! For en nedtur! Det var jo rullestol man skulle kjøpt inn da, ikke tupé! Han ler tørt.

– Hypokonderne er kreative

– Hypokondere er kreative folk med god fantasi. Det må de være, om de skal drive det langt innen angst. Vi trauste og jordnære får ikke mye angst. Men hypokonderne er utholdende, de gir seg ikke! Denne utholdenheten er nyttig når de skal komme ut av det.

Utholdenhet. Holdninger. Realisme. I 1984 fikk Ingvard Wilhelmsen selv nærkontakt med disse ordene. Han var 35 år, hadde to små døtre på seks og åtte år, og elsket fotball. Han skulle kjøre fra Bergen til Elverum, da bena begynte å prikke så ubehagelig. Han hadde ikke tid til å tenke videre over prikkingen, fordi hans far nettopp var innlagt på sykehus med hjerteinfarkt.

I løpet av åtte timer ble han lam fra brystet og ned. Han hadde fått transvers myelitt, en sjelden sykdom som kom som en etterdønning av influensa. Det ble slutt på fotballen.

I et halvt år satt han i rullestol, men trente seg opp igjen, via krykker. I dag har han såkalt spastiske ben. Går dårlig, tenker godt.

– Det er ingen situasjon i livet der ikke en liten dose bitterhet og selvmedlidenhet kan gjøre det litt verre. Jeg holdt meg derfor unna dét, sier bergenseren.

– Du kan velge hvilke tanker du duller med

Han mener mange kunne hatt godt av å tenke på samme måte. Og at bekymringer oftest egentlig bare er «hendelser i sinnet».

– Og hendelser i sinnet er egentlig uinteressante. «Putt dem på en sky og send dem av gårde», sier jeg. Det interessante er hendelsene som skjer i virkeligheten.

– Du kan ikke endre fortiden, men du kan kontrollere din holdning til den. En kvinne sa «jeg er ødelagt». Hun var i full jobb, hadde oppdratt tre døtre. Så jeg spurte «Det virker ikke på meg som om du er ødelagt. Er det kanskje en holdning?» Mitt råd til henne var ikke å skyve de negative tankene under teppet, men å sette dem på hyllen.

Bildevisning

       Hvert år kommer rundt 100 nye pasienter til Hypokonderklinikken på Haraldsplass sykehus i Bergen. Mange av dem kommer fra andre deler av landet. Ingvard Wilhelmsen får de fleste av dem til å endre tenkesett.
Hvert år kommer rundt 100 nye pasienter til Hypokonderklinikken på Haraldsplass sykehus i Bergen. Mange av dem kommer fra andre deler av landet. Ingvard Wilhelmsen får de fleste av dem til å endre tenkesett.
Tom A. Kolstad

Wilhelmsen har et svar til folk som kaller seg selv «en uheldig type». «Hvem er det som deler oss inn i grupper? Er det Gud? Fastlegen? Eller kanskje overlegen på føden?» spør jeg da.

– Du kan ikke hindre tanker i å komme. Men du kan velge hvilke du duller med. Det er som en sint nabo: Du slipper ham ikke inn i gangen. For hvis du inviterer ham på kaffe og sveler, kommer han garantert tilbake. Du kan selv bestemme hvilke tanker du slipper inn i gangen.

– Dette høres jo helt sykt ut

Noe av det første pasienter må gjøre på Wilhelmsens uanselige kontor, er å forklare og begrunne det de sier.

– Mye høres greit ut inne i hodet, men når de skal forklare det, ler de og sier «Dette høres jo helt sykt ut», og jeg kan ikke annet enn å være litt enig. Da ler de gjerne godt. Hypokonderne har humor ... Jeg får dem til å tenke igjennom hva de holder på med.

– Hvorfor blir noen hypokondere?

– Man kan høre om et menneske som dør, helt uventet, begynne å tenke at «da kan jo jeg også dø». Eller man kan få det med seg hjemmefra. Hvis man vokser opp med «du må bare være forsiktig», for «her kan alt skje, følg godt med».

– Det er rett og slett også en komponent av arv i dette?

– Det kan det være, både sosial og genetisk arv.

