Debatten raser om Norge tar i bruk metoder som ligger i gråsonen når det gjelder å få sine utøvere klar til konkurranser.

Det benyttes saltvann, men også Atrovent, som er astmamedisin som hindrer dannelse av slim, for å løse opp slimpropper og hjelpe aktive som sliter med luftveiene selv om de ikke er diagnostisert med astma.

— Vi har ingenting å skjule, sier både Petter Olberg, som er lege for allrounderne på herresiden, og Ellen Moen, lege for sprintherrene.

— Astmamedisin er i utgangspunktet forbeholdt de som har en diagnose, men det hender i noen tilfeller at vi foreslår milde medisiner hvis utøverne har symptomer som sterk hoste, harking, mye slimdannelse og tungpustet, uten at astma er diagnostisert. Og i de tilfellene vil vi som regel anbefale astmautredning i etterkant, sier Moen.

Hun er lege på Olympiatoppen, og har vært laglege i langrenn i ti år.

Olberg er spesialist i allmennmedisin, og jobber med øre, nese, hals på St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Eksperter Aftenposten har snakket med avviser at et slikt middel skal virke preventivt. Tar de feil?

— Jeg tror ikke at vanlige folk skjønner at alle som driver med toppidrett trener vanvittig mye, og er ekstremt godt forberedt. Hvis de bare er litt under pari, er det ikke noe poeng å starte. De må være 100 prosent friske for å kunne yte 100 prosent. Noen utøvere får etter mange års med pusting i kald og tørr luft, irriterte luftveier. Vi har utviklet en undersøkelse hos lungespesialist for å finne ut om de har astma. Andre kan få irriterte luftveier av luftforurensning. I noen spesielle tilfeller bruker vi midler for å løse opp dette. Det kan være saltvann eller Atrovent. Det siste er egentlig mer kolsmedisin enn en astmamedisin, som fjerner slim fra luftveier, sier 41-åringen fra Trondheim.

Kan virke rart

— Forstår du at folk utenfor miljøet kan stusse litt over bruk av astmamedisin på denne måten?

— Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Vi vet ganske mye om at det ikke er prestasjonsfremmende. Det vi gjør er å få folk opp til nullnivå, ikke til plussnivå, sier Olberg. Moen legger til:

— Ja, jeg kan forstå at folk som ikke har innsikt i hvordan toppidretten driver i detalj, kan synes at dette virker rart.

Ellen Moen, her sammen med Martin Johnsrud Sundby, synes ikke det er betenkellig å bruke astmamedisin overfor andre utøvere som ikke har diagnosen.
NTB Scanpix

Hun forteller at slik bruk av astmamedisin foregår i en kort periode, for å forebygge at utøverne skal bli verre og for å hjelpe dem etter et renn. — Synes du det er betenkelig å bruke astmamedisin overfor utøvere som ikke har diagnosen?

— Nei, det er ingen kjente bivirkninger vi er engstelige for. Dette er ikke noe systematisk bruk av slik medisin. Vurderingen gis i hvert enkelt tilfelle, basert på symptomer og plager, sier Moen.

- Kjenner du til andre utholdenhetsidretter som bruker mild astmamedisin på denne måten?

— Ja, det skjer i noen grad på toppnivå i andre idretter der man utsetter seg for store luftveisbelastninger. Men all medisin skal være forordnet av lege på individuell basis.

Allrounder Sveen støtter legene

Simen Sveen, som var på allroundlandslaget de to siste sesongene, men står utenfor denne vinteren, studerer medisin på fjerde året.

— Hvis man driver med utholdenhetsidrett vinterstid, som betyr å presse seg i kulden, så vil man være et eller annet sted på skalaen der man beveger seg mot astma. Tanken bak å bruke saltvann og mild astmamedisin er at det skal være preventivt. Men det er viktig å presisere at det ikke er preparater som står på dopinglisten på noen måte, sier han.

- Men eksperter sier at det ikke har noen virkning?

— I toppidretten blir medisin anvendt på en litt annen måte enn i den generelle befolkning, fordi vi fordi vi presser kroppen vår så mye og utsetter den for stor belastning. Det skal mindre stil for at vi i blir syke, ikke minst får luftveisproblemer. Jeg kan ta et banalt eksempel. Hvis et «vanlig menneske» får vondt i kneet, går man på jobb og avventer å gå til lege. Vi kan ikke vente på at det skal gå over, men blir undersøkt med det samme. Og da kan det også hende at man går inn i kneet for å undersøke nærmere.

Får et feil inntrykk

Pål Golberg (26), mangeårig langrennsløper, har hatt astma fra han var liten.

— Med hånden på hjertet må jeg si at jeg ikke har hørt om dette, at noen som ikke trenger det, skulle få astmamedisin. Men jeg er selvsagt opptatt av at alle ting skal komme frem i lyset. Jeg frykter at folk som bare leser overskrifter, vil tro at det foregår noe ulovlig. Det er uheldig, sier utøveren som har vært i systemet siden 2008. Nå trener han for seg selv i alpene, i forberedelsene til ny sesong.

Andrew Musgrave fra Skottland er langrennsløper som bor i Trondheim.

  • Jeg kjenner ikke til at noen løpere er gitt astmamedisin uten å ha behov for det, og heller ikke noen som er presset til å ta slik medisin. Derfor stiller jeg meg litt undrende her, sier landslagsløperen