– Fortell litt om den genetiske.

– Noen familier har engstelighet som trekk. Der kan det være litt genetikk i bildet. Men genetikk er ikke det samme som skjebnen. Genetikk er begrensninger og muligheter.

– Hvis man ikke får trygghet og ro i vuggegave, må man kjempe seg til den. Får man trygghet i vuggegave, er man heldig. Men man arver miljø også. Så når folk spør meg «er det arv eller miljø?», så svarer jeg alltid «ja».

Bildevisning

       Foredrag nummer to av tre denne dagen er over. Ingvard Wilhelmsen er pensjonert, men likevel svært aktiv. Da han var 35, opplevde han å bli lam i løpet av åtte timer. I dag er han dårlig til bens, men krykkene har han fordi han nylig har fått operert kneet.
Foredrag nummer to av tre denne dagen er over. Ingvard Wilhelmsen er pensjonert, men likevel svært aktiv. Da han var 35, opplevde han å bli lam i løpet av åtte timer. I dag er han dårlig til bens, men krykkene har han fordi han nylig har fått operert kneet.
Tom A. Kolstad

Selvopptatte hypokondere

– Jeg har hørt om foreldre som om kvelden stryker barna over pannen, så kjenner litt i armhulen – ikke for å si god natt, men for å se om de har feber eller har fått noen lymfeknuter. En pasient gikk med barna til barneklinikken her hver eneste ettermiddag. Men hun ble faktisk bra.

– Du snakker ofte om mødre. Er det flest kvinner som har helseangst?

– Det er flere kvinner enn menn som går i terapi. Men ifølge studier er det mange menn som har helseangst. De er redde for hjertet sitt og sånn. Men de går ikke så lett til terapi. Jeg vet ikke helt hva de gjør. Drikker, kanskje. Andre ting. De er mest opptatt av seg selv.

– Er hypokonderen selvopptatt?

– Ikke i utgangspunktet. Men de blir det. Hvis du skal ta kontroll på død og sykdom, må du følge nøye med på alt som skjer i kroppen. Med en gang du kjenner noe, må du sjekke, kjenne etter og tenke at «Nå skal du snart dø». Det tar mye tid, så det blir ganske selvopptatt.

De fleste blir friske

Er man hypokonder, har man en diagnose. Men man kan ikke bli syk av å være hypokonder, forsikrer Wilhelmsen.

– Sjansene for å få kreft øker ikke hvis du er redd for å få kreft. Men du kan bli deprimert, lei deg og få angst.

– Når er man så bekymret at man er hypokonder?

– Når du ødelegger livet ditt, bruker mye penger på å kjøpe deg frem i køen, ikke får sove, blir hemmet. Det må vare i en viss tid, forskningskriteriet er seks måneder. De fleste går ofte til legen, og kommer raskt tilbake.

– Men de som går til deg, kommer ikke tilbake?

– Nei. Seks-syv av ti pasienter blir friske. De som først blir bra, de blir bra.

– Det er nesten vanskelig å forstå hvordan de som har vært så irrasjonelle, kan bli bra etter to timer?

– De kan hente rasjonaliteten frem igjen. Reattribuere, tenke annerledes ved neste anfall. Hvis du tror på det, er det veldig effektivt. Men du må tro på det. For det er jo litt ulogisk at du har vært så nær døden mange ganger og den aldri har slått til.

Bildevisning

       Rundt én prosent av befolkningen regnes for å være hypokondere. Tallet er ganske konstant i ulike kulturer, sier Ingvard Wilhelmsen. Det finnes lite forskning på området.
Rundt én prosent av befolkningen regnes for å være hypokondere. Tallet er ganske konstant i ulike kulturer, sier Ingvard Wilhelmsen. Det finnes lite forskning på området.
Tom A. Kolstad

Googler seg redde

I dag kan hypokonderne drive det lenger enn før – doktor-shoppe, kjøpe seg frem i køen og ikke minst google seg reddere.

– Googling har endret mye. Pasientene har lest seg mer opp før de kommer, men likevel holder de seg stort sett til vanlig sykdom: hjerte- og karsykdom, slag, kreft, MS eller ALS.

– Hva er beste måte å hjelpe en hypokonder på?

– Det som ikke hjelper, er forsikringer om at de ikke er syke. Da sier jo hypokonderen at «dette vet du jo ingenting om».

Det som virker, er å få henne til å tenke over det hun holder på med. Ikke være sint eller veldig empatisk, men prøve å komme inn på hva hun holder på med. Spørre: «Det virker som om du er ganske opptatt av dette med helse. Er det et problem for deg?» «Er det ikke litt rart at ikke legene finner noe, hvis du er såpass syk?» eller «Hvor mange leger skal du gå til før du slår deg til ro?».

– Rett og slett appellere til god, gammel fornuft? Lett for deg å si ...

– Ja, men gjør det noe at det er lett for meg å si? Det er mye som er lett å si, som er helt sant. Dessuten er det ikke så lett som folk tror, å forenkle. Du får så lite igjen for å bare gå og gruble, eller ligge om natten uten å få sove. Jeg tror ikke det er lurt å være irrasjonell.

– Men litt gøy kan det vel være?

– Ja, hvis det gir deg gode opplevelser. Men hvis kreativiteten brukes til å pønske ut negative ting, da er jeg litt mer skeptisk. Da mener jeg at sunn fornuft og realistisk tenkning er å foretrekke.

«Tenk positivt»-bøkene har sin begrensning

– Noen av Norges mest solgte bøker handler om å «tenke positivt». Hva tenker du om dem?

– At de har sin begrensning. For alt er ikke positivt. Og alt går ikke bra bare fordi du tenker positivt. Ti menn kan lese samme bok og bestemme seg for å vinne et løp, men det er bare én som vinner. Så positiv tenkning driver jeg ikke så veldig mye med. Men ikke negativ heller. Realistisk, på den positive siden, hvis jeg først skal velge. Vi må akseptere at det er veldig mye som vi ikke får kontroll på. Vi blir syke, det kommer til å skje vonde ting i livet vårt. Og det kan du ikke få vekk med positiv tenkning.

– Vi kommer vel for eksempel alle til å dø.

– Sannsynligvis. Spørsmålet er vel hva vi skal bruke tiden frem til vi dør, til. Skal du bruke den tiden til ikke å dø? Eller skal du bruke den fullt ut på livet? sier doktor Wilhelmsen. Han tror det ofte vil være best å bruke tiden til å kose seg og slappe av, ikke kjempe, om man får vite at man har tre måneder igjen av livet.

– Slik som Per Fugelli. Han vil ikke ha mer behandling, bivirkninger og kvalme. Da aksepterer du at det snart er slutt, sier Wilhelmsen.

Bildevisning

       Sosialmedisiner Per Fugelli bestemte nylig at han ikke ønsket mer kreftbehandling. Professor Wilhelmsen forstår valget, og mener generelt at det kan være klokt av dødssyke å bruke tiden de har igjen, til å kose seg, ikke nødvendigvis slåss mot sykdommen og slite med bivirkninger av medisin.
Sosialmedisiner Per Fugelli bestemte nylig at han ikke ønsket mer kreftbehandling. Professor Wilhelmsen forstår valget, og mener generelt at det kan være klokt av dødssyke å bruke tiden de har igjen, til å kose seg, ikke nødvendigvis slåss mot sykdommen og slite med bivirkninger av medisin.
Tom A. Kolstad

– Å overleve er ikke en viljeavgjørelse

– Det fine med kreft er at den ikke blir sur og trekker seg tilbake på grunn av lite oppmerksomhet om du ikke oppdager den med én gang. Det er ikke å oppdage det så tidlig som er cluet. Får vi kreft, så er det typen kreft som er viktigst. Og den får vi ikke velge.

– Hva tenker du om språkbruk som «Han kjempet mot kreften», «Denne kampen skal jeg vinne» når folk blir alvorlig syke?

– Sånn «det går bra med deg, for du er så sterk» når folk får kreft? Jeg er skeptisk. Det er fint at folk kjemper, og det er fint om de vinner, men å overleve kreft er ikke en viljeavgjørelse. Det er hell eller uhell med krefttype.

– Vi skal ha respekt for det, når folk får ekte kreft, at prognosen er innebygget i typen kreft. De som dør, fikk feil type kreft. Man må være forsiktig med å fremstille de som overlever, som helter. For da blir alle de andre antihelter, mislykkede.

– Det som går igjen i mitt resonnement, er at vi ikke får kontroll. Den usikkerheten må vi tåle. Jeg synes det er viktig at den roen vi kan ha i livet, er en valgt ro.

Bildevisning

       Den roen vi kan ha i livet, er en valgt ro, sier Wilhelmsen. – Kongen har veldig gode holdninger, sier Wilhelmsen, som lenge har referert til kong Haralds holdninger til blærekreften han ble rammet av i 2003. – At han er frisk til det motsatte er bevist. Det er det vi kaller «kongeholdningen». Her et eksempel på ubekymret kongepar.
Den roen vi kan ha i livet, er en valgt ro, sier Wilhelmsen. – Kongen har veldig gode holdninger, sier Wilhelmsen, som lenge har referert til kong Haralds holdninger til blærekreften han ble rammet av i 2003. – At han er frisk til det motsatte er bevist. Det er det vi kaller «kongeholdningen». Her et eksempel på ubekymret kongepar.
Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX

Kongen fikk ekte blærekreft

En som har valgt å være rolig, er selveste kong Harald. Doktor Wilhelmsen mener vi alle kunne lære av «kongeholdningen», som han ofte refererer til i møte med pasienter og når han holder foredrag landet rundt.

– Kongen fikk jo ekte blærekreft. Han merket det da han pisset blod. Først ble han livredd, men så ringte han legen sin, og så opererte han bort blæren.

– En stund etter ble han spurt av VG om han ikke var redd for tilbakefall. Han svarte at han for det første ikke lenger har blære, og for det andre at han har den holdningen at han er frisk til det motsatte er bevist. Dét er det vi kaller «kongeholdningen». Når jeg forteller hypokonderne om dette, sier mange: «akkurat det motsatte av meg», ler Wilhelmsen.

I vår måtte han ut og kjøpe ny, mørk dress. Kongen hadde nemlig fått med seg at holdningene hans var brukt både på Hypokonderklinikken og i Wilhelmsens foredrag, og sendte Wilhelmsen en invitasjon til audiens på Slottet. De to hadde «en hyggelig prat», der Kongen blant annet kommenterte Wilhelmsens dårlige ben med at «Det er i alle fall bedre å eldes nedenfra».

Nok et eksempel på kongens gode holdning, konstaterer Wilhelmsen. Han mener fokuset på alternative behandlinger i sosiale medier skaper for høye forventninger om at man må klare alt.

– At vi nesten skal bli udødelige. Og det blir man ikke. Men hvis du ikke røyker og holder deg i form, så har du gjort ditt. Og da behøver du ikke være så redd lenger.

– Som gruppe kan joggere leve lenger, men trolig ikke mye lenger enn den tiden de bruker på å jogge. Uansett skal du være klar over at de årene du får ekstra, får du helt på slutten av livet. Så de årene er kanskje litt oppskrytt. Så du bør i alle fall like å jogge.

– Apropos angst: Mange av oss er fryktelig engstelige for terror. Hva gjør vi med dét?

– Det har jeg tenkt en del på. Men sjansen for at du, eller jeg, eller hvem som helst, skal omkomme i et terrorangrep, er jo så liten at vi ikke kan fatte det engang. Mikroskopisk. Da får vi forholde oss til dét. Kongen ble også spurt om han var redd for terror. Til det svarte han at han sov godt om natten, så han i alle fall vil være uthvilt om det smeller.

– Mest sannsynlig dør vi vel uansett av kreft?

– Infeksjoner. Det er dét som tar flest. Folk blir gamle, vet du. Og da dør de av pneumonier. Så kommer hjertet. Kreft tar ikke så mange.

– Hva er det viktigste du har lært på disse årene?

– Å respektere folks valg. De må velge selv. Jeg tar det ikke personlig om de ikke blir bra. Det er ikke ulovlig å være hypokonder. Men jeg vil ikke anbefale det.

widget-